Sustainable transformation to sustainability

God klimapolitikk må gi reelle utslippskutt. Samtidig bør en unngå unødvendige kostnader. I prosjektet undersøker vi viktige elementer i klimapolitikken, og undersøker flere ulike hindringer og utfordringer politikerne står overfor. Én slik utfordring er knyttet til atferdsmessige responser på klimapolitikken. De kan i noen tilfeller være både uforutsigbare og uønskede. Kverndokk m. fl. (2020) undersøker effekten av ulike virkemidler økt elbilandel på andre enn de som kjøper elbilene. Resultatene viser at politikken kan ha uønskede bieffekter. Blant annet kan både subsidier til lavutslippsbiler og andre virkemidler slik som gratis parkering og adgang i kollektivfelt bidra til en økt kjøring med fossile biler. Også voksende motstand mot internasjonal handel, inkludert handel i utslippstillatelser, kan være en utfordring. Hauge m.fl. (2021) undersøker hvordan moral, bakgrunn og risiko kan skape motstand mot internasjonale handelsinstitusjoner. Ved å kombinere resultater fra spørreundersøkelser og eksperimenter konkluderer forfatterne med at fordelingseffekter er en viktig driver for denne motstanden. I Karp og Traeger (2018) undersøker vi hvordan usikkerhet om den teknologiske utviklingen kan påvirke valget mellom to ofte brukte virkemidler: kvotemarkeder og avgifter. Martin Weitzmans artikkel «Prices versus quantities» fra 1974 har vært sentral her. Karp og Traeger viser at den lange tidshorisonten i effekten av utslipp innebærer at Weitzmans rangeringskriterie for kvotesystemer versus avgifter må endres. Hoel (2020) undersøker også markedsbaserte virkemidler i klimapolitikken. Artikkelen viser hvordan optimal bruk av bioenergi i overgangen mot et lavutslippssamfunn kan innebære at bruken først øker i en periode, og deretter reduseres. Hoel viser også hvordan avgifter og subsidier til bruk av bioenergi kan sikre en slik utvikling. I tre ulike artikler undersøker Bård Harstad effekten av ønsket om gjenvalg på politikeres valg i klimapolitkken. Harstad (2020,1) viser at politikere kan ønske å øke investeringer i grønn teknologi for å påvirke fremtidige politikere til å ta grønnere valg. Battaglini og Harstad (2020) finner på den andre siden at både grønne og brune partier kan ønske å forhandle frem svakere internasjonale klimaavtaler fordi det kan øke muligheten for gjenvalg. Til slutt viser Harstad (2020,2) hvordan muligheten for at en naturressurs ? som for eksempel regnskog ? uansett blir utnyttet av fremtidige politikere gjør det mer sannsynlig at dagens politikere utnytter den. Mange miljøproblemer har et element av fellesgoder i seg. Tidligere forskning viser at samarbeid om fellesgoder ofte forvitrer over tid, med mindre samarbeidsvillige personer har mulighet til å samhandle kun med hverandre. Hauge m. fl. (2018) presenterer tre studier, alle økonomiske lab-eksperimenter, som demonstrerer at hvis individer kan velge å være med eller ikke i en gruppe som har forpliktet seg til å gi til et veldedig formål, vil de som velger å være med i gruppene opprettholde samarbeid om fellesgodet over tid. I det lange løp er det klart at vi ikke kan ta ut alle tilgjengelige reserver av fossile brensler. Gjennom en litteraturstudie undersøker Holtsmark (2019) hvordan et land med tilgjengelige olje- og gassressurser bør utforme sin klimapolitikk. I Asheim m. fl. (2019) ser vi også på hvordan en klimaavtale med fokus på kutt i tilbudet av fossile brensler kan være gunstig som et komplement til en etterspørselsavtale slik som Paris-avtalen. Den teknologiske utviklingen er avgjørende for mulighetene til og kostnaden ved å redusere klimautslipp. Dette er tema i Greaker m. fl. (2019), som undersøker hvordan klimapolitikk i et enkeltland som Norge kan påvirke hvilken politikk som føres i resten av verden, og konkluderer med at bidrag til den teknologiske utviklingen er en viktig kanal for påvirkning. Lavutslippssamfunnet krever selvsagt en radikal reduksjon i utslipp i elektrisitetsproduksjonen. Målet i Gaure og Golombek (2020,2) er å undersøke mulighetene i EU for et utslippsfri elektrisitetsproduksjon basert på vind-, vann- og solenergi. Sammen viser artiklene at en slik omlegging er mulig. De illustrerer også hvordan behovet for reserveteknologier og batterikapasitet avhenger av hvor stor grad av handel det er i energi mellom de europeiske landene. Både Aune m. fl. (2020) og Golombek m. fl. (2020) undersøker videre hvordan ulike virkemidler i klimapolitikken påvirker utvikling og bruk av teknologi for karbonfangst og lagring (CCS). Funnene fra denne forskningen indikerer at støtte til utvikling av CCS er viktigere enn støtteordninger rettet mot brukerne av teknologien. Til slutt ser vi også på hvordan den teknologiske utviklingen vil kunne påvirke det europeiske kvotemarkedet (EU ETS). Holtsmark og Midttømme (2021) viser at sammenkobling av land eller regioner i et felles kvotemarked kan bidra til globale utslippskutt gjennom å styrke investering i teknologi.

