QualityCalf - Improved health, welfare and profitability in a sustainable calf production

Drøvtyggere utnytter norskprodusert fôr og beiteområder i inn- og utmark som ikke er egnet for alternativ matproduksjon. De spiller derfor en viktig rolle i vår nasjonale selvforsyning. Mesteparten av norsk storfekjøttproduksjon skjer på dyr fra mjølkeproduksjonsbruk. Selv om dyrehelsen generelt sett er meget god i Norge, brukes det en del antibiotika ved behandling av infeksjoner hos kalv. QualityCalf-prosjektet undersøkte bedre metoder for fôring og stell av kalver. Målet er at kalver får en god start i livet, og at de utnytter fôret godt og vokser raskt, har økt motstandskraft mot infeksjoner og holder seg friske både som kalv og voksent dyr. Friske kalver har bedre velferd og de krever mindre arbeid og ressurser for å nå slaktemoden alder, eller bli mjølkeku. Prosjektet ble ledet av Veterinærinstituttet og ble finansiert av FFL/JA med økonomisk støtte fra Tine SA, Fylkesmannens landbruksavdeling i fire fjellkommuner og Norgesfôr. I tillegg samarbeidet prosjektet med fagpersoner i Mattilsynet, deLaval og Nortura, og forskere ved NMBU og University of British Colombia i Canada. Tidlig inntak av nok råmjølk av god kvalitet er essensielt for kalvens motstandskraft mot infeksjoner de første leveukene, hvor kalvedødeligheten er høyest. Prosjektet fant at mer enn 70 % av kyrne hadde et lavere nivå av immunstoffer (immunglobulin G, IgG) i råmjølka enn de 50 g/L som internasjonalt er satt som grensen for god kvalitet. Det var svært stor variasjon mellom kyr, men også mellom gårder. Innholdet var lavest om vinteren og hos kyr i 2. laktasjon. Betydning av andre forhold ved kua som sintidens lengde, jurhelse og energibalanse vil bli publisert seinere. Visuell vurdering av råmjølkskvalitet er vanskelig, men det finnes utstyr som måler dette indirekte, på gården. Vi sammenliknet verdier målt med et Brix refraktometer med analyser av IgG fra laboratoriet, og fant gode korrelasjoner. En Brix-verdi på minst 23 tyder på god kvalitet. Selv om et noe lavere innhold av IgG i råmjølk til en viss grad kan kompenseres for ved at kalven drikker mer, fant vi at dårlig råmjølkskvalitet hos kua var den eneste faktoren som kunne forklare et for lavt nivå av IgG i blodet hos kalvene, i hvert fall i vår statistiske modell. Omkring 1/3 av kalvene viste seg å ha tatt opp mindre IgG enn det som internasjonalt anses som tilstrekkelig (10 g/L i serum). Det er nyttig om bonden selv kan identifisere kalver med for lave nivåer av IgG og gi dem ekstra oppfølging og stell. Vi undersøkte derfor hvorvidt IgG målt i kalvens spytt med refraktometer kan erstatte blodprøve, som må tas av veterinær. Vi fant godt samsvar mellom spytt og serum når det gjaldt de høyere nivåene, men det trengs mer utviklingsarbeid før en spytt-test kan identifisere kalver som har fått i seg for lite immunstoffer. Prosjektet kartla kalvestellet slik det praktiseres i 508 tilfeldig utvalgte mjølkebesetninger, i et samarbeid med Mattilsynet. På 60 % av gårdene fikk kalver mindre mjølk enn næringens anbefalinger fra 2015 på 8 liter per døgn. Det vanligste var å gi 7 L/d, men noen ga betydelig mindre. Litt under halvparten av gårdene benyttet mjølkeerstatning, da vanligvis fra to ukers alder. De fleste kalver ble flyttet til fellesbinge før 3 ukers alder, noe som er positivt for dyras mentale og fysiske utvikling. Informasjon om kalvestell, Mattilsynets tilsynsresultater og kukontrolldata ble slått sammen og analysert. Vi fant bare to faktorer som hver for seg ga signifikant høyere risiko for kalvedødelighet: At kalven ikke har fri tilgang på drikkevann (noe som ble registrert i 16 % av besetningene) og at det var registrert sjukdomsbehandling hos kalvene. I kontrollerte forsøk ble betydning av porsjonsstørrelse, drikkehastighet og mjølkas temperatur på fordøyelsesfysiologien undersøkt. Mjølk bør ikke havne i vomma på grunn av risiko for fordøyelsesproblemer. Vi hadde allerede vist at kalver som drikker kroppsvarm mjølk via en smokk, kunne drikke meget store porsjoner (opp mot 7 liter) uten at noe mjølk endte opp i vomma. Myten om at kalver kun kan få 2-3 liter mjølk per måltid var dermed tilbakevist. Praktiske hensyn, som merarbeid med ekstra fôringer, står dermed ikke i veien for at kalver kan gis mer mjølk. Heller ikke lav temperatur på mjølka og/eller rask drikkehastighet gjorde at mjølk havnet i vomma, men har andre ulemper som redusert inntak, at kalven blir kald, og at sugebehovet ikke tilfredsstilles. Det ble gjennomført et forsøk med en ny metode for avvenning av kalver på sterk mjølkefôring (12 L/d). Hastigheten på nedtrappingen tilpasses til den enkelte kalv, og hypotesen var at dette gir en mer sømløs overgang til fast føde. Forsøket ble dessverre mislykket på grunn av diverse utfordringer underveis. Totalt sett har QualityCalf generert resultater av stor praktisk nytte. De fleste resultatene er publisert vitenskapelig og formidlet til brukergrupper. Takket være tett kontakt med næringen er mye av kunnskapen allerede implementert i rådgivingstjenesten.

