2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Helse- og omsorgsdep

Medisin og helsefag

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Landbruks- og fiskerifag

Vestland

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Troms - Romsa - Tromssa

Akershus

Buskerud

Agder

Innlandet

Nordland - Nordlánnda

Rogaland

Telemark

Østfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

Næringsliv

Helseforetak

UoH-sektor

Instituttsektor

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Velferd og utdanning

Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Polen

Sverige

Koordinerings- og støtteaktivitet

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Digitalisering og bruk av IKT

Bransjer og næringer

FNs Bærekraftsmål

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Responsible Research & Innovation

Anvendt forskning

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Velferd

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Enhanced X(cross)-disciplinary Community-driven Imaging Technologies for Earth and Environmental material research

The EXCITE² Network is revolutionizing Earth and environmental material science research by consolidating a critical mass of 18 research facilities in 12 European and associated partner countries into a unified infrastructure and providing transnational access to advanced imaging technologies. This enables scientists to decipher complex processes within Earth materials at scales from nanometres to hundreds of centimetres, gaining unparalleled insight into the chemical and physical processes that govern, among others, environmental toxicity and its impact on human health, critical metal extraction for renewable energies, and the utilisation of Earth materials as long-term storage for climate-altering gases. The consortium fosters knowledge-sharing and talent attraction, bolstering the problem-solving capacity of the European Research Area. Moreover, EXCITE² is driving interdisciplinary collaboration and cross-fertilisation across academic institutions, scientific disciplines, and industry, propelling Europe towards a sustainable future. The initiative offers dedicated training programmes to a new generation of researchers within the European open science landscape, paired with access to world-class imaging facilities and expertise for problem-solving research and innovation. EXCITE² is introducing innovative service developments, such as artificial intelligence and leading-edge imaging experiments, to increase the user's problem-solving capacity. In addition, the consortium is implementing customised project valorisation strategies to maximize the impact of research outcomes in academia, society, and the economy. Citizen science projects allow the public to participate directly within the EXCITE² Network, contributing to solving EU challenges. As such, EXCITE² is paving the way towards a sustainable future, driving scientific excellence, and creating positive societal impact.

Smart and Sustainable Host UniverCities: leveraging city-university interactions to further the twin green and digital transition

SUNSET aims to develop innovative research and training capacity around city-university interactions driving the EU’s green and digital transition. This twin transition is a defining element of the current EU policy agenda towards achieving climate neutrality and sustainable growth. The European Commission considers cities to be frontrunners in this transition agenda, but their transformational capacity and resilience crucially depends on the presence of agile and high-performing urban innovation ecosystems. SUNSET brings together (1) prominent researchers working in diverse geographical and disciplinary settings at leading universities (N=6) with (2) partners (N=16) from city governments (often participating in the Cities Mission to achieve climate neutrality by 2030), innovation companies, research institutes and civil society organizations to analyze and foster the performance of these urban innovation ecosystems: drawing on a purposeful range of interdisciplinary, international, and intersectoral exchanges, the Doctoral Network will investigate whether and how universities can successfully become key drivers of the twin transition in cities via their role as innovation partners, the implementation of campus living labs, and as architects of decision-making in governance ecosystems. Through a tailored combination of network-wide training events and academic and non-academic secondments, the SUNSET Doctoral Network will train a new generation of researchers to become future urban innovation ecosystem leaders in the pursuit of the twin green and digital transition. The findings will lead to practical guidelines regarding the design and implementation of living labs for university and city management, tailored strategies to foster more inclusive and diverse urban ecosystems, and diverse forms of scientific outreach and dissemination.

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

Research Infrastructure Services for Renewable Energy

The European Green Deal aims to transform the EU into a modern, resource-efficient and competitive economy with zero net greenhouse gas emissions by 2050. To achieve more efficient, competitive and cost-effective energy systems and devices, RISEnergy fosters a European ecosystem of industry, research organizations and funding agencies aimed at developing novel energy technologies and concepts. RISEnergy brings together a consortium of 69 beneficiaries from 23 countries: ERIC institutions, technology institutes, universities and industrial partners, to jointly improve the economic performance of technologies. Members of the European Energy Research Alliance are establishing the core European ecosystem. The main objectives of RISEnergy are: 1.) enable research and innovation to increase energy efficiency and reduce the cost of energy technologies to foster wider use of renewables into energy systems through proactive innovation management having single entry point with tailor-made access roads for academics, industry, and SMEs, and advising RI providers, all acces Users, and policy makers on LCA, ICT development and networking issues; 2.) provide efficient transnational access (TNA) to facilities to support renewable energy technologies and systems: Provide more than 2,500 days of access to major European and international world-leading analytical facilities; 3.) reach out to all stakeholders performing research along the value chain, from materials and technology development to applications in the eight most relevant fields of PV, CSP/STE , hydrogen, biofuels, offshore wind, ocean energy, integrated grids, and energy storage, research infrastructure providers and policy makers; 4.) provide comprehensive services of unprecedented quality: new cross-RI services, a single entry point, tailor-made access roads for academia industry, and SMEs with a particular focus on scientists from research fields in which the use of research infrastructures is not yet established.


Cooperation and AgReements enhancing Global interOperability for Aerosol, Cloud and Trace gas research infrastructures

The goal of CARGO-ACT is to deliver a clear roadmap for sustainable global cooperation between key
ground-based aerosol, cloud and trace gas research infrastructures, each having invested in infrastructure and services to support their observing networks with a long-term perspective, with a view to consolidating into a sustainable global research infrastructure in the future. There is a strong desire for global integration from the research community, including weather, climate, and air quality monitoring and modelling, 
and in particular from space agencies, since global networks of ground-based observations are an essential component complementing Earth Observation from space, providing calibration and validation of the remote sensing information collected by current and future satellite missions. The integration of the current ground-based networks, which may have different interests and priorities, requires cooperation and agreements at the global level, including engagement with relevant stakeholders. Their service provision is not limited to data services, but includes access to the measurement facilities, reference instruments, reference standards and laboratories, all of which are topics to be assessed in CARGO-ACT.  

