Analyzing past and future energy industry contractions: Towards a better understanding of the flip-side of energy transitions

Forbruket av fossile drivstoff må reduseres raskt dersom global oppvarming ikke skal overstige 1.5°C eller 2°C. De fleste klimascenarioene som når 1.5°C-målet forutsetter at kull, det «skitneste» fossile drivstoffet, fases ut fullstendig innen 2050. Er dette mulig? I så fall, hvordan? Contractions bidrar til å svare på disse spørsmålene ved å analysere når og hvorfor fossile drivstoff fases ut og hvordan dette kan sammenlignes med det som kreves for å nå 1.5°C-målet. Nye energikilder har historisk og globalt sett ikke erstattet gamle energikilder ? de har kommet i tillegg. Når vi kikker nærmere på individuelle og land og regioner kan vi imidlertid identifisere 130 tilfeller hvor olje, gass eller kull reduseres med 5% eller mer (sett i forhold til total energiforsyning) over ti år mellom 1960 og 2018. Hurtig reduksjon forekommer sjeldent i store land fordi det er mindre sannsynlig at de økonomiske, geografiske og sosiopolitiske forholdene som vi forbinder med reduksjon forekommer i diversifiserte systemer. Vi finner også at hurtig reduksjon i hovedsak har forekommet i fire sammenhenger: overgang fra kull til kjernekraft mellom 1970 og 1990; overgang fra kull til naturgass mellom 1990 og 2010; kullreduksjon i forbindelse med lav etterspørsel etter elektrisitet og økonomisk resesjon etter Sovjetunionens fall; samt nylig kullreduksjon i rike, industrialiserte land hvor etterspørselen etter elektrisitet har stagnert og fornybar energi har ekspandert. Disse tilfellene av hurtig og planlagt reduksjon danner grunnlag for flere lærdommer. Først, hurtig reduksjon sammenfaller med teknologisk utvikling ? kjernekraft erstattet olje på 1970- og 1980-tallet, naturgass erstattet kull på 1990- og 2000-tallet, og vind- og solkraft erstattet kull på 2000- og 2010-tallet. Teknologisk utvikling kan imidlertid medføre nye «lock-ins», slik Tyskland nå risikerer ved etablering av ny infrastruktur for utnyttelse av flytende naturgass, og dette bør håndteres med omhu. Den andre viktige lærdommen om hurtig reduksjon er at dette ofte sammenfaller med sterke politiske motivasjoner ? slik tilfellet var under 1970- og 1980-tallet med usikker energiforsyning, og slik det er nå med klimaendringene. Flere land har ved COP26 forpliktet seg til å avvikle sin avhengighet til fossile drivstoff, med forbehold om tilstrekkelig internasjonal støtte. Å bruke erfaringer med rettferdig omstilling fra utviklede land, i fremvoksende økonomier og utviklingsland, blir en kritisk politisk utfordring i årene som kommer. Vi har i Contractions utviklet en teoretisk modell som kan bidra til utforming av slik politisk utveksling. Dette leder oss til den tredje lærdommen, at politiske motivasjoner er utilstrekkelige ? dette må akkompagneres med sterk styringskapasitet og gode styresett for implementering av langsiktige politiske tiltak som støtter alternativer og tåler motstand fra berørte parter. I utviklede økonomier, som Tyskland og Canada, har staten vært i stand til å forhandle fram planer for ?Rettferdig omstilling? som kompenserer berørte parter. Hvordan man kan overføre disse planene til framvoksende økonomier og utviklingsland med svakere styringskapasiteter og statlige selskaper er et åpent spørsmål som krever både politiske og vitenskapelige innsatser.

In Contractions, we identified how fast fossil fuels declined historically and how that compares to what is needed to reach the 1.5°C target. These findings can inform more plausible and credible climate stabilization pathways and provide a benchmark for negotiations of coal phase-out. We also analyzed the impacts and drivers of the Powering Past Coal Alliance which we used to show how costs and capacities shape the dynamic feasibility frontier of climate mitigation overtime. This approach is shifting the discussion on feasibility in scientific and policy fora. We also found that while coal workers often oppose energy transitions, overall transitions may offer job opportunities particularly in solar and wind. Our global dataset on energy employment is being used by other researchers. To facilitate policy learning, we developed a framework to diagnose the phase of decline which is being used to compare coping strategies across regions experiencing decline in carbon intensive industries.

Meeting the 2°C climate target requires a massive transformation of energy systems involving both the growth of "new" technologies (e.g. wind power) and phase-out of "old" ones (e.g. use of coal). But closing down energy industries is a painful socio-political process that can lead to job losses, economic difficulties, and political tensions. Even in Germany, with its ambitious climate strategies, attempts to close coal mines are facing public protests. However, much more scientific effort has gone into researching the expansion of new energy technologies than the phase-out of "old" ones. This project closes this research gap by identifying and quantifying historical cases of energy industry contractions as well as their socio-political preconditions and implications. How frequently and under what conditions do energy industries contract? What types of policies make energy industry contractions less painful? We will also quantify contraction rates in future energy scenarios, including those under climate policies. How do these projected rates of contraction compare to historical precedents? Is the required contraction realistic? How can it be made less painful? The project brings together the newly-founded Centre for Climate and Energy Transformations at the University of Bergen and the Energy Program at the International Institute for Applied Systems Analysis (Austria), an internationally leading interdisciplinary group working on energy transitions. The project team brings together the PI's experience of researching the interaction between climate and other energy policies in long-term global scenarios, the Senior Researcher's training in political science and practical experience of working with energy industries, and the post-doc's unique competence of processing large arrays of historic and scenario-based energy-economic data. The project will contribute to an interdisciplinary understanding of energy transitions both theoretically and empirically.