Land fragmentation in agriculture - causes, consequences and measures (LANDFRAG)

Forskningsprosjektet Landfrag har gått ut på å få oversikt over arealfragmenteringen i jordbruket, hvordan bønder og eiere opplever denne og hva som kan være aktuelle tiltak. Spredt fordeling av areal er et fenomen som stadig flere bønder opplever etter hvert som driftsenhetene blir større. Det er imidlertid ikke åpenbart hvordan problemet oppleves og hvilke tiltak som egner seg. Prosjektet har forsøkt å finne ut av dette gjennom tverrfaglig forskning. Prosjektet har gitt resultater i form av økt og mer presis kunnskap om fenomenet arealfragmentering og metoder og verktøy for å engasjere bønder, eiere, rådgiving og myndigheter. Åtte lokale studieområder utvalgt i samråd med fylkesmennene (per 2017) som var partnere på prosjektet har stått sentralt i prosjektet. 1) Det har vært arbeidet med å sammenstille kartinformasjon knyttet til studieområdene basert på arealressurskart (AR5), eiendomsinformasjon (matrikkel), data om driftsenheter (fra Produsentregisteret), og opplysninger om veisystemer. Dette har gitt lett tilgjengelig informasjon om hvordan arealer som drives av ulike driftsenheter fordeler seg i et lokalt område. Kartene har gitt mulighet for å simulere scenarioer hvor arealer hypotetisk omfordeles mellom driftsenheter. Kart har vist seg å fungere svært godt på lokale møter for bønder og eiere for å illustrere problemet. Utvikling og bruk av kart er beskrevet i rapporten: Stokstad, G., Heggem, E. S. F., & Krøgli, S. O. (2020). Datakilder og metoder for analyse og illustrasjon av arealfragmentering i jordbruket. Rapport 6(125) 2020. Ås: Norsk institutt for bioøkonomi. 2) På grunnlag av kartene har det blitt laget modeller for å illustrere økonomiske og klimamessige effekter av arealbytte lokalt mellom bruk. Modellene krever at en tar stilling til betingelser om areal, transportkostnader, eierforhold og jordkvalitet. Modellen har vært testet ut på to lokale studieområder. Basert på beregningene kan en anta at arealbytte ville gitt innsparinger i transportkostnader tilsvarende 650 millioner kroner årlig. Beregningene er publisert i artikkelen: Mittenzwei, K. (2020). Arealbytte og transport langs vei i jordbruket. Kart og Plan (4/2020). I prosjektet er det også laget en Excel-basert transportkalkyle for grovfôr og gjødselspredning for bruk på gårdsnivå, tilgjengelig under https://driftsgranskingane.nibio.no . 3) I prosjektet har en undersøkt hvordan bønder og eiere opplever arealfragmentering. Et viktig funn er at fire av ti bønder opplever arealfragmentering som et problem. Særlig gjelder dette for bønder som har mer enn 2 km transportavstand til arealene og leier fra to eller flere jordeiere. Studien er beskrevet i: Forbord, M., & Zahl-Thanem, A. (2019). Bønders opplevelse av spredte jordbruksarealer. Resultater fra en spørreundersøkelse. Rapport nr. 1/2019. Trondheim: Ruralis. Den andre studien ble basert på intervjuer blant bønder og eiere. Andelen leiejord øker i jordbruket, og jordleie foregår lokalt geografisk avgrenset av transportavstander for avling og utstyr. Bønder opplever usikkerhet og økte kostnader som det største problemet med leie. For jordeiere er det viktig at jorda holdes i hevd, drifta er skikkelig og at det er god leiepris. Funn og anbefalinger er beskrevet i rapporten: Stræte, E. P. (2020). Jordleie - bonde og jordeier i samspill i et marked. Rapport 5/20. Trondheim: Ruralis. 4) Det ble i samarbeid med lokale aktører arrangert lokale møter i de åtte studieområdene. Hensikten med møtene var flerdelt. Dels var det å prøve ut hvordan en gjennom semistrukturerte opplegg kan skape lokalt engasjement rundt temaet arealfragmentering. En annen hensikt var gjennom dialog å få innsikt i hvordan bønder og eiere opplever fenomenet. Et tredje formål var å få mer klarhet i hvilke aktører som kan bistå med råd. En erfaring er at det å forberede, koordinere og gjennomføre, samt evaluere slike møter er arbeidskrevende, men gir unik innsikt i hva som skal til for å skape hensiktsmessige arenaer og prosesser. Mht. bistand var regional avdeling i Norsk Landbruksrådgiving og kommunal landbruksforvaltning aktivt engasjert i mange av studieområdene. Erfaringene fra de lokale møtene og opplegg for lokale prosesser er bl.a. beskrevet i ressursheftet fra prosjektet: Forbord, M., & Vinge, H. (red.). (2020). Endret jordbruk - spredte arealer. Et ressurshefte fra forskningsprosjektet Landfrag. Trondheim: Ruralis. 5) Formidling fra prosjektet ble høyt prioritert. Koronapandemien ga muligheter for å prøve ut alternative formidlingsformer. I samarbeid med et kommunikasjonsbyrå ble det laget en konseptuell plattform for formidlingen og koordinert presentasjon i media og på sosiale plattformer. De tre viktigste resultatene var: Animasjonsfilm som på 60 sekunder viser de sentrale elementene i arealfragmentering, sluttkonferansen på Teams 12. november 2020 med rundt 150 deltakere, og ressursheftet, alt dette gratis tilgjengelig på https://landfrag.no/.

Outcomes The project has through local and national meetings, a conference, movie, reports, chronicles, lectures, and a project home page engaged users concerning the question of land fragmentation; farmers, land owners, advisory services, agricultural authorities, and organisations. This has led to increased knowledge about aspects of land fragmentation and awareness of appropriate tools. Through research and development activities the project has produced scientific results documented in articles, reports, and a tool. Impacts Changes in the longer term that can be expected due to the project are: 1) the interest and attention to the topic of land fragmentation and its consequences will be spread to a wider set of actors in the agricultural community, and 2) through the trans disciplinary research collaboration and the publications from the project, a knowledge and network foundation is led for further progress in studies of land fragmentation nationally and internationally.

Voluntary organization can be a way to reduce undesirable land fragmentation in agriculture. However, there are some unclarified issues, such as farmers' attitudes, organization of projects, professional support and design of solutions. The project will clarify this through testing and research in collaboration with local actors and advisors in selected parts of the country. Fragmentation is a crucial issue since suitable farmland is vital for food security, domestic production of feed, value creation and sustainability - main goals in the agricultural policy. However, scarce land availability and small field sizes mean that farm expansion is often accompanied by increased land fragmentation. Consequently, gains due to increased economies of scale may be compromised through rising costs of transportation and more difficult field management. Existing measures to tackle this issue involve market exchange of rental land and state regulation, but have not significantly improved the situation. New approaches are urgently required, as concluded by a recent task force reviewing land use in agriculture (Landbruksdirektoratet, 2015). Based on insights from European research projects, one promising approach is voluntary organization among farmers. This requires technical support (maps, economic calculations) and societal expertise. The proposed project will explore alternative solutions in cooperation with local stakeholders. The project has four R&D work packages (WPs): 1) measuring fields and distances from maps and farm data, 2) economic and sustainability assessments, 3) farmers' and owners' experiences and possibilities, and 4) testing and evaluating intervention processes in selected study areas. Dissemination and administration are organized in two separate WPs. The main part of the research will take place in eight case areas in the participating counties. The study areas will be decided early on in the project in close cooperation with the partners.