The specific objectives of CARGO-ACT are to, develop sustainable partnerships and decision making processes with relevant partners, demonstrate the benefits of converging interoperability and standards to stakeholders and the global research community, establish the mechanisms for providing  international access to distributed research infrastructures and develop a roadmap for upscaling towards an integrated global research infrastructure for aerosol, cloud and trace gases.


Contextualized pathways to reduce housing inequalities in the green and digital transition.

The project Reducing housing inequalities in the green and digital transition (ReHousIn) is committed to better understand the impacts of recent crises on housing inequalities across different European regions, especially with regard to the implementation of the green transition launched by the EU. The overall aim is to explore the mechanisms affecting the (re)production of housing inequalities under recent crisis conditions, and the impacts of the EU induced green transition in different national contexts and along different degrees of urbanisation. Based on a contextualized and comparative understanding of the mechanisms (re)producing housing inequalities, ReHousIn inquiries into multi-level pathways and inclusive local housing initiatives to spark innovative EU, national and local policy solutions towards inclusionary and quality housing, mitigating the possible negative impacts of the EU induced green transition. It conducts a comparative, multi-level analysis in 9 European countries – Austria, France, Hungary, Italy, Norway, Poland, Spain, Switzerland, United Kingdom – focusing on attractive metropolitan regions, middle-sized cities and rural areas by means of a mixed-method project design. A quantitative data analysis on recent trends in housing inequalities and their relation to crises across different levels of urbanization will provide the framework for 27 local cases studies in which the impact of multi-level trajectories of housing-system, welfare regimes and environmental policy instrumentations on the (re)production of local housing inequalities and the emergence of inclusive housing initiatives are analyzed. Based on this, ReHousIn compares mechanisms of differentiation feeding into policy labs, aiming to formulate recommendations on how to tackle negative social externalities related the EU green transition at EU, national and local levels.

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på år

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fylker

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fagområde

Styreformann

Målet med prosjektet er å frembringe et system for enklere administrasjon og drift av returkonteinere. Produktet er tenkt brukt av eiere og operatører av slike konteiner for å optimalisere drift og forenkle opplæring av nye medarbeidere involvert i driften. Systemet vil inkludere sensorer plassert på konteinerne og server programvare som muliggjør integrasjon av mot eksisterende løsninger hos kunden.
Sensorene rapporterer lastenivå og posisjon til databasen. Med bakgrunn i historiske data og den aktuelle restkapasiteten vil systemet planlegge en optimal kjørerute for innhenting/tømming av enhetene. 
Systemet vil resultere i besparelser i form av lavere tidsbruk, kjørelengde og reduserte driftsutgifter.

System for optimalisering av kjørerute

Hovedmål til forprosjektet: å legge grunnlaget for et hovedprosjekt kalt «Målrettet hjernetrening». Regjeringens Nasjonal helse- og sykehusplan har som et viktig mål å bedre kvalitet og pasientsikkerheten med nye tekniske løsninger. Dette prosjektet svarer også til viktige behov i Regjeringens Nasjonal hjernehelsestrategi som fokuserer på hvordan forholdene best kan legge til rette for god hjernehelse gjennom hele livet, sikret gjennom god forskning og innovasjon. Ved mange psykiatriske sykehusavdelinger er direkte teknisk monitorering av pasientens mentale tilstand ikke mulig da det ikke finnes etablerte metoder for dette.

«Målrettet hjernetrening» vil gi sykehusene og psykiatrien et nytt verktøy for bedre å hjelpe pasientene. Forprosjektet bygger på pilotstudier ved Oslo Universitessykehus (OUS) våren 2021 der en fMRI-pilot ved Intervensjonssenteret (IVS) på OUS på friske frivillige var vellykket. Den nyutviklede metoden støttes av viktige vitenskapelige publikasjoner, omfattende prosjektspesifisering via utvalgte ekspertgrupper, og skal lede til utarbeidelse av detaljert plan for gjennomføring av hovedprosjektet. 

Fokus i forprosjektet er utdyping av behov og kartlegging av måleparametre for beslutningsstøtte, fokus på gevinstmål, utredning av krav mht. personvern og regulatoriske forhold, utrede tekniske forutsetninger og kritiske tekniske egenskaper inklusivt krav mht. integrasjon med lokal teknisk infrastruktur, og utarbeidelse av innspill til forretningsmodell for skalering nasjonalt og globalt, hvor markedsforhold, konkurranseforhold og IPR situasjon, og å underbygge samfunnseffekter inklusiv bærekraft er vesentlig. Forprosjektet er planlagt gjennomført i et samarbeid mellom IVS ved OUS, institutt for psykologi, nevrologi og elektronikk ved UiO, nevropsykiatrisk klinikk ved Sykehuset i Vestfold (SiV), og teknologiselskapet Nordic Neurotech. Partene vil optimalisere løsningen gjennom VR anvendelig i fMRI, MR-signalbehandling, maskinlæring og programmering.

