Local crowdfunding for a low-emission society: Investigating the concept of local climate crowdfunding for Norway

COOLCROWD-prosjektet har utforsket muligheten for å utligne karbonutslipp fra transportering gjennom folkefinansiering av klimatiltak på norske gårdsbruk. Prosjektet har vært en prototypestudie over fire år, som har utforsket bøndenes interesse for å delta i et lokalt folkefinansieringsprogram, og privatpersoners villighet til å betale for mer lokale, folkefinansierte klimatiltak. Prosjektet har også undersøkt det juridiske rammeverket for et lokalt folkefinansieringsprogram av klimatiltak i landbruket i Norge. Et viktig forskningsfunn er at både bønder og privatpersoner foreløpig har nokså begrenset kjennskap til folkefinansiering, Videre varierer effekten av ulike klimatiltak i landbruket og privatpersoner mangler kjennskap til de mest effektive tiltakene, noe som kan redusere villigheten til å folkefinansiere disse. Selv om privatpersoner var den opprinnelige finansier-målgruppen i prosjektet, så viste det seg at bedrifter kan bidra med store ressurser til lokal folkefinansiering. Den juridiske konteksten, samt begrenset kapasitet hos mange aktuelle næringspartnere, gjør det nødvendig å enten etablere en COOLCROWD-organisasjon som mellomledd, for å koble bønder og bidragsytere, eller tilby COOLCROWD som en tjeneste innenfor en eksisterende folkefinansieringsplattform. Næringspartnere fra prosjektet kan ha en aktiv rolle i promotering og markedsføring av konseptet. Prosjektet konkluderer med seks anbefalinger for mulig implementering av et lokalt folkefinanseringssystem. 1.) Det trengs mer kunnskap om folkefinansiering i Norge, spesielt innenfor landbruket. 2.) Ukjente klimatiltak i landbruket må kommuniseres på en forståelig måte til privatpersoner og bedrifter for å skape interesse. 3.) Det trengs mer forskning som undersøker bedriftenes muligheter som bidragsytere. 4.) For å iverksette et lokalt folkefinansieringsprogram trengs det samarbeid med landbruksrådgivingsorganisasjoner for kvalitetssikring av klimaprosjektene og for å få tilgang til data om klimautslipp fra gårdene. 5.) Det kan være nyttig å gjennomføre en pilotstudie for å teste ut konseptet i praksis. 6.) Det må etableres en organisasjon (COOLCROWD AS) for å drifte et lokalt folkefinansieringsprogram eller tilby COOLCROWD-konseptet som en tjeneste innenfor en eksisterende folkefinansieringsplattform. Mer informasjon om COOLCROWD finnes her: https://coolcrowd.no/

-Nytt forskningssamarbeid mellom Ruralis og andre nasjonale og internasjonale partnere -Nytt samarbeid med næringslivet (brukergruppen fra transport-, landbruk-og folkefinansiering). -Prosjektet har bidratt betydelig til mer kunnskap om folkefinansiering generelt, og om bærekraftig folkefinansiering -Boka "Advances in Crowdfunding Research and Practice", hvor COOLCROWD har bidratt med et kapittel, har blitt lastet ned 100.000 ganger siden den ble publisert i 2020. -Prosjektet satt i gang et ERASMUS+ program mellom HVL og TU/e -Internasjonal utveksling av to sentrale forskere i prosjektet -Utveksling av 2 masterstudenter fra TU/e til HVL og skriving av student -og masteroppgave -3 måneders opphold for en masterstudent fra TU/e ved Ruralis -Faglig kompetanseutvikling for en ung kvinnelig forsker, som prosjektleder -Potensiell uttesting av COOLCROWD-prosjektet gjennom et pilotprosjektsøknad til NFR. -Potensiell implementering av COOLCROWD gjennom brukerpartnere i prosjektet

Research on the barriers to climate friendly behavior suggests that behaviors to mitigate climate change are often not undertaken because the impacts of climate change are distant in space and time (Stoknes, 2014, Ryghaug et al. 2011). Thus, local relevancy is the key to communicating climate change issues (CRED, 2009; Stoknes, 2014). COOLCROWD will test the feasibility of a local crowdfunded climate program that works across the transport and agricultural sector. The purpose of COOLCROWD is to assess the potential for a locally crowdfunded system that enables Norwegian farmers to install climate-friendly technologies on their land and Norwegian public to invest in local climate mitigation measures when making use of different modes of transport. By allowing people to fund investment in and interact with local Norwegian providers of the climate reduction measures, crowdfunding offers, in comparison to carbon credits that are distant in space and time, a real possibility of making climate reduction measures directly visible and relevant to their lives. Thus, a well-designed crowdfunding program will increase the transparency, trust and thus overall delivery potential of GHG reduction schemes as part of a mosaic of different approaches. COOLCROWD contributes to Norway's goal to enable a rapid transition towards a low-emission society by 2050 (Meld.St. 13, 2014-2015), particularly the reduction of Norway's emissions of 40% by 2030 including agriculture and transport (Norwegian Government, 2016). Project results will also be relevant to the current legislative work on a new Climate Act in Norway with climate crowdfunding potentially included as a significant mitigation measure. The project will involve an international and interdisciplinary multi-sectoral research team that will strive towards the development of measures for the implementation of a crowdfunded approach in collaboration with relevant stakeholders.