Klimaarbeid i kommunen - utfordringer og muligheter knyttet til økt måloppnåelse

Å utvikle lavutslippssamfunnet og redusere klimagassutslippene med 80-90% innen 2050 er en stor utfordring ? spesielt når vi vet at de norske innenlandske utslippene har vært mer eller mindre stabile de siste 30 årene, til tross for en ?aktiv klimapolitikk? i nesten hele denne perioden. Gjennom «karbonkontroll-systemer» med høye klimamål og klimaregnskap, og de dominerende styringslogikkene på kommunalt nivå, er det tydelig at Norske kommuner som sådan ikke oppnår sine nåværende klimamål. Hvorfor er det slik og hva skal til for å endre på dette? Det er definert en rekke barrierer og utfordringer for effektivt offentlig klimaarbeid på kommunalt nivå. Disse er av både praktisk, politisk og verdimessig karakter. Blant hovedutfordringene finner vi; ressursmangel; grad av institusjonalisering av ?klima?; målkonflikter og konfliktskyhet i klimapolitikken; ledelsesstrategier; kunnskapens rolle; og «gapet mellom retorikken og virkeligheten» i lokal klimapolitikk (Westskog et al., 2018; Wang et al., 2016; Groven, 2017; Betsill og Bulkeley, 2007). Klimapolitikk på lokalt nivå sies å være et felt det er forsket relativt lite på, og spørsmål om dynamikken i den lokale demokratiske klimapolitikken bør undersøkes mer empirisk (Ryan, 2015:258). Arbeidet med å ?styre? med hensyn til klima(endringer) som handler om «muligheten til å sikre gjennomføring av klimapolitiske dagsordener og mål» (Storbjörk et al., 2018:82), har vist seg vanskelig når man ser på de siste 20-30 årene med klimaarbeid i norsk offentlig sektor. ?Planlegging? av klimagassreduksjoner (ihht statlig planretningslinjer) fremstår ofte som et ?hovedverktøy? i kommunalt klimaarbeid, men i realiteten har slike planer sine begrensninger (Wang et al., 2016; Oseland, 2019). Følgelig bør det rettes mer oppmerksomhet mot eksempelvis de organisatoriske strukturene, institusjonalisering og rutinene ?som ligger rundt? plansystemet (Uittenbroek et al.,2014; Scavenius and Rayner, 2018), jfr overnevnte barrierer. Temaer som innovasjon og transformasjon (omstilling), blir i økende grad løftet som en viktig del av en ?lokal klimagovernance? som skal kunne nå målene (Amundsen et al., 2018). Hvis vi skal begrense økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen til 1,5 C, «vil det ikke være tilstrekkelig å opprettholde eller gradvis endre status quo, men det vil kreve radikale og paradigmatiske transformative endringer», ifølge Amundsen et al. (2018:23). Siden 80-tallet har Kristiansand hatt en sterk miljøposisjon i det kommunale Norge og var en foregangskommune f.eks. i husholdningenes gjenvinning og tilrettelegging for sykling. I 1994 ble kommunen med i International Council for Local Environmental Initiatives (ICLEI) for å delta i kampanjen Campaign for Climate Protection (CCP). Dette var sannsynligvis «den første eksplisitte klimapolitiske tiltaket fra en norsk kommune» (Groven, 2017). Miljøvernleder i Kristiansand uttalte senere at «mangelen på klimapolitiske kontrollsignaler hadde vært en kilde til frustrasjon blant planleggerne i kommunen», og at dette var en av grunnene til at kommunen ønsket å delta i et slikt nettverk (Groven, 2017: 89). Siden ble Kristiansand en pioner da de begynte sin mer systematiske kommunale klima- og energiplanlegging i 1997 (Groven, 2017:27), og klima- og energi ble introdusert som eget politikkområde og ble et mer sentralt tema innen den allerede etablerte miljøpolitikken i Norge. Denne ?klimapolitiske historien? gjør Kristiansand til et spesielt interessant tilfelle for studiet av lokal klimapolitikk og mangelen på klimamåloppnåelse. Hovedformålet med PhD-prosjektet er å bidra til utvikling av kommunen i tråd med politisk vedtatte klimamål og omstillingen til et lavutslippssamfunn. Når det gjelder offentlig forvaltning, er det lite kunnskap om hvordan prosesser initieres og følges opp lokalt, og et behov for samfunnsvitenskapelig forskning på interessekonflikter og planleggingsprosesser ifølge Klima- og miljødepartementet (2016). Basert på temaene ?lokal klimagovernance?, institusjonalisering og transformasjon, vil PhD-prosjektet gjennom ulike kvalitative metoder, inkludert opportunistisk aksjonsforskning, produsere ny kunnskap som er relevant for å skape ønsket endring/omstilling, og tiltak av mer strukturell karakter som trengs for å skape lavutslippssamfunnet. Kristiansand nådde ikke sine politisk vedtatte klimamål for 2020, og ambisjonene er nå økt: I september 2020 vedtok kommunestyret at det overordnede klimamålet til Kristiansand kommune skal være å kutte klimagassutslippene med 80 % innen 2030, sammenliknet med 2015. Gjennom dette doktorgradsprosjektet søker vi å finne ut hvorfor det er vanskelig å nå slike mål, og enda viktigere hva som kan gjøres for å endre dette. For å svare på disse spørsmålene trenger vi en dypere forståelse og forskning på både lokalpolitikk og kommunalt administrativt arbeid og prosesser.

-

Bakgrunn for prosjektet Erfaringer viser at de praksiser og de systemer, både politiske og institusjonelle, som har vært førende i «klimaarbeidet» i norske kommuner, ikke har ført til den nødvendige måloppnåelsen. Selv med ambisiøse klimamål og tilsynelatende bred politisk og vitenskapelig enighet har man flere steder økt utslippene. Dette er en stor utfordring da en svak klimapolitikk i dag som ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til et klimabudsjett, dvs hvor mye eksempelvis en kommune kan generere av klimagassutslipp innenfor 2-gradersmålet, vil kunne føre til store irreversible klimaendringer med mange, skadelige og kostbare konsekvenser for samfunnet i årene som kommer. Den overordnede hensikten med prosjektet er å bidra til at kommunen utvikler seg i tråd med klimamålsettingene og omstiller seg til et lavutslippssamfunn. Prosjektet vil fokusere på hvordan prosesser på både politisk og administrativt nivå kan bidra til en slik ønsket utvikling. Innhold i prosjektet Prosjektet planlegger å se nærmere på hvordan den "grønne politikken" blir til og hvordan den følges opp/implementeres i «hverdagspolitikken». Hva slags arbeidsmetoder og utviklingsprosesser, samt hvilke aktører og relasjoner som er etablert og benyttes kan være interessant i denne sammenheng. Prosjektet vil se på graden av institusjonalisering av klimaarbeidet, dvs hvor integrert det er i den offentlige organisasjonen, i strategier og i prioriteringer, og hvordan dette er sammenliknet med andre politikkområder. Prosjektet vil også ta for seg systemer og verktøy for beslutningsstøtte og måling, og vurdere hvordan man kan utvikle evt bedre grunnlag for lokal resultatoppfølging av klimamål. Manglende eller begrensninger knyttet til data, statistikk, måling og evaluering relevant for klimaarbeidet, er en utfordring for både kommuner og andre virksomheter. Funn og erfaringer fra prosjektet vil kunne ha nyttig overføringsverdi for andre kommuner.