Nytte av samtaleagent, kunstig intelligens og maskinlæring i mestring av helseutfordringer og endring av levevaner

I forskningsprosjektet kobles humanistisk teori om menneske-maskin kommunikasjon med forsking på helse for å undersøke nytte av samtaleagenter til mestring av sykdom. Samtaleagenter er programvare som muliggjør naturlig dialog mellom mennesker og datamaskiner. Vi kan i dag snakke til smart-telefonen og be om informasjon som finnes på telefonen eller internett (for eksempel Apples «Siri»). Vi kan spørre om værvarselet eller åpningstider og adressen til en restaurant. Det finnes også innretninger for «smarte hjem» som en kan snakke med, som søker på internett, eller skrur på lys, musikk eller varmeovner for deg (for eksempel «Amazon Echo»). Det er også et stort antall samtaleagenter en kan chatte med, ofte kalt «chatbots». De blir brukt av bedrifter til kundestøtte og av mediehus til å spre nyheter. Dette er bare noen eksempler, tekstbaserte og talebaserte samtaleagenter øker i antall og disse teknologiene er i rask utvikling. I prosjektet vil vi gjøre oppdatert og faglig kvalitetssikret kunnskap tilgjengelig for en samtaleagent, i mestringsteknikker for diagnosen irritabel tarmsyndrom (IBS). Personer som har diagnosen IBS vil få tilgang til å bruke denne samtaleagenten. De grunnleggende spørsmålene vi ønsker svar på er om samtaleagenter er til nytte for personer som skal mestre sykdom og endre levevaner. Opplever de å ha tillit til kunnskapen og mestringsteknikkene samtaleagenten tilbyr? Studien er en monografi som består av tre deler. Den første delen er en oppsummering av den forskningsbaserte kunnskapen som allerede finnes om samtaleagenter innen helse. Den andre delen tar for seg teorier innen menneske-maskin kommunikasjon med formål om å bruke funnene i utvikling av en samtaleagent. De to første delene danner grunnlaget for det tredje arbeidet i studien, en diskusjon der etiske problemstillinger tas opp i bruken av samtaleagenter innen helse.

Kan samtaleagenter med kunstig intelligens og maskinlæring være en støtte i mestring av helseutfordringer og endring av levevaner? Studien vil undersøke nytten av disse teknologiene. Økende gjennomsnittlig levealder, endrede levevaner og en forventet knapphet på ressurser i helsetjenestene er utfordringer vi møter de kommende år. Innovative teknologier kan være nyttige virkemidler i møte med disse utfordringene. Samtaleagenter som bygger på kunstig intelligens og maskinlæring, kan levere tilpasset opplæring over lengre tidsrom. Dette krever imidlertid at de bygger på kvalitetssikret og faglig oppdatert kunnskap. Det krever også at det forskes på bruk og nytte av teknologiene. Monografien inneholder blant annet en kunnskapsoppsummering, utforming og implementering av samtaleagent, samt en vurdering av nytten for en konkret pasientgruppe med en kronisk tilstand. Kvalitativ metode egner seg for beskrivelse meningsinnhold i brukernes opplevelser og semistrukturerte intervju vil anvendes. Tverrfagligheten i prosjektet er noe av dets styrke, da det trekker veksler på kulturell og samfunnsmessig forskning i digital kultur, på praktisk pedagogisk informatikk og læringsteori fra e-læringsmiljøet i Helse Vest, og på samfunnsmedisinsk forskning på bruk av teknologi i mestring av kroniske tilstander. Dette samarbeidet gir et godt grunnlag for å sikre ansvarlig forskning og innovasjon (Responsible Research and Innovation), noe som er essensielt når vi utvikler nye teknologier som skal inngå i dagliglivet til pasienter. Intenderte og ikke-intenderte effekter av teknologien, og det kulturelle og etiske perspektivet vil tas med gjennom hele prosjektet. Resultatene av studien vil være bidrag i arbeidet med å løse utfordringer i samfunnshelsen. Funnene vil ha høy grad av overførbarhet til andre grupper med helseutfordringer og videre utvikling av samtaleagenter i mestring av disse.