Målrettet hjernetrening – et trygt system for trening av deler av hjernen hemmet i psykiske lidelser; revolusjonerende ny pasientbehandling

Over 240 millioner kirurgiske inngrep foregår verden over hvert år. Det er et vedvarende problem at ca. 30% av pasientene opplever alvorlig eller ekstrem smerte i forbindelse med inngrep. Dårlig behandlede akutte smerter gir økt risiko for komplikasjoner som infeksjoner og hjerteinfarkt, sein rehabilitering, lengre innleggelser og utvikling av kroniske smerter. Det har det siste ti-året blitt publisert mye ny kunnskap på feltet, men det har ikke gitt noen effekt på endring av andelen som opplever høy postoperativ smerte. I en ny artikkel i Anesthesiology i år anbefaler både artikkelforfatterne og en editorial økt fokus på denne manglende effekten og utvikling av pasienttilpassede strategier for perioperativ smertebehandling. Prosjektet møter dette behovet ved å (1) utvikle et produkt for pasientstyrt smerterapportering som vil øke pasientmedvirkning og mestringsevne, (2) etablere forskning på pasientspesifikke og perioperative faktorer som har betydning for smerteopplevelse og mestring, og (3) utvikling av et klinisk tilbakemeldingsverktøy basert på forskningen som muliggjør presise og individspesifikke tiltak for å redusere postoperativ smerte. Leveransene fra prosjektet går under ny forordning om medisinsk utstyr og hovedprosjektet vil ha som et mål å integrere utvikling, kvalitetssikring og klinisk forskning for godkjenning etter dette regelverket.

Prosjektet skal bygge videre på et pågående innovasjonsprosjekt i Helse Førde der en innovativ løsning for digitalisering av pasientrapportert smerte og automatisering av journaldokumentasjon blir utviklet (painpad®). 

I forprosjektet skal det etableres et konsortium ledet av Helse Førde der både næring og forskning er med. Mål er å skrive en felles søknad om et hovedprosjekt der det skal utvikles nye løsninger og etableres forskning som vil gi ny kunnskap på feltet. Det vil ha nyskapende effekt for helsetjenesteutvikling, samhandling mellom pasient og helsetjeneste og presisjonsbehandling av postoperative smerter.

Presisjonsbehandling av postoperativ smerte gjennom digitalisert pasientmedvirkning og kartlegging

Prosjektsammendrag: Målet for «Digital poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge (Digital BUP)» er å øke tilgangen på psykiske helsetjenester for barn og unge. I Norge har 7 % prosent av undersøkte barn i barneskolealder symptomer forenlig med en psykisk lidelse (Wichstrøm et al., 2012). Hvert år behandles ca. 5 % i BUP (Suren et al., 2018). Tilgjengelige helsetjenester er et sentralt virkemiddel for å redusere byrden og konsekvensene av psykiske lidelser hos barn og unge. I tråd med Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (Prop. 121 S (2018–2019) og Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 (Meld. St. 7 (2019-2020) vil vi i forsknings- og innovasjonsprosjektet «Digital BUP» utvikle, evaluere og ta i bruk digitale helsetjenester for barn, unge og deres foresatte. 

Utvikle: Vi vil sammen med sluttbrukerne utvikle en digital BUP som har tre tilbud: Åpen nettressurs med informasjon om psykisk helse og behandlingstilbudet på den digitale BUP’en;  Veiledet internettbehandling til barn og unge med rett til psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten; Nettbaserte kurs og veiledning til foresatte som har barn og unge som har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Evaluere: Vi vil evaluere de digitale helsetjenestene i kliniske studier i tråd med beste praksis. Hver digitale tjeneste skal som minimum ha gjennomgått en randomisert kontrollert studie. 

Ta i bruk (implementere): Vi vil ta i bruk digitale psykiske helsetjenestene som blir evaluert som effektive i en digital poliklinikk.

Digital poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge

Formålet med forprosjektet «Tett På: en sekundærforebyggende digital helsetjeneste rettet mot ressurspersoner rundt sårbare barn og unge i alder 0-12 år.» vil være å kartlegge nåværende økosystem; Hva er dagens brukerreise når ressurspersoner rundt et barn tar kontakt med helsevesenet? Hvordan kan vi møte de som er tett på sårbare barn og unge, og gi dem det de trenger, når de trenger det, der de er? Ved å gjennomføre en innsiktsfase, vil søkekonsortiet kunne utforske mulighetsrommet her; Hva trenger pårørende og nøkkelpersoner rundt et barn i sitt «førstehjelpsskrin»? Hvordan kan man forbedre dagens brukerreise, og samtidig nå de vi ikke når i dag? 

Prosjektet ønsker å belyse om:  

• Sekundærforebygging med fokus på tidlig kontakt og intervensjon, gjennom normalisering av utfordringer, og inkludering av en per nå uutnyttet ressurs (ressurspersoner), vil kunne resultere i kortere behandlingsforløp, reduserte utfordringer og færre innleggelser for barn og unge i et langtidsperspektiv. 

• Kompetanseheving gjennom tverrfaglige kurs i den brukerdrevne innovasjonsmetodikken Design Thinking (DT) kan øke behovsdrevet innovasjon, øke eierskap i helse- og brukerorganisasjoner, og slik bidra til utvikling av bærekraftige produkt/tjenester (inkl. hovedprodukt) og forenkle implementering.

• Utvikling og bruk av syntetisk data (ikke -sporbare konstruerte data som genereres av maskinlæringsmodell) kan øke leveransen av målrettede produkter/tjenester gjennom økt brukerinnsikt.   

Innsiktsarbeidet hittil avdekker at det mangler et lavterskeltilbud til pårørende og nøkkelpersoner som gir informasjon, praktiske verktøy og hjelp til å manøvrere i systemet. Det er behov for en tilgjengelig, personlig og målrettet løsning som favner bredt; fra hverdagsutfordringer som søvn, kosthold, fysisk aktivitet, livsmestring, selvfølelse, digital hygiene og sosial samhandling, til et mer komplekst sykdomsbilde med de vanligste psykiske helseutfordringene.

Tett På: en sekundærforebyggende digital helsetjeneste rettet mot ressurspersoner rundt sårbare barn og unge i alder 0-12 år.

