Turkey welfare indicators for improved animal welfare, health and sustainable food production

KALKU-LATOR er et samarbeidsprosjekt mellom NMBU Veterinærhøgskolen og norsk kalkunnæring som skal bidra til mer kunnskap om velferdssituasjonen og velferdsindikatorer hos kalkuner under norske produksjonsforhold, samt identifisere faktorer som bidrar til «godt røkt og stell». Prosjektet bidrar med kunnskap om dyrevelferden hos norske kalkuner, og er dermed et viktig faglig grunnlag for videreutviklingen av næringas Dyrevelferdsprogram for kalkuner. I prosjektet så langt er det publisert 3 vitenskapelige artikler. For å belyse dyrevelferdssituasjonen ute i norske kalkunbesetninger har vi så langt i prosjektet utført velferdsregistreringer ved hjelp av «transect walk» metoden i 20 besetninger, hos både høner og haner ved 11 ukers alder. De vanligste velferdsutfordringene som ble avdekket med denne metoden var dyr med fjørløse områder, og sår på vingene. Deretter kom møkkete dyr og sår på hodet. Vi fant forskjeller mellom haner og høner, der hanene gjennomsnittlig var mer møkkete, oftere hadde sår på gompen og var mer halte sammenlignet med hønene på samme alder. Resultatene er publisert i Poultry Science (2019). Vi har også analysert transect walk resultater hos høner og haner og sett disse i sammenheng med slakteriregistreringer. Dette er for eksempel tråputeskader, hudlesjoner, luftsekkbetennelse, slaktetvekt og kassasjonsårsaker. Slaktedata og besetningsobservasjoner viste godt samsvar for flere av indikatorene, både ved målinger hos høner umiddelbart før slakt (Poultry Science 2020a) og for haner viste det seg at velferdsproblemer oppdaget i flokken ved 11-ukers alder også ble gjenspeilet av slaktedata flere uker senere (Poultry Science 2020b). Videre har vi nå fått tilgang til slaktelister fra "alle" flokker de senere årene for å fremskaffe en oversikt over velferdsstatus basert på slaktedata samt epidemiologisk analyse over risikofaktorer. Dette arbeidet er nå igangsatt. Arbeidet med å undersøke "best practice" faktorer gjennom intervjuer med kalkunprodusenter er i planleggingsfasen, men har blitt forsinket grunnet corona-situasjonen. Vi legger stor vekt på fortløpende formidling til produsenter og næring, og har så langt publisert syv populærvitenskapelige artikler i produsenttidsskriftene Fjørfe og Go-mørning, og har presentert prosjektet på flere produsentmøter. Det ble sendt inn et abstract til en presentasjon på World Poultry Science-konferansen i Paris 2020, men denne er utsatt til 2021 grunnet coronasituasjonen.

-

The Norwegian turkey industry faces challenges related to increasing production efficiency while simultaneously meeting consumer demands for good animal health and welfare. The project TURKEY-LATOR is a response to the Norwegian turkey industrys urgent need for scientific knowledge about turkey welfare as a basis for developing an Animal Welfare Program (AWP). We will use an industry- academia approach to identify turkey welfare challenges, valid, reliable and feasible welfare-indicators and best practice management strategies for better turkey welfare. Welfare challenges will be identified based on investigations of prevalence and risk factors associated with relevant slaughterhouse data (e.g. footpad dermatitis, skin lesions, air sacculitis, carcass characteristics, downgrading and condemnation) and welfare issues on farm as assessed by the transect walk method. Welfare indicators will be chosen based on correlation analysis between transect-walk measures and slaughterhouse data and evaluation of the feasibility and potential for improvement of recordings as a basis for the novel AWP. Focus group discussions will be organized to identify best practice management factors. Focus group discussion will be followed-up with individual interviews in order to elicit individual beliefs and motivational factors associated with turkey welfare. Results will be disseminated through a continuous dialogue with the industrys AWP project group, and to producers, the scientific community, relevant authorities and the common public. If the industry uses the acquired knowledge as basis for an AWP for turkeys and for optimizing management strategies, the reduced incidence of wounds, reduced carcass downgrading and condemnation, and increased carcass quality, will contribute to improved animal welfare, increased sustainability, production efficiency and economy in the Norwegian turkey production.