Prosjektet har bidratt til utarbeidelsen av forskningsartikler av høy kvalitet, som er publisert i høyt rangerte tidsskrifter på flere ulike områder. Fellesnevneren for innholdet i artiklene er at de bidrar til kunnskapsutvikling som er nødvendig på veien mot et bærekraftig lavutslippssamfunn. Flere av artiklene som er utarbeidet i prosjektet beveger seg også ut i randsonen av det som ofte oppfattes som tradisjonell samfunnsøkonomi. Slikt arbeid er med på å utfordre og utvikle økonomifaget i tillegg til å bidra til kunnskapsgrunnlaget og forskningsfronten på de aktuelle fagområdene. Prosjektet har også effekter utover prosjektets deltakere og deres forskning. Først og fremst har prosjektet bidratt til både kunnskap og offentlig diskusjon om klimapolitiske virkemidler både i Norge og internasjonalt.

Effective policies are required if Norway is to reach its ambitious goal of becoming a low-emission society by 2050: Resources have to be directed at green R&D to spur innovations in environmentally-friendly technologies, thereby making it possible for firms and consumers to shift to low-emissions activities. In particular, Norway's substantial extraction of petroleum may have to be reconsidered. This proposal examines some of the key factors necessary to transform Norway to a low-emission society: - Policy choice: Which of the available climate policy options will be chosen and implemented in a democratic society? (Work package 1, task 1.1) - Policy response: Green policies may fail to work as expected if actors respond differently to the policy than anticipated. How may social, psychological and other motivations influence the effects of common policy instruments in the climate field? (Work package 1, task 1.2) - Green technology policy: Most investments in green R&D take place abroad. This suggests that Norway should have a two-sided strategy: push for international agreements that spur green R&D, and also implement domestic instruments to trigger more, and efficient, green R&D. How can an international green R&D agreement be designed, and how should Norway design its green R&D policy? (Work package 2) - The interaction of policies for petroleum extraction and emission abatement: Extraction of Norwegian oil and gas tend to increase emissions of CO2, thereby undermining the goal of a reaching a low-emission society. However, extraction of natural gas may reduce the use of coal and thus contribute to lower global emissions in the short run. On the other hand, extraction of oil and natural gas reduce energy prices, which reduces incentives for investments in green R&D. How should Norway, with its stated goal of becoming a low-emissions society, balance these concerns? (Work package 3).