Prosjektet har ført til økt oppmerksomhet om viktigheten av godt kalvestell generelt og råmelkskvalitet og økt melkemengde spesielt. Vi har påvist en meget stor variasjon i innholdet av immunglobulin G i råmelk, og har avdekket noen årsaksfaktorer. Variasjonen i kvalitet bør hensynstas på den enkelte gård. Vi har tilbakevist myten om at kalver bare kan gis små porsjoner melk, noe som gjør det enklere å øke melkemengden. Fri tilgang til drikkevann er viktig også for spedkalver, og mangel på dette økte risikoen for kalvedød. Gjennom hyppig formidling til brukere (bønder og veterinærer) og tett samarbeid med næringsaktører og deres veiledningstjenester håper vi at prosjektet vil føre til mer robuste kalver, som holder seg friske og har god velferd, noe som også bidrar til en bedre ressursutnyttelse og økt selvforsyningsgrad av storfekjøtt. Postdoc-opplæringen i prosjektet har vært meget vellykket og vil være av stor nytte for Veterinærinstituttet og kommende forskning innen dyrevelferd.

The QualityCalf project will investigate the relationship between feeding management strategies and their effects on calf health, welfare and production, with the aim of providing science-based recommendations for a sustainable calf production. The project will provide new knowledge on how to improve colostrum quality, milk feeding management and weaning of calves, building on two recent PhD theses on calf welfare from our research group. The Norwegian Parliament states that national self-sufficiency of food production is a political goal. There is a significant market undersupply of domestic beef, covered by import. Enhanced nutrition and management in order to decrease calf mortality and increase the number of quality calves that reaches slaughter weight, has been emphasized in order to increase the domestic beef volume. However, more knowledge about colostrum quality and calf feeding strategies is needed before this potential can be harvested. Thus, the QualityCalf project will evaluate the importance of different on-farm factors on colostrum quality in Norwegian dairy herds (WP1); and investigate management routines in 500 Norwegian dairy herds to evaluate the association between milk feeding routines and herd level indicators of calf health and welfare (WP2a). Risk factors associated with feeding dairy calves high milk allowances will also be investigated (WP2b). Finally, the project will evaluate if individualized concentrate-dependent weaning makes the transition from milk to solid feed smoother compared to traditional weaning in NRF calves (WP3). The project will produce results that are practically applicable for farmers and advisory services, and communication of the results to end-users is highly prioritized. The project will provide an important basis for recommendations for the industry, ensuring high standards of animal health and welfare, better economic output and the development of a sustainable and increased production of beef as well as milk.