Nevrologiske sykdommer er en av de fremste årsakene til funksjonsnedsettelse, hvorav hjerneslag gir flest dødsfall og uførhet. Av rundt 12.000 hjerneslag årlig, blir i overkant av 9000 pasienter behandlet på sykehus. 45% av pasientene som var yrkesaktiv før hjerneslaget, går ut av arbeidsmarkedet. Etter utskrivelse fra sykehus, blir 44,5% av pasientene skrevet ut til eget hjem, med eller uten videre oppfølging der. Pasienter som blir skrevet ut til hjemmet er avhengig av familiens støtte, for å møte deres fysiske og emosjonelle behov. I møte med disse behovene, opplever pasienter og deres pårørende et stort spekter i ulike utfordringer for å tilpasse seg livet etter hjerneslag. Bredden i behov tilsier at det er nødvendig med skreddersydde tilbud og tilpasset pasientenes behov, uavhengig av hvor tilbudet gis. 

Tre vil i forprosjektet vurdert nærmere:
- Helhetlig rehabiliteringsplan: Prosjektet undersøke hvordan pasient selv kan styre sin egen rehabiliteringsprosess, og knyttes sammen med insentiv, det å leve med (se under) og andre relevante verktøy - i en samlet løsning. 
- Logopedi: Det er svært krevende å få tak i tilstrekkelig antall logopeder, og stillinger blir ikke besatt. Vi må derfor tenke nytt rundt logopediske tiltak, og undersøke hvordan denne tjenesten kan tilbys på helt nye måter. 
- Å leve med: Pasient, pårørende og helsepersonell må få god innsikt i og konsekvenser av diagnosen, samt hvordan man kan leve med det. 

Prosjektet skal gjennomføre følgende fase:
Innsiktsfase: Kartlegge økosystem, eksisterende infrastruktur, aktører, og pasient- og pårørendes behov i samarbeid med et tverrfaglig fagmiljø. Metodikk: tjenestedesign og spørreundersøkelser. Avstemme funn mot pågående initiativ.
Teknologisk mulighetsfase: Basert på arbeidspakke 2, skissere hvilke teknologiske muligheter som er aktuelle for å løse behovene.
Sammenstillingsfasen: Sammenstilling av kunnskap, anbefaling og søknad om hovedprosjekt.

Oppfølging etter hjerneslag: Brukerstyrt rehabilitering med fokus på samhandling, logopedi og samliv

Decentralized clinical trials represents the future of clinical trials where technological solutions complement or partly replace on-site visits for the patients. Decentralized trials contribute to sustainability of the health care system, increased patient involvement and broader inclusion of patients to clinical trials as well as re-localization of treatment closer to the patient compared to traditional clinical trials. 
The pilot project applied for here is well founded in the National Health and Hospital Plan 2020-23, the National Plan for Clinical Studies 2021-25 and the hospitals development plans (2035). The clinical studies, and the number of patients included in clinical trials, are expected to be doubled by 2025. To reach these goals, innovative actions must be taken, and implementation of decentralized studies through increased use of technological solutions to execute the trials in Norway will be an important contribution to reach these strategic goals.   
The pilot will result in an interdisciplinary consortium of public and private partners with specialist competence within health, clinical studies and test facilities. The consortium will prepare for a main project to implement decentralized trials and infrastructure for testing eHealth solutions in Norway. User representatives and patient organizations will be central partners of the consortium and involved in the execution of the pilot and the co-creation of the main project.
The suggested pilot and main project will increase Norway’s ability to attract decentralized trials and enable clinical trial participation to a greater part of the inhabitants of Norway, and thus contribute to equality within the health care service, less drop-out and higher quality of the trials and tests. 
In addition, increased competence and international network in this field will be a necessary building block in creating a sustainable ecosystem for commercialization of eHealth solutions under development.

Decent – Decentralized clinical trials in Norway, preparing the ecosystem of clinical studies and eHealth solutions for the future

The socioeconomic effects of morbidity and disability are relevant for the Norwegian society. In this light, there is a need for technologies that support the provision of healthcare services, the execution of activities of daily living (ADL) for elderly and disabled persons, rehabilitation, and personalised health promotion, including training to keep and increase physical fitness across the entire cycle of life. The main project will design, prototype and verify a framework of policies, business models and technological tools (operating system, wearables, cobots) for assistive health technology (AHT), personalised rehabilitation and physiotherapy. The proposed framework requires cross-disciplinarity and cross-sectoral involvement with the aim of increasing the level of independence of citizens, while keeping high quality of welfare schemes, and enabling personalised services. The proposed framework is focused on the application of cobots, haptics, tele-rehabilitation, and assistive tools. This will allow practitioners to take on less work and keep costs under control while still enhancing patients’ activities of daily living (ADL). To accomplish this, the pre-project will incorporate cross-disciplinary expertise from all concerned actors, including (a) patients (patients, next of kin), (b) practitioners (clinicians, non-clinicians, health care facilities and clinical students), (c) third parties (controllers, technologists, administrators, ethics/legal/safety professionals) and (d) technology vendors. The pre-project is expected to produce preliminary research and derivation of ideas for the solution, overall idea formulation and assessment, and a business strategy based on this cross-disciplinary experience. These expected outputs will lead to an application for a main project.

A framework for assistive robotics technology in personalised healthcare (ASSISTANT)

Impatient har som formål å konseptutrede en helhetlig digital løsning som gir sanntidsinformasjon om pasienters helsetilstand, behandlingseffekt og risiko for negativ utvikling, og dermed utgjør en beslutningsstøtte som i dag er fraværende for behandlere og ledere på alle nivå i helsetjenesten. Beslutningsstøtten inkluderer informasjon om pasienters egenrapporterte plager, funksjonsnivå og opplevelse av behandlingen, samt en predikasjon av hvilke pasienter som står i fare for negativ utvikling gjennom bruk av maskinlæring/AI. Denne informasjonen vil gi behandlere og ledere et betydelig bedre beslutningsgrunnlag til å ta kliniske beslutninger med hensyn til pasientbehandling og ressursbruk, og følgelig bidra til økt kvalitet og effektivitet i spesialisthelsetjenesten. Klinikere og pasienter vil få hjelp til å ta informerte valg om behandlingsalternativer og prognoser, og ledere om hvordan de kan organisere tjenestene best mulig. Løsningen utvikles i psykisk helsevern, men kan ha like stor relevans i somatiske helsetjenester. 

