Understanding the international CONtext for Norways low-emission EConomy Transition (CONNECT)

Norges klimapolitikk påvirkes av internasjonal klimapolitikk. Det internasjonale klimaregimet, spesielt Kyotoprotokollen og EU, har gjort det mulig for Norge å følge en internasjonal kostnadseffektivitets-tilnærming i klimapolitikken. Virkemidler som retter seg mot store deler av den nasjonale økonomien, som kvotehandel, har dominert. I det nye klimaregimet under Parisavtalen (PA) har det blitt mer fokus på nasjonale utslippskutt, og noen sentrale prinsipper om global kostnadseffektivitet har havnet mer i bakgrunnen. Det nye internasjonale klimaregimet markerer dermed et skifte til en mer nasjonalt orientert, sektorspesifikk tilnærming til klimapolitikk. Dette skiftet vil få konsekvenser for norsk klimapolitikk i årene framover. CONNECTs hovedproblemstilling var: Hvordan vil det pågående skiftet i internasjonal klimapolitikk endre betingelsene for Norges skifte mot en lavutslippsøkonomi? Tilnærmingene "internasjonal kostnadseffektivitet" og "nasjonal sektor-spesifikk" har blitt brukt som analytiske tilnærminger for å utforske klimapolitiske beslutningsprosesser på tre nivåer: internasjonalt, EU-nivå, og nasjonalt nivå. Kunnskapen fra FNs klimapanel har stor innvirkning på hvordan klimasaken formes og hvordan vi forholder oss til den. Klimapanelets arbeid med karbonbudsjetter har spilt viktige roller i så måte, også for PA fra 2015. Høsten 2018 ble panelets spesialrapport om 1.5 grader lagt frem, og i 2021 og 2022 ble delrapportene til klimapanelets sjette hovedrapport ferdigstilt. Rapportene, og kanskje spesielt 1.5- rapporten, har bidratt til diskusjoner om forsterkede målsetninger i FNs klimakonvensjon, i EU, i Norge og mange andre land. PA og den tilhørende regelboka danner de internasjonale rammene for klimapolitikken i uoverskuelig fremtid. EU forsterket i 2020 sitt bidrag til PA og skal kutte minimum netto 55% av klimagassutslippene innen 2030 sammenliknet med 1990-nivå, og ha netto-null utslipp i 2050. Green Deal (EUGD) skisserer det politiske rammeverket for omstillingen frem mot 2050, og den tilhørende politikkpakken Fit for 55 (FF55) – som etter planen ferdigstilles i EUs organer i løpet av 2022/2023 – skal sørge for måloppnåelse av for 2030-målene. Også Norge meldte i 2020 inn en forsterket klimaforpliktelse under PA, 50-55% kutt innen 2030 sammenliknet med 1990-nivå. På klimatoppmøtet i 2022 ble forpliktelsen ytterligere styrket, til 55%. Forpliktelsen skal nås i samarbeid med EU. Fra 2019 har Norge sluttet seg til EUs innsatsfordelingsforordning for ikke-kvotepliktig sektor samt arealbruk, og fra 2008 har Norge samarbeidet med EU i kvotepliktig sektor. Med andre ord, per 2022 samarbeider Norge med EU om alle de tre hovedpilarene i EUs klimapolitiske rammeverk. Det finnes fleksibilitetsmekanismer i og mellom alle pilarene i EUs klimapolitiske rammeverk, både nasjonalt og gjennom andre EU-land, men mye tyder på at fleksibilitetsmulighetene kan bli snevret inn i FF55 når den er ferdig forhandlet. Selv om FF55 og EUGD vil uansett vil utgjøre viktige rammebetingelser for Norges klimapolitikk i flere tiår fremover, er det imidlertid ingen automatikk i at Norge vil videreføre klimasamarbeidet med EU i nåværende form når FF55 er ferdig behandlet; det kommer an på hva som blir ansett som EØS-relevant, og hvilke øvrige elementer av disse politikkpakkene Norge vil samarbeide med EU om, og på hvilke vilkår. Stortinget, den sittende regjering og embetsverket vil avgjøre disse spørsmålene. I 2021 kom en klimamelding som viste Solberg-regjeringens forslag til veien mot Norges klimamål. Klimameldingen legger opp til å bruke fleksibilitetsmekanismene i EU «om strengt nødvendig». Hurdalsplattformen fra Støre-regjeringen går lengre, og presiserer at alle kuttene skal tas i Norge, inklusive kvotepliktig sektor. Som et ledd i oppfølgingen av Norges klimamål har regjeringen Støre utarbeidet et nytt styringssystem for klimapolitikken som kalles «grønn bok» og presenteres årlig sammen med statsbudsjettet. Det er imidlertid viktig å merke seg at i motsetning til de foregående klimameldingene resulterte ikke meldingen fra 2021 i at Stortinget vedtok et klimaforlik basert på enighet mellom de fleste politiske partiene. Norges vei til klimamålene er derfor uklar, og vil avhenge av fremtidige beslutninger fattet av Stortinget og regjeringen. Ikke minst gjelder det bruk av evt. fleksibilitetsmekanismer i EU og utlandet for øvrig. I kjølvannet av PA har det politiske trykket for å kutte klimagassutslipp innenlands økt kraftig. Samtidig har Norge valgt å holde alle juridiske sikkerhetsventiler for utslippskutt gjennom internasjonalt samarbeid intakte. Med andre ord kan norsk klimapolitikk i 2022 beskrives som en hybrid av en litt løs nasjonal sektor-spesifikk tilnærming koblet med muligheter for bruk av internasjonale fleksible mekanismer. Hvordan klimapolitikken frem mot 2030 faktisk blir vil fortsatt avhenge både av internasjonale politiske prosesser og fremtidige avgjørelser tatt av norske beslutningstakere.

