Teknologioverføringsfunksjonens rolle i regionale innovasjonssystemer (TTO-RIS)

I en raskt skiftende verdensøkonomi er behovet for å utnytte forskning og forskningsresultater i et økonomisk- og samfunnsnyttig perspektiv stadig økende. Dette fører til at universitetenes tredje samfunnsoppgave (‘third mission’), som kommer i tillegg til de to mer etablerte ‘forskning’ og ‘undervisning’ er i sterk fremvekst. I Norge har Kunnskapsdepartementet evaluert virkemiddelapparatet for innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater og det er også kommet ut flere rapporter som er relevant for feltet. Evalueringsrapportene oppsummerer med at det har utviklet seg et profesjonalisert og velfungerende system hvor FoU Teknologioverføringskontorene (TTOene) er fremhevet viktige aktører. Det påpekes likevel at enkelte er kritiske til TTOenes rolle, funksjon og oppgaver. Det stilles bl.a. spørsmål ved om TTOene fremmer eller hemmer samhandling mellom industrien og forskningsmiljøer. TTOenes rolle, organisering og finansiering er derfor for tiden fortsatt under evaluering. Dette prosjektet er en studie med vekt på innovasjon