Utviklingen vil basere seg på CheckWare sin nye teknologi for digital samhandling mellom pasient og spesialisthelsetjenesten. Denne er allerede innført i Sykehuset Innlandet (SI) og Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS), og innebærer at pasienter allerede melder egenrapporterer PROMs (Patient Reported Outcome data) før, underveis og ved avslutning av behandling i poliklinisk virksomhet for voksne. Likevel blir ikke denne dataen sammenstilt, tilgjengeliggjort eller analysert slik at den fungerer som beslutningsstøtten helsetjenesten har behov for. 

Forprosjektet har følgende som mål å avdekke hvilke behov de viktigste interessentene har i en slik løsning, hva som kreves av teknologisk utvikling, samt om det er et behov for ytterligere kompetanse og samarbeidspartnere. Forprosjektet etableres som et samarbeid mellom CheckWare, Sykehuset Innlandet, Lovisenberg Sykehus og HelseInn

Impatient – effektiv beslutningsstøtte i psykisk helse

Nursing home 2030 is a pre-project to establish the basis for an application to the programme Health Pilot. The aim is to develop a service robot that can contribute to new, sustainable working methods in nursing homes. This is thus an effort to respond to the increase in staffing needs in the healthcare sector, and contribute to a more effective utilisation of the competencies of healthcare personnel.

"Nursing homes 2030" thus intends to present the solution for cost- and functional optimisation of technology in future nursing homes, and most importantly, free up time for staff to provide high quality person-centred healthcare to older people.
This pre-project has a multidisciplinary team, with representatives from both technology, nursing, and psychology, to provide the initial analysis of the current situation in nursing homes, to prepare for a project to Health Pilot, representing the future reference for nursing homes.

The following key factors are required to form a good consortium for the main project:
Competence; The consortium must include the required competence from research and development, industry, and end users to accomplish the project, and all members must be committed to the project.
Finance; The members must have financial power to provide liquidity and cover the in-kind contribution. 
Management; The consortium must have the required experience and project management competence to manage and administrate the project. 
Cooperation; The consortium must invest time to create good relations and open, creative and respectful working conditions.

Nursing Home 2030 - Pre-project for Health Pilot

Bakgrunnen for prosjektet er at Akershus Universitetssykehus (Ahus) og Novartis Norge har et felles ønske om å anvende pasientdata og kunstig intelligens (KI) for å utvikle og tilgjengeliggjøre ny forebyggende helsetjeneste for prediksjon av risiko for hjerte- og karsykdom, samt gi pasient og helsepersonell beslutningsstøtte om forbyggende tiltak som livsstilsendringer og behandlingstiltak.  
Hjerte-kar sykdom er nest viktigste årsak til dødelighet i Norge. De fleste som har hatt en hjerte-kar hendelse får sekundærforebyggende behandling, men ofte er denne behandling ikke optimal. I følge Global Burden of Disease er manglende blodtrykkskontroll den risikofaktor tiltaket som forårsaker mest tap av leveår og livskvalitet i Norge. Vi skiller mellom primærforebygging, som er forebygging før en hjerte-karhendelse som slag eller infarkt har inntruffet, og sekundærforebygging som er etter at man har hatt en hendelse.
Akershus universitetssykehus (Ahus) er et av Norges største akuttsykehus, med et opptaksområde som dekker 10,8 % av befolkningen. Helseforetaket har et solid pasientgrunnlag og er derfor egnet for pilotering av prosjekter med siktemål om kommersialisering nasjonalt og internasjonalt. Ahus har nylig anskaffet plattform for digital hjemmeoppfølging, Dignio Prevent og prosjektet målsetter å benytte mulighetene som ligger i denne plattformen for å utvikle og implementere risikokalkulatorer for primær – og sekundærprofylakse av hjerte - og karsykdommer. 
Formålet med prosjektet er å utvikle og implementere en risikokalkulator med bruk av både pasientrapporterte data og andre relevante datavariabler fra Ahus’ datavarehus, og utforske mulighet for bruk av kunstig intelligens kan tolke EKGer for ytterligere beslutningsstøtte. Prosjektet er ment å gi bedre pasientmedvirkning og økt ansvarliggjøring, i tillegg til bedre oppfølging av pasienten som er i risikosonen for å utvikle hjerte-kar-hendelser (primærprofylakse) ved tidlig intervensjon.

Preventiv helse - bedre bruk av helsedata

Referring to "Nasjonal handlingsplan for kliniske studier", TrialAcc aims to reduce the time associated  with initiating a clinical trial,– a procedure that may take up to 9 months. Once implemented, TrialAcc will benefit patients who will get access to experimental treatments quicker and reduce the workload on clinical staff. TrialAcc will increase the competitiveness of client hospitals in the global race to attract new clinical studies.
Digital Adjuvant have engaged with OUS Utprøvingsenheten, Kreftforeningen and IT specialists from CGI to bring together a unique set of core user, patient and IT/healthtech experience to develop the TrialAcc solution. As a framework, which creates value through building on existing agreement templates and work processes, TrialAcc is well suited for integration with  already existing solutions, such as CTIS, NorCRIN and Transcelerate´s Shared Investigator Platform (SIP). 
In the US, time-reducing software has brought clinical trial initiation down to weeks at selected sites. However, the solutions are expensive and address the needs of a different healthcare system. In Europe, platforms, such as SIP, are widely used in industry-financed trials today, but more rarely in academic trials mainly due to cost. And even though SIP is used by OUS the initiation time is still high (6-9 months).
TrialAcc will be developed in close collaboration with OUS for a public funded healthcare system, and tailored to their needs. A different monetization model will be developed to make it available for both investigator and pharma-initiated trials. TrialAcc should be viewed as an add-on that creates speed not currently offered by other platforms, and with a business  model different from the above mentioned solutions that enables us to offer the solution also to low-budget trials initiated by public research organisations. TrialAcc will offer integrations towards leading platform technologies to ensure a seamless user experience.