The project has made significant contributions to the scientific literature on climate governance in the aftermath of the Paris Agreement. Particularly the cross-fertilization between political science, sociology and Science and Technology Studies (STS) has contributed to shaping a new avenue of research. A key output from the project in that regard is the PhD thesis titled “Carbon connections: On the work of making climate change an issue for politics and government” which was defended in November 2022. Outputs from the project are part of the curriculum taught in at least two universities. The project has forged new and interdisciplinary collaboration which so far has resulted in several new research projects financed by diverse research funders, including the Research Council of Norway. Insights, networks and initiatives from the project will thus be further developed. Through these endeavors, the project is expected to leave an academic legacy for years to come. One of the project participants is a member of the secretariat of the official Norwegian “2050 Climate Change Committee” and will through that work continue to disseminate findings from the project towards government policymakers. Two other project participants contributed to the Intergovernmental Panel on Climate Change Working Group 3 report on climate mitigation, which will continue to be disseminated and impact climate policy. The regular interaction between the project group and the Parliamentary Standing Committee on Energy and the Environment has contributed to more knowledge-based climate policy processes in Norway. An indication of the mutual usefulness of the close interaction between the project team and the Standing Committee is that the cooperation has been extended through a new research project granted by the Research Council of Norway which will last until 2026. Dissemination has been an integral part of the project, as shown by the high number of dissemination activities and outputs, in media, towards university students, for users in both the public and private sector, as well as a several events every year at the political meeting place Arendalsuka. The project organised a final seminar online with more than 180 registered participants, summing up key findings from the project. The seminar was recorded and made available online together with the presentations: https://www.ciens.no/arrangement/ciens-frokostseminar-fra-paris-og-brussel-til-norge-hva-betyr-endringene-i-internasjonal-klimapolitikk-for-norsk-klimaomstilling/

Changes in international climate policy strongly influence Norway's climate governance. The Paris Agreement and Norwegian participation in the EU 2030 effort-sharing agreement marks a significant shift in the international context for Norwegian climate governance. CONNECT asks: How will ongoing shifts in international climate policy change the conditions for Norway's transition to a low-emissions economy? We will develop a novel cross-disciplinary research approach, combining political science and science-technology studies and aim to make notable contributions to the emerging research agenda on climate governance. Importantly, we will facilitate a continuous dialogue with policy makers in a reference group of political advisors from political parties in the Norwegian Parliament. CONNECT will provide policymakers with insights into - How the framework Paris Agreement will develop into more detailed rules and procedures for global climate cooperation and national policy approaches in the years leading up to 2018. - How international climate policy changes influence EU climate policies in the period from 2015 to 2018, and the consequences for EU-level decision-making processes. - How changes in the international context impact Norway's climate policy development up to 2018, and what the implications may be for a long-term low-carbon transition in Norway. CONNECT answers directly to the request in the call for research on - "interactions between instruments and measures (including between Norway and the rest of the world)", highlighting approaches to resolving climate mitigation issues globally, at the European level and domestically - "the driving forces behind and consequences of the EU's climate and energy policy" which is a key focus in the project - "put the authorities in a better position to understand and influence EU policy-making in its early stages" by providing insights into what is going on in Brussel