Sustaining the welfare and working life model in a diversified society

Prosjektets mål har vært å (i) undersøke effekter av eksponering for etnisk mangfold på tillit, og (ii) studere hvordan kulturelle faktorer i innvandreres opprinnelsesland påvirker integrasjonen over generasjoner i Norge med særlig fokus på overføring av kjønnsnormer og politisk deltakelse og (iii) evaluere effekter av utvalgte områder av integrasjonspolitikken. Ambisjonen har vært å gi innsikt i mekanismer som påvirker integrasjon av minoriteter og gi politikkrelevante anslag på kausale effekter gjennom å kombinere moderne økonometriske metoder og analyser av data fra store administrative registre, med felt- og laboratorieeksperimenter og surveydata gjennom tverrfaglig samarbeid. I «Ancestry Culture and Female Employment? An Analysis Using Second-Generation Siblings» (European Sociological Review 2017) studeres betydningen av kulturbakgrunn for kvinnelig sysselsetting blant norskfødte med innvandrerbakgrunn i Norge. I registerdata for søsken avdekker studien at kvinner med foreldre fra land der kvinner jobber mindre har en lavere yrkesdeltaking i Norge. Effekten er svakere enn funnet tidligere og artikkelen viser hvordan metoder i tidligere studier svært ofte vil overvurdere effekten av kulturbakgrunn målt ved mønstre i foreldrenes fødeland. I "Ancestry Culture, Assimilation, and Voter Turnout in Two Generations" (Political Behavior 2020), flyttes fokus fra arbeidsmarkedet til deltakelse i valg. Studien finner at grad av kjønnstradisjonalisme i opprinnelseslandet er betydelig korrelert med kjønnsgapet i norsk valgdeltakelse hos foreldrene. Blant etterkommerne som er vokst opp i Norge er denne sammenhengen borte. Disse mønstrene sannsynliggjør at tidlig institusjonell eksponering er viktig for politisk assimilering. I «Culture and Gender Differences in Willingness to Compete» (upublisert) studerer vi hvordan kulturbakgrunn påvirker kjønnsforskjellen i konkurransevilje i et stort og pre-registrert lab-eksperiment. Studien finner mindre kjønnsforskjell i konkurransevilje blant personer med foreldre fra mer likestilte land. Forskjellen er drevet både av menn med foreldre fra mer likestilte land konkurrerte mindre, og av kvinner med foreldre fra samme bakgrunn konkurrerte mer. "Trust, Ethnic Diversity, and Personal Contact: A Field Experiment " (Journal of Public Economics 2019) studerer hvordan nærkontakt med etniske minoriteter påvirker tillit. Studien er basert på felteksperiment i det norske forsvaret der soldatene ble tilfeldig plassert i rom med ulikt innslag av medsoldater med minoritetsbakgrunn. Nærkontakt med minoriteter økte tilliten til innvandrere i et insentivert tillitsspill. "How Settlement Locations and Local Networks Influence Immigrant Political Integration"(American Journal of Political Science 2020) undersøker effekter av nabolag i valgdeltakelsen blant flyktninger. Ved hjelp av norske administrative registerdata utnyttes variasjon i plassering av flyktninger for å vurdere konsekvensene av bosetting i ulike nabolag. Forskjellen i valgdeltakelse mellom flyktninger som opprinnelig ble plassert i forskjellige nabolag, er stor. Våre funn tyder på at tidlig eksponering for politisk engasjerte naboer og jevnaldrende innvandreres valgdeltakelse er viktig på lang sikt. «Økende inntektssegregering i norske storbyer?» (Tidsskrift for boligforskning 2020), kartlegger bosettingsmønsteret i norske storbyer de siste 25 årene utfra forskjellen i inntektsrang mellom voksne innen nabolag (grunnkretser). Vi finner tegn på at inntektssegregeringen har økt i Norge etter år 2000, spesielt i Osloregionen. Segregering av både innvandrere og norskfødte viser seg å være en viktig grunn. I studien «Family migration, income requirement and labor market outcomes of refugees» (upublisert) analyseres konsekvenser av innføringen av underholdskrav ved gjenforening av ektefeller til asylsøkere med opphold i Norge gjennom en reform i 2003. Vi finner at reformen førte til varig reduksjon i familiegjenforeningen for både menn og kvinner. Menn som kom til Norge etter reformen hadde høyere inntekt og sysselsetting, men kun de første fem årene i Norge. Reformen hadde ingen effekt på kvinners arbeidsmarkedsdeltakelse. "Male Fertility: Facts, Distribution and Drivers of Inequality" (unpublished) dokumenterer ny kunnskap om fordelingen av mannlig fertilitet og forholdet mellom fertilitet og menns arbeidsmarkedsutfall. Data fra norske registre viser at raten av mannlig barnløshet i nyere årskull er 72% blant de laveste fem prosent av inntekter, men bare 11% blant de med høyest inntekt, og at dette gapet har økt med omtrent 20 prosentpoeng de siste 30 årene. Ved å bruke konkurser som en kilde til variasjon i tap av jobb og inntekt, viser studien at menn som opplever negative arbeidsmarkedssjokk har mindre sannsynlighet til å få et barn, og få en partner, og at disse effektene er vedvarende opp til 15 år etter hendelsen.

-Prosjektet har ført til flere publiserte artikler i godt anerkjente tidsskrift, og flere er underveis. -Det har bidratt med innsikt i temaer som (i) innflytelse fra innvandreres kulturbakgrunn og oppvekstmiljø på deltakelse i arbeidslivet og ved valg (ii) endringer i holdninger til minoriteter gjennom interaksjon, (iii) kjønnsforskjeller i konkurransevilje, (iv) bostedssegregering og (iv) effekter av regelverk for familieinnvandring. -Innsikten bidrar til forståelse av forskjeller i arbeidsmarkedet og politisk deltakelse mellom grupper -Kunnskap om effekter av regelverk for familieinnvandring gir grunnlag for utforming av innvandringspolitikken -Prosjektet har styrket flerfaglig samarbeid og gitt erfaringer fra kobling av data fra registre, spørreundersøkelser og lab-eksperimenter som kan bli nyttige, både for prosjektmedlemmene og kolleger i forskersamfunnet.

The project outlines an ambitious research agenda, addressing challenges to sustaining the welfare and working life model in an era of increasing immigration and ethnic diversity. The project is comprehensive, covering the essential elements of sustaining the welfare state in the diversified society: The economic integration of immigrants; the impacts of exposure to ethnic diversity; and the role of ancestry culture for integration across generations. The project is innovative. We combine state-of-the art econometric methods and analyses of data from large administrative registers, field and laboratory experiments, and surveys. The register data cover longitudinal records for the full population over 25 years, including residence, education, work, and welfare, augmented with novel microdata on political participation. We study effects of exposure on trust in field experiments coordinated with the army and in analyses of election outcomes. We examine the roles of ancestry culture and gender norms in incentivized laboratory experiments, survey data, and epidemiological analyses that combine register data for the second generation and cultural indicators from the parental ancestry country. The project has strong policy relevance. It investigates directly the effects of programs targeted at newly arrived refugees and income requirements for family reunification on long-term labor market integration, as well as political participation in the immigrant population. For each program, we have identified explicit strategies for causal analysis. The project is multidisciplinary, bringing together a team of leading Norwegian researchers and distinguished international scholars from the fields of Economics, Political Science, Psychology, and Sociology.