Rebel Governance in the Middle East: The role of kinship groups in the sociopolitical organization of insurgent proto-states.

Dette prosjektet har hatt som mål å undersøke sosiopolitisk organisering i opprørskontrollerte områder i Midtøsten. Hovedspørsmålene i prosjektet har vært: Hvordan påvirker opprørsgrupper og slektskapsgrupper hverandre i styring av områder opprørsgrupper tar kontroll over? Hva påvirker relasjonen og maktforholdet og hvordan blir sivile i opprørskontrollerte områder påvirket av kompromisser, konfrontasjon og forhandling mellom innkommende opprørsgrupper og eksisterende lokale (slektskaps-) grupper? Følgende cases har vært undersøkt: det kurdiske styret i Rojava, Syria, IS i Irak, PLO i leirer på Vestbredden og Libanon, og Hamas styret i Gaza. Prosjektet har funnet at stat-stamme relasjonen er dynamisk: Når stater er svake eller kollapser søker store deler av befolkningen i Midtøsten trygghet i sine slektskapsgrupper. Tribalisme (sterk slektskapstilhørighet og ideologi) er slik sett et moderne fenomen som vokser fram som resultat av politisk konflikt, snarere enn at statssvekkelse er et resultat av tribalisme. Prosjektet har funnet at styrking av lokale klan- og stammegrupper både kan generere økt lokal konflikt som følge av interne konflikter mellom klaner eller stammegrupper, men også lokal ro og orden gjennom utbredelsen av stammelov. Prosjektet har funnet at forholdet til lokale stammegruppene er viktig for suksessen til opprørsstyrene. Opprørsstyrer som har en pragmatisk holdning og tilpasser seg lokal moral og kulturelle forhold unngår intern uro og slektskapsgrupper som ser sitt snitt til å alliere seg med eksterne aktører mot styrene. Styrer som IS (Irak) som ønsker internasjonal rekruttering gjennom ideologisk baserte styre, uavhengig av brutalitet mot lokalbefolkningen, undergraver tillit og legimitet blant den innfødte sivilbefolkningen. Lokal konflikt med slektskapsgrupper undergravde IS over tid, til forskjell fra styrene i Gaza og Rojava (Syria) med en mer pragmatisk lokal tilnærming. Et fellestrekk for ulike opprørstyrer er at kvinners rolle er viktig som symbol, men på ulike måter. Både for sekulære (kurderne), med likestilling, for islamistene (Hamas) med forsøk på å skape en ny islamsk kvinnemodell, og jihadistene (IS) med streng kjønssegregering, ble kvinnerollen definerende for opprørsstyrenes ideologiske prosjekt. Kvinner ble i alle tilfellene trofeer for de ulike ideologiske prosjektene. Prosjektet har funnet at tradisjonell lov, stammelov, er av stor betydning i områdene med svekket statsmakt, som parallelt system for lov og rett og konfliktløsning også etter at opprørsgruppen har tatt makten. Selv om prinsippet om kollektivt ansvar bryter med moderne rettsprinsipper har systemet stor tillit i konfliktområder.

Prosjektet har oppnådd sin primære målsetting. Undersøkelser har blitt utført for hver av casene skissert i prosjektbeskrivelsen med unntak av Waziristan/Taliban i Qandahar. Resultater har blitt formidlet på konferanser, gjennom mediaoppslag og en omfattende vitenskapelig produksjon. Sekundære målsettinger. Prosjektet har bidratt til å etablere et nytt studiefelt gjennom konferansepresentasjoner, vitenskapelig produksjon. En indikasjon er tilbakemeldinger fra enkelte fagfeller som ønsker at artikler skal forankres i litteratur om opprørsstyrer fordi, angivelig, fagfeltet som sådan ikke eksisterer. Prosjektet har bidratt til å etablere IKOS som et verdensledende fagmiljø på temaet. Ambisjonen om en klar tverrfaglig profil har blitt gjennomført. Om internasjonalt samarbeid har et gjesteopphold ved Det amerikanske universitetet i Beirut blitt gjennomført, samt at et langvarig samarbeid om gjennomføring av survey i Gaza har blitt gjennomført.

This project combines anthropological (kinship) and social science (conflict studies) perspectives in the study of rebel governance and its sociopolitical organization. Its point of departure is the observation that in rebel-held areas with a civilian population , kinship groups will probably be among the most important societal forces. Hence, the rebel proto-state will be shaped by processes of negotiation between kinship groups and the insurgents. The overall research question in this project is: How do rebel governments and kinship groups shape and influences one another? Drawing upon a comparative qualitative case study approach, the project explores patterns of rebel-kinship group interaction in Rojava, Gaza, ISIS in Raqqa and Mosul, Taliban in Qandahar, and a fifth case to be determined (a post-doctoral position). The RebelGov-project focuses on governance issues in which rebel and kinship group practices overlap, and especially where and when the new rebel authority encroaches upon the traditional authority spheres of kinship groups. Three specific empirical areas will be explored: The administration of justice, including courts, police and dispute adjudication; taxation and access to, and financing of, public service provision; and family autonomy and gender policies, including marriage practices. The project has developed tentative hypotheses about variation of kinship group adaptation to rebel rule, the impact of competition over sources of revenues, rebel recruitment as a factor in intra-kinship group conflicts and gender issues and finally, the impact of variation in transnational resource mobilization on rebel rule.