Under Pressure? Migration and Labor Market Integration in Norway

Innvandrere generelt og flyktninger spesielt har ofte vansker med å få innpass i arbeidslivet. Dette er problematisk både for innvandrernes velferd, levekår og integrering, og for samfunnets behov for høy sysselsetting. UPMIN-prosjektets generelle målsetting er å kaste lys over hvordan institusjonelle og kontekstuelle faktorer kan påvirke innvandrernes integrering i arbeidslivet. Data fra offentlige registre er den viktigste kilden til prosjektets empiriske arbeider. Fokus i første del av prosjektet er hvordan institusjonelle ulikheter mellom nordiske land kan ha betydning for innvandrernes deltakelse i arbeidslivet. En oversikt over slike ulikheter er gitt i et konferansepaper (Heggebø & Elstad 2018). Sammenlignet med Norge har for eksempel Danmark et svakere stillingsvern, mens økonomisk støtte til arbeidsledige er mer begrenset i Sverige. Den nordisk-komparative innfallsvinkelen er videreført i en vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet European Societies (Gauffin, Heggebø og Elstad 2021). Studien fant at innvandrernes arbeidsdeltakelse var noe lavere i Sverige enn i Norge. Forskjellen var liten, men kan ha sammenheng med at det svenske regelverket tillater større bruk av midlertidige ansettelser enn det norske. For øvrig fant studien store likheter mellom Norge og Sverige når den voksne befolkningen ble klassifisert i ulike nivåer av åtte års deltakelse i arbeidslivet. Prosjektets andre del fokuserer på betydningen av befolkningssammensetning, næringsstruktur, lokal arbeidsløshet, politiske tiltak og andre kontekstuelle omstendigheter for innvandrernes sysselsetting i Norge. En hypotese er at høy innvandring vil føre til økende problemer med å inkludere innvandrere i arbeidslivet. Artikkelen «Et voksende prekariat?», publisert i Søkelys på arbeidslivet (Elstad & Heggebø 2019), viser at innvandrerne i stor grad har vedvarende svake og ustabile tilknytninger til arbeidsmarkedet. Andelen blant innvandrere med slike problemer har imidlertid ikke økt siden tusenårsskiftet, til tross for den høye innvandringen. Hvordan innvandring kan påvirke arbeids- og inntektsmuligheter for den allerede bosatte befolkningen er analysert i en artikkel publisert i Nordic Journal of Working Life Studies (Elstad & Heggebø 2020). Funnene tyder på at en høy innvandrerandel blant innbyggerne i en region kan ha konsekvenser for sysselsettingen blant tidligere bosatte. Enkelte negative effekter for lønnsutviklingen og arbeidsdeltakelsen, særlig for dem med lav utdanning, viste seg. Det overordnete funnet var likevel at ikke innvandring, men underliggende konjunkturer og vekst eller stagnasjon i den lokale økonomien var de sentrale faktorene bak sysselsettingsmulighetene både for innvandrere og andre innbyggere. Introduksjonsprogrammet har siden 2004 vært et hovedelement i politikken for å bedre både sosial integrasjon og arbeidsinkludering blant flyktninger og familiegjenforente innvandrere. Effektene av Introduksjonsprogrammet er analysert i en årsaksstudie som først ble presentert som et konferansepaper og deretter publisert i tidsskriftet Journal of Social Policy (Ugreninov & Turner 2021). Ved å sammenligne arbeids- og utdanningsdeltakelsen blant flyktninger som ankom før og etter Introduksjonsprogrammet ble innført, fant forskerne ubetydelige effekter av deltakelse i Introduksjonsprogrammet for menn, men litt mer positive effekter blant kvinner. En analyse av sysselsettingen blant en særlig vanskeligstilt gruppe, flyktninger og familiegjenforente innvandrere fra Afrika og Midtøsten, vil bli publisert i NOVAs notatserie (Elstad 2021). Studien prøver å avdekke årsakene til de store ulikhetene mellom de 50 største kommunene i Norge når det gjelder graden av arbeidsinkludering blant denne typen innvandrere. Et hovedfunn er det sterke sambanded mellom sysselsettingsnivået blant alle innbyggerkategorier i kommunens befolkning. Jo mer lavt-utdannete ikke-innvandrere var i arbeid, jo høyere var arbeidsdeltakelsen blant flyktninger og familiegjenforente fra Afrika og Midtøsten. En ekspansiv kommunal økonomi bidro også sterkt til bedre arbeidsinkludering. For øvrig har prosjektets forskere arbeidet med studier der funnene er lagt fram i foreløpig upubliserte manuskripter. Disse temaene inkluderer blant annet utviklingen av innvandrernes plassering i inntekts- og formueshierarkiet i Norge siden årtusenskiftet; sammenhengen mellom kommunestyrenes partipolitiske sammensetning og arbeidsdeltakelsen blant innvandrere fra Afrika og Asia; en sammenfatning av fattigdomsutviklingen og andre sider ved innvandrernes økonomiske situasjon de siste tiårene; og en analyse av sykefraværet blant innvandrerkvinner og andre ansatte i pleie- og omsorgssektoren. I prosjektperioden har medarbeiderne deltatt i faglige debatter om arbeidsbegrepet og om forskningsmetoder for å undersøke konsekvensene av innvandringen, og dessuten formidlet resultater gjennom intervjuer og avisinnlegg. Web: https://www.oslomet.no/en/research/research-projects