Clinical Trial Site Accelerator Software - streamlining trial initiation  making new treatment options available for patients – faster.

I løpet av det neste tiåret forventes det en rask økning i antall nye kreftdiagnoser i befolkningen og et økende antall kreftoverlevere over hele verden. Mange kreftoverlevere opplever betydelige fysiske og psykiske helseutfordringer som  kan forbedres med rehabilitering. Dessverre er henvisning til rehabilitering ofte skjønnsbasert og tilfeldig, noe som kan gi fragmenterte og dårlig koordinerte rehabiliteringstjenester. Det medfører at mange kreftpasienter ikke mottar tilfredsstillende helsehjelp, og at helsetjenestens ressurser ikke utnyttes hensiktsmessig.  

Hovedformålet med hovedprosjektet er å utvikle et unikt og evidensbasert digitalt screeningverktøy (ReScreen) av rehabiliteringsbehovene for kreftpasienter som er basert på opplysninger fra nasjonale registre, tester og pasientrapporterte spørreskjema. ReScreen vil tilby helsetjenesten et bærekraftig digitalt verktøy for klinisk beslutningsstøtte som vil kunne føre til tidlig identifisering av symptomer og funksjonsbegrensinger, hensiktsmessige henvisninger til behandling og reduksjon i kreftmorbiditet. 

Hovedformålet med forprosjektet er å utvikle en sluttrapport som skal gi grundige forutsetninger for søknaden til hovedprosjektet. Dette innebærer å innhente informasjon om nødvendig kompetanse, ressurser, barrierer og sluttbrukers behov for hovedprosjektsøknaden. Den første FoU-utfordringen som prosjektgruppa vil løse er kjennskap til hverandres kompetanse, ressurser, interesser og ansvarsområder gjennom felles arbeidsmøter. Vi vil identifisere innsatsområder og behov for kompetanse og ressurser i verdikjeden fra forskning til produktutvikling og implementering i helsetjenesten. 
Vi vil kartlegge behovet for nye partnerskap og kompetanse og samarbeidsformer med sluttbrukere og brukergrupper.  
Videre vil vi undersøke kvalitetskrav og sikkerhetsaspekter for bruk av kildedata til utvikling av ReScreen. Til slutt vil vi undersøke verdiskapingspotensialet og behovet for ReScreen nasjonalt og internasjonalt.

ReScreen: Digital og evidensbasert beslutningsstøtte for henvisning til og gjennomføring av kreftrehabilitering

Antallet pasienter med behov for dialyse i Norge har mer enn doblet seg de siste årene, og prognosen viser fortsatt vekst. I 2017 ga Helsedirektoratet et styringskrav om at 30 % av pasienter med dialysekrevende nyresvikt skal få tilbud om hjemmebehandling, noe som hittil ikke har vært mulig å innfri.  Sykehusdialyse er ressurskrevende både for pasient og helsevesen, mens hjemmedialyse krever økt teknologisk kompetanse, sykdomsforståelse og trygghet for pasient og hjelpeapparat.  Monitorering av væskebalansen er en svært viktig faktor for å få en optimal hjemmebehandling. 

Re:Balans er et tynt og fleksibelt sensorplaster, utviklet av Mode Sensors AS (MODE), som plasseres på huden over en representativ muskel hvor endringer i vanninnholdet måles kontinuerlig.  Tilrettelegging for hjemmedialyse er en god problemstilling for å utforske nytte, gevinst og sikkerhet rundt en ny tjeneste for medisinsk avstandsoppfølging av væskebalanse. Forprosjektet og hovedprosjektet tar derfor utgangspunkt i pasienter med alvorlig nyresvikt som ønsker å få dialysebehandling hjemme. 

Forprosjektet er nødvendig for å undersøke og sikre at Re:Balans er klinisk nyttig og sikkert, samt økonomisk gunstig. 
I forprosjektet er samarbeidspartnere HNT og MODE. Det er aktuelt å bruke SINTEF for beregning av helseøkonomi. HNT HF har i dag et sterkt tverrfaglig nettverk bestående av partnere i det interregionale norsk-svenske prosjektet VälTel (samarbeidsprosjekt mellom HNT HF og kommunene Levanger, Steinkjer, Værnes, Namsos og i Jämtland/Härjedalen). Landsforeningen for Nyresyke og Transplanterte (LNT) ønskes også inkludert i et hovedprosjekt.

