The SHARing ecONomy - motivations, barriers and effects.

I prosjektet ShareON har vi adressert hvordan delingsløsninger kan utformes for å bidra til en lavkarbonlivsstil. Spesifikt har vi sett på motivasjon og barrierer for å delta i delingsløsninger, og mulige effekter av deling på utslipp og sosiale relasjoner. Vi har benyttet casestudier fra ulike sektorer for å belyse dette: Transport med bildeling i arbeidslivet organisert av Buskerud Fylkeskommune; deling i nabolag; andelslandbruk; deling av hytter i regi av DNT. Vi har også satt casestudiene i sammenheng og vurdert hvilke lærdommer vi kan trekke når det gjelder rollen til deling i omstilling til lavutslippssamfunnet. I tillegg har vi gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse om deling. Under følger en omtale av resultatene for de ulike delene av prosjektet. Spørreundersøkelsen. Overordnet viser tallene at: - «Tradisjonell» deling som arving av klær, deltagelse i bruktmarkeder og lån er nokså utbredt. - Grovt sett oppgis ikke miljø som hovedgrunn for å dele. Folk oppgir i stor grad motstand mot bruk- og kastmentalitet som grunn, som nok delvis fanger opp ressursbegrunnelser. - Mange oppgir at de ikke synes det er så lett å spørre om å få låne ting av andre, til tross for at folk liker å hjelpe andre gjennom å låne ut eller gi videre brukte ting. En slik barriere for deling kan reduseres dersom folk blir gjort oppmerksomme på at veldig mange liker å hjelpe. Casestudiene. Vi har gjennomført fire case-studier av deling: Bildeling. I denne studien har vi sett at: - Bruk av biler i poolen medførte mer samkjøring i arbeidstiden, noe som ga færre reiser og mer tid til uformelle samtaler. Enkelte endret også reisevanene til og fra jobben fra privat bilkjøring til offentlig transport eller sykkel. Erfaringene med elektriske kjøretøy gjør at flere vurdere å kjøpe denne typen biler senere. - Det var i liten grad noen spredningseffekt mellom bruk av delebil i arbeid og privat. - Ordningen kan antas å ha en effekt for å redusere klimautslippene fra arbeidsreiser, men en bred oppslutning er avhengig at dette gjøres attraktivt, kostnadseffektivt og enkelt tilgjengelig. Deling i nabolag. Studien viser at: - Deling mellom naboer og deling som organiseres av velet, utfyller hverandre og fører til økt deling. Vi så også at deling organisert av et vel passer til deling av andre ting enn det vi velger å dele med naboen, og kan lede til økt sosial interaksjon. - Motivasjonen for å dele synes først og fremst å være økonomisk og praktisk begrunnet. - Utslippsgevinstene ved deling av mindre ting som verktøy og også tilhenger er ikke store. Deling av elektriske sykler kan imidlertid ha større positive utslippseffekter ved å erstatte reiser med personbil. Deling i andelslandbruket. I denne studien har vi sett at: - Motivasjonen for å bli andelshaver i stor grad er knyttet til å bruke sin forbrukermakt til å påvirke norsk matproduksjon i en bærekraftig retning. - Det å være andelshaver kan være med å endre hva andelshaveren spiser og hvordan de planlegger måltider. For noen har det også medført andre livsstilsendringer. - En modell med drop-punkt for andeler gir mindre utslipp enn når alle drar til gården for å hente sin andel. Andelshavere som erstatter en del av kjøttkonsumet med grønnsaker, kan senke sitt karbonavtrykk mye. Deling av hytter. Studien viser at: - Normene for hva man gjør på en DNT-hytte og hvordan man etterlater seg hytta til neste gjest avviker fra de eksplisitte reglene som er formulert på oppslag i hytta, noe som kan gjøre det vanskeligere for nye grupper å benytte seg av systemet. - DNT-systemet forutsetter i noen grad kunnskap om norsk friluftstradisjon og forståelse for og tilslutning til de grunnleggende verdiene som DNT-systemet bygger på. - Deling av hytter slik det gjøres gjennom DNT-systemet kan ha vesentlige positive klimaeffekter, men det er avhengig av hvordan det tilrettelegges for bruk og forbruksprofilen til de som bruker hyttene. Ser vi på disse fire casestudiene samlet får vi et bilde av hvordan deling kan bidra til en bærekraftig omstilling. Det er lettere å få effekt av deling dersom man ikke utfordrer de eksisterende systemene og gjeldende verdier- og holdninger. Videre vil man ved å bygge på allerede eksisterende verdier i befolkningen som for eksempel dugnadstradisjonen, kunne utvikle delingsløsninger som kan bidra aktivt i en omstilling til et lavutslippssamfunn. Man må også sørge for at verdier og praksis gjøres kjent for de som er nye brukere av systemet slik at de lett kan tilpasse seg dette. Deling organisert av en kommune eller et vel utfyller også deling mellom kjente/naboer, og andre ting kan også deles i et slikt system.

The interaction between non-profit, commercial, public entities and researchers throughout the project has led to increased awareness of how sharing and the sharing economy can be developed in a sustainable direction. The project has for the user partners and other relevant societal actors: - Provided a greater understanding of different types of sharing schemes related to different exchange systems. Our cases are examples of sharing as a result of redistribution. Such systems complement sharing based on reciprocity. - Increased knowledge on effects of sharing schemes organized by public actors. The literature on car sharing has mainly been focused on private car sharing schemes. - Provided knowledge of the effects of community sharing. By investigating four different cases of community sharing within different consumption domains, we have identified important factors for sharing to take place and for it to be climate friendly.

The aim of this project is to provide recommendations to policy makers, businesses and communities on how sharing schemes could be designed to stimulate low-carbon lifestyles in Norway. There are many studies of the sharing economy. Few, however, have addressed the sharing economy's ability to assist a shift towards a low-carbon emissions society, which is the focus of this project. Further, most of the research on sharing has been concentrated on car sharing. This project expands the scope of studies on the sharing economy by including different sharing schemes within different sectors and compare motivations, barriers and effects across these. The research is focused on Norway to be able to assist policymakers, businesses and communities working with sharing schemes. The project has four parts: 1)A survey addressing if motivations and barriers for participating in sharing schemes vary with social structural factors and value orientations. 2)Case studies within the four largest consumption based carbon emission sectors. Here we address the motivations for and climate impacts of taking part in specific sharing schemes. 3)A comparative case study to investigate if motivations and climate impacts of taking part in sharing schemes vary across consumption domains, and if so how. 4)Recommendations to policy makers, businesses and communities based on the project results. The project is a transdisciplinary cooperation between economists, human geographers, sociologists and practitioners. The project is a KPN with Vestregionen as the financing partner. Professor Juliet Schor (Boston College) and professor Koen Frenken (Utrecht University) are our international partners. They both have a long research record on the sharing economy and will provide their perspectives and experience to the benefit of the project.