A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY

Gjennom et treårig forskningsprosjekt har Havforskningsinstituttet (HI) i samarbeid med NINA, Akvaplan-niva, NMBU og Nordlandsforskning, og internasjonale partnere utviklet metoder for å kvantifisere uttaket av fisk og øke kunnskapen om sosioøkonomiske aspekter ved det marine rekreasjonsfisket (MRF) i Norge. Vi har testet de vanligste metodene for kartlegging av MRF brukt internasjonalt, som telefonintervjuer, digitale spørreskjemaer, fangstdagbøker på papir og web, og intervjuer av fritids- og turistfiskere i felt. MRF består av to hovedkomponenter: (1) fritidsfiske i sjø utført av fastboende, og (2) turistfiske der utenlandske eller norske turister fisker fra et turistfiskefiskeanlegg, hytte, eller et annet oppholdssted borte fra hjemstedet. Det er utfordrende å skaffe kunnskap om MRF i norge siden fisket foregår langs hele kysten, hele året, og med en rekke ulike redskaper. I tillegg foreligger det ikke noe register over alle fiskere, med unntak av hummerfisket. Når det gjelder turistfiske så har Fiskeridirektoratet imidlertid etablert et register over fisketuristbedrifter som dekker størstedelen av det organiserte turistfisket. For å kartlegge fritidsfiske gjennomførte Opinion AS en nasjonal telefonundersøkelse for prosjektet. Et stratifisert tilfeldig utvalg på nærmere 40,000 personer (16 år +) fra folkeregisteret ble oppringt. Totalt ble rundt 7500 intervju gjennomført, og rundt 300 fritidsfiskere rapporterte data for sine fangster gjennom 12 måneder via dagbok. I tillegg gjennomførte vi feltundersøkelser over 12 måneder for å kartlegge MRF i Troms, Hordaland, og Oslofjorden. Totalt ble over 1000 personer i aktivt fiske intervjuet i felt. Vi gjennomførte også en spørreundersøkelse via web til bosatte i Norge rekruttert i telefon- og feltundersøkelsene for å kartlegge de sosioøkonomiske dimensjoner ved MRF. I tillegg utførte vi en utvalgsundersøkelse av turistfisket i Troms og Hordaland basert på bedriftsregisteret, samt en nasjonal undersøkelse av hummerfisket basert på påmeldingsregister. Våre undersøkelser viser at fisketurister som bor på registrerte turistfiskebedrifter i Troms og Hordaland står for rundt halvparten av fangstene med stang og snøre i MRF. I Oslofjorden er det lite turistfiske sammenlignet fritidsfiske av fastboende. Undersøkelsene viser også at fastboende fritidsfiskere står for en vesentlig innsats av fiske med stående redskap, som garn, ruser, og teiner, særlig i Hordaland og Oslofjorden. Utenlandske fisketurister har ikke lov til å anvende faststående redskap. I Nord-Norge domineres fangstene tatt av turister og fastboende som fisket med håndholdte redskap fra båt av artene torsk og sei, mens makrell og sei dominerer fangstene i Sør-Norge. En stor andel av fangsten tatt i stangfiske blir sluppet ut igjen, men utslippsandelen varierer med art. Våre beregninger viser fastboende og fisketurister som fisker med stang, snøre eller juksa fra båt kan stå for landinger på rundt 2000 tonn torsk i Troms alene. Fangst med faststående redskap som teiner, line, og garn kommer i tillegg. I Troms ble 252 tonn torsk levert av fritidsfiskere på mottaksanlegg i 2019. Våre resultater indikerer altså at den årlige torskekvoten på 7000 tonn som er avsatt til fritids-, ungdoms- og turistfiske nord for 62? ikke dekker totalfangsten i disse segmentene.Våre undersøkelser bekreftet at MRF er en viktig friluftslivsaktivitet i Norge. Deltakere i MRF er veldig forskjellige med hensyn til interesse, ferdigheter og fiskemetoder. Andelen kvinner som deltar i MFR er høyere enn for andre former for fritidsfiske i Norge (laksefiske etc.). MRF tiltrekker seg også mange personer som er fastboende i Norge, men som opprinnelig kommer fra andre land. Fritidsfiske bidrar med en rekke goder til de som deltar, i første rekke naturopplevelse, avkobling og sosialt samvær med familie og venner, men også fangstrelaterte aspekter som matforsyning, ivaretagelse av fiske- og mattradisjoner og spenning. Våre undersøkelser viser at fritidsfiskere generelt har lite kunnskap om gjeldende bestemmelser, som for eksempel minstemål for arter som torsk og sjøørret. De fleste som fisker langs kysten av Sør- og Østlandet er bekymret over situasjonen for kysttorsk, og et flertall av disse er positive til regelverket for torskevern som myndighetene har innført i Oslofjorden. Fiskernes manglende kunnskap om gjeldende regler for fritidsfiske er en betydelig utfordring som fiskerimyndighetene må ta på alvor ved innføring av nye reguleringer. Dette tverrfaglige prosjektet har bidratt til økt kunnskap om MRF i Norge, og gir grunnlag for å etablere fremtidige tidsserier på fangster tatt i MRF. Slik kunnskap og framtidig kartlegging er viktig for en bærekraftig forvaltning av ressursene. Resultatene fra prosjektet fyller også en del kunnskapshull om de sosioøkonomiske dimensjonene ved MRF i Norge. Dette er viktig fordi aktiviteten representerer viktige økosystemtjenester og bidrar til verdiskaping og sysselsetting i distriktene.

Dette tverrfaglige prosjektet har bidratt til økt kunnskap om MRF i Norge, og gir grunnlag for å etablere fremtidige tidsserier på fangster tatt i MRF. Slik kunnskap og framtidig kartlegging er viktig for en bærekraftig forvaltning av ressursene. Resultatene fra prosjektet fyller også en del kunnskapshull om de sosioøkonomiske dimensjonene ved MRF i Norge. Dette er viktig fordi aktiviteten representerer viktige økosystemtjenester og bidrar til verdiskaping og sysselsetting i distriktene.

The marine recreational fisheries (MRF) in Norway are an important part of the blue economy, creating jobs all over Norway, but may threaten the sustainability of coastal fish stocks. Norwegian MRF are poorly studied and there is an urgent need for science-based knowledge. Resource managers presently lack information to evaluate MRF' (including tourist fisheries) economic importance and impact on fish stocks relative to other potentially conflicting coastal activities such as commercial fisheries and aquaculture. We aim to provide knowledge about the extent and development of MRF in Norway (domestic and foreign fishers), as well as of the cultural and provisioning ecosystem services provided by the sector. The Norwegian MRF are open access and do not require a fishing license, and there is neither a comprehensive registry database of recreational fishers nor a complete registry of recreational boats available. The Norwegian telephone registry provides excellent coverage of the domestic population (age 16 and older) and will be used as sampling frame for a telephone-diary survey to characterize this segment of MRF, but will not cover non-resident fishers. On-site surveys will be required for non-resident marine recreational fishers and to collect biological data. This is challenging because MRF are widely spread out in time and space and the heterogeneous population of fishers cannot be representatively sampled (and intercepted in person) from a finite list of access-points along the coast. We will develop a framework for a cost-effective probability-based survey sampling approach that can minimize biases and provide robust national estimates of recreational effort, catches, and the ecosystem services provided from MRF in Norway. This will include innovative statistical methods that combine complementary probabilistic survey methods. The project aims to provide guidelines of sampling efforts to reliably quantify and characterize Norway's diverse and extensive MRF.