Medisinsk avstandsoppfølging av væskebalanse

I dette prosjektet ynskjer vi å bygge eit nytt og innovativt rehabiliteringstilbod for personar med kronisk funksjonssvikt etter hjerneslag. Det lever rundt 45000 personar i Norge med kroniske funksjonstap som følge av hjerneslag. Funksjontapa kan vere kognitive, motoriske, psykologiske eller ein kombinasjon av desse. HBOT er brukt i ei rekke behandlingar der det er behov for å fremme regenerering av vev, td sårbehandling, nokre former for kreftbehandling og brannskader. Etter eit hjerneslag startar ein prosess der hjernen regenerere øydelagt vev og dei aller fleste slagpasientar opplever ei sterk forbetring dei første vekene etter hjerneslaget. For dei som lever med kronisk funksjonstap, er det behov for metodar for å auke regenereringa slik at ein unngår kronisk funksjonssvikt. Det få tilbod om rehabilitering i denne perioden. HBOT kan stimulere regenerering ved å auke graden av oksygen som er tilgjengeleg i plasma og det er no sterke funn på at HBOT fører til auka grad av regenerering av hjernevev til pasientar i ein kronisk fase etter hjerneslag. For at HBOT skal vere eit realistisk behandlingstilbod, må det vere innanfor visse kostandsrammer og innanfor eit tidsrom som er gjennomførbart på individnivå. Vi ynskjer difor å finne eit godt oppsett for kombinasjonsterapi, der vi kombinerer HBOT med anna form for rehabilitering. Det er gode nevrofysiologiske argument for dette. Vår hypotese er at dette både kan forkorte HBOT-behandling og at det gir eit betre utfall. Prosjektet er eit samarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet, NUI, Helse-Bergen, Bergen kommune, Haraldsplass diakonale sykehus og LHL-hjerneslag og kombinerer brei kompetanse i rehabilitering, medisin, nevrovitskap og hyperbar medisin. Vi har pasientorganisasjon med frå starten av prosjektet og dei vil vere aktive i heile prosessen. Målet vårt er å bygge eit rehabiliteringstilbod som kan implementerast i helse-vesenet, og samarbeidet med både primær- og spesialisthelsetenesten er difor også svært viktig.

Hyperbar oksygenering i rehabilitering etter hjerneslag

Munnhelsens betydning for generell helse blir stadig tydeligere; det er blant annet vist sammenheng mellom dårlig munnhelse og hjerte-karsykdommer, kreft, lungesykdommer, diabetes, Alzheimer og til og med Covid-19. Likevel er det å ivareta munnhelsen lite innarbeidet i norske helseinstitusjoner og det er behov for å øke kompetansen hos helsepersonell. Med stadig flere eldre og for få helsearbeidere er det et stort behov for effektivisering og samhandling rundt bedre helthetlig behandling for den enkelte pasient. Pandemien har vist oss hvordan digitale tjenester kan bidra til å løse disse utfordringene.

Hensikten med forprosjektet er å etablere et konsortium med bred kompetanse som skal legge til rette for at det kan skrives en best mulig hovedsøknad. Videre skal det legges til rette for å identifisere et best mulig utviklingsløp for plattformen. Forprosjektet skal også skaffe innsikt i og forståelse for hvem kunden er og hvordan plattformen skal implementeres. Møter og workshops i konsortiet vil kunne gi muligheter for intensjonsavtaler eller annen forankring og slik koble nye samarbeidspartnere til prosjektet. Planen for hovedprosjektet er å utvikle en digital samhandlingsplattform for å legge et godt grunnlag for at tann- og munnhelse ses på som en viktig del av generell helse. Plattformen skal løse utfordringer rundt samhandling og kunnskapsformidling og samtidig legge til rette for forskning.

Utvikling av digitale helseplattformer er komplisert og kostbart, innebærer krevende implementering og fordrer god forståelse for en sammensatt kundegruppe. Dette er bakgrunnen for at de tre søkerne sammen ønsker å utrede et felles utviklingsprosjekt.

Forprosjekt EgoH– e-plattform for god oral helse

Dagens logistikkløysingar for frakt av biologisk materiale til sjukehusa er ikkje tilfredsstillande, då dei manglar standardisering. Prøvar blir frakta i dels ukontrollerte former, og leveringstida vert påverka av trafikk, vêrforhold og geografiske avstandar. 

Dronar har i mindre grad blitt brukt innan helsetenestene i Noreg, men fleire faktorar tilseier at denne typen transport vil kunne bidra positivt til nemnde logistikk- og kvalitetsutfordringar. Bruk av dronar tillet meir effektiv og påliteleg leveranse, auka sporbarheit, og er mindre sårbar for ytre faktorar.

For at dronetransport skal vere den føretrekte måten å transportere biologisk materiale og legemiddel på frå legekontor i område med utfordrande geografi, må ein vere trygg på at løysinga handterer lange avstandar og krevjande vêrforhold. 

Airlift Solutions AS og Helse Førde er allereie i eit etablert samarbeid, som dannar basen for forprosjekt Pilot Helse. Det etablerte prosjektet har allereie vore gjennom to fasar i eit utvikingsløp, og er no i fase tre. Prosjektet er svært innovativt, då det utviklar ei drone spesialtilpassa føremålet med mål om å kunne fly lange avstandar og handtere alle vind- og vêrforhold. 

Partane utfyllar kvarandre svært godt. Helse Førde har kjennskap til dagens logistikkløysing for frakt av legemiddel og biologisk materiale, samt dei tilhøyrande utfordringane. Airlift Solutions AS har teknisk dronekompetanse og kompetanse tilknytt lovar og reglar i luftfarten, samt tett dialog med Luftfartstilsynet for anskaffing av framtidig naudsynte løyve.

Prosjektet ser no behovet for å sikre god forankring i kommunane for bruk av drone som transportteneste. Hovudmålet for forprosjekt PilotHelse er difor å få på plass brei forankring i kommunane, og å etablere konsortium av offentlege og private aktørar som er rigga til å søke hovudprosjekt.