De viktigste bidragene fra prosjektet kan knyttes til tre komplementære forhold (se for øvrig Sluttrapport for prosjektet): -Forskningsproduksjonen: En serie artikler publisert i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Prosjektet har slik sett bidratt til den nasjonale og internasjonale faglitteraturen på feltet arbeidsmarketsintegrering og migrasjon. -Forskningsbasert undervisning: både på masternivå (undervisning og masteroppgave) og gjennom utvikling og gjennomføring av et eget PhD-kurs gjennomført på OsloMet høsten 2020. -Generell formidling: Gjennom foredragsvirksomhet, debattinnlegg i fagtidsskrifter, populærvitenskapelig formidling, debatter i media, mv., har prosjektets deltakere hatt en aktiv rolle i en allmenn forskningsformidling og viktige og aktuelle samfunnsdebatter.

Immigrants in general, and refugees in particular, struggle to gain a firm attachment to the Norwegian labor market. This is worrying because the Norwegian welfare state is dependent upon high labor force participation, and high tax revenue, in order to survive in its present form. The overarching research question in the UPMIN project is: How can institutional and contextual factors make immigrants' employment rates go up? The UPMIN project is structured into two work packages. In Work Package 1 (WP1), we will investigate the effect of institutional settings for immigrants' labor market attachment. WP1 has a Scandinavian perspective, using Danish, Norwegian, and Swedish register data. WP1 consists of two separate studies. Study 1 focuses on employment protection legislation (EPL). EPL is considerably weaker in Denmark than in Norway, and Danish employers could therefore be more inclined to hire immigrants because the associated risk is less pressing. Study 2 focuses on temporary work contracts, the prevalence of which is much higher in Sweden than in Norway. The possibility to hire immigrants temporarily could act as a 'stepping stone' into more stable labor market attachment. In Work Package 2 (WP2), we will examine the impact of contextual factors on immigrants' employment outcomes, with a Norwegian regional perspective. WP2 consists of two separate studies. Study 1 looks at Norwegian settlement policy and local labor market conditions using individual-level register data. The impact of local labor demand, and industrial structure in the region (e.g. the presence of 'low-skill' and 'entry-level' jobs) could be vital for how fast - and how firmly - newly arrived immigrants become attached to the labor market. Study 2 looks at the Introduction Program, and the role played by Adult Education Centers in providing newly arrived refugees with basic qualifications. A comparative mix method design is utilized.