Dronar for effektivisering av helsenorge

Bakgrunnen for prosjektet er samhandlingsprosjekt “Akuttkjeden i Telemark” 2016-2020. Målet var å styrke den akutte helsetjenesten, og ambisjonen var å skape Norges beste akuttkjede. Prosjektet har styrket kvaliteten og pasientsikkerheten i den akutte helsetjenesten. Samhandlingen og tilliten mellom sykehuset og kommunene har blitt styrket, og prosjektet har positivt omdømme lokalt, regionalt og nasjonalt. Samtidig har prosjektgruppen trukket ut noen innsikter som sentrale, bl.a. at standardisering gir gode pasientforløp og at en sammenhengende informasjonsflyt ville styrket pasientsikkerheten ytterligere. Kombinasjonen av erfaringene og at det nå finnes en elektronisk ambulansejournalløsning gjør det mulig å utvikle en løsning som kan sikre den ønskede digitale samhandling langs hele akuttkjeden. Kvalitetsindikatorer kan utarbeides basert på strukturerte data generert gjennom løsningen. Løsningen vil også inkludere støttesystemer, bl.a. med prosedyrer og handlingsmønstre som kan brukes av alle deltagerne i akuttkjeden. Bliksunds løsninger er designet for å kunne leveres som en skyløsning i Microsoft Azure som kan sikre sømløs digital samhandling. 

Forprosjektet vil kartlegge funksjonelle og tekniske behov for digitalisering av arbeidsprosesser og dokumentasjon som kan bidra til bedre informasjonsdeling og samhandling over forvaltningsnivåer i Akuttkjeden. Utfordringen i forprosjektet vil være knyttet til å få tilgang på all nødvendig informasjon for å kunne spesifisere opp et hovedprosjekt. Dette er forsøkt sikret gjennom et bredt samarbeidskonsortium.

Digital samhandling i akuttkjeden

Bakgrunnen for prosjektet er at Akershus Universitetssykehus (Ahus) og Novartis Norge har et felles ønske om å anvende pasientdata og kunstig intelligens (KI) for å øke kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen av hjertesviktpasienter. 
Det overordnede målet er å utvikle et beslutningsstøtteverktøy (CDSS) for bedre diagnose og behandling av pasienter med hjertesvikt. 
Hjertesvikt er en alvorlig diagnose med dårlig prognose. Opptil halvparten av alle pasienter med hjertesvikt dør innen 5 år etter diagnose. De aller fleste innen det første året. Det betyr at prognosen er dårligere enn for kreft generelt. Det er mange pasienter som ikke får riktig diagnose og som ikke behandles i henhold til retningslinjer. Dette medfører redusert livskvalitet og tapte leveår for pasienten, samt økte kostander for samfunnet som følge av en større belastning for helsevesenet da opptil 30% reinnlegges i løpet av det første året etter diagnosen. Behovet for bedre diagnostikk og behandling i henhold til guidelines er stort. 

Ved å utvikle et CDSS ser vi store gevinster for både pasienter, helsetjenesten, helsepersonell og samfunn:
- økt pasientsikkerhet for en sårbar pasientgruppe, 
- økt effektivitet, bedre kostnadseffektivitet og bedre presisjon i helsetjenesten enn vi har idag, 
- øket tid til pasientnær undersøkelse og kommunikasjon som sikrer diagnostisk presisjon og pasient compliance
- For samfunnet digitalisering og økt kunnskap om KI i helsesektoren og skalerbarhet ved privat-offentlig samarbeid

Hovedprosjektets mål er å utvikle et beslutningsstøtteverkøy for klinikere som kan benytte i behandlingen av hjertesviktpasienter, planlagt gjennomført ved å:
- Gjennomføre proof of technology (PoT) analyse med teknologi fra SAS Institute
- Gjennomføre en valideringsstudie basert på strukturerte data 
- Lage CDSS basert på PoT
- Studie for å validere og legge grunnlag for godkjenning av CDSS til kommersialisering

Hjertesvikt AI – klinisk beslutningsstøtteverktøy

Formålet å etablere en helhetlig tjenestemodell for digital hjemmeoppfølging (DHO) av pasienter på tvers av tjenestenivå. Mesteparten av dagens e-helse er ikke tilrettelagt for at pasienten kan følges opp både fra primær-og spesialisthelsetjeneste i samme system, noe som utfordrer pasientsikkerhet og bærekraft i helsetjenesten. Ut over de nasjonale løsningene som realiseres innenfor DHO, som i hovedsak er knyttet til datalagring og datadeling, så er det et behov for løsninger (ofte kalt lettvektsteknologi) som støtter pasient og helsepersonell i den daglige samhandlingen. Slike nye løsninger må fungere sammen med EPJ/PAS systemer og øvrige systemer for klinisk støtte. I dette prosjektet skal leverandører i tett samarbeid med brukere utvikle helhetsorienterte e-helseløsninger for bruk i helsetjenesten. Sentrale FoU utfordringer blir teknisk integrering av IKT systemer og brukergrensesnitt. I tillegg blir det viktig å undersøke effekter løsningene gir for pasienter, helsepersonell og samfunn.

Samarbeidspartnere i forprosjektet er Nordlandssykehuset, Bodø kommune, Helse Nord IKT, Kunnskapsparken Bodø, DIPS og TietoEVRY. I forprosjektet vil vi definere hovedfokus og pasientgrupper for et hovedprosjekt, og videreutvikle et konsortium bestående av IKT leverandører (EPJ- og 3.parts leverandører av e-helseløsninger), brukere og forskere. I tillegg vil vi kartlegge og involvere samarbeidspartner for fastlege-EPJ, og kompetanser innen personvern, informasjonssikkerhet og pasientsikkerhet. Videre vil vi avklare modell for privat-offentlig samarbeid, arbeidspakker og roller for et hovedprosjekt.

Utvikling av nye e-helseløsninger som kan samhandle på tvers av tjenestenivåer vil være relevant for et internasjonalt marked. Prosjektet vil derfor kunne øke konkurransekraft og vekst i norsk e-helsenæring. Pasient og helsetjenesten vil gjennom bedre teknologi oppnå mulighet for mer samhandling og økt bærekraft i helsetjenesten. Prosjektet svarer på FNs bærekraftsmål nr 3,9,13 og 17.

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

System for optimalisering av kjørerute

Tildelt: kr 39 999

Sammendrag

Budsjettformål:

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Finansieringskilder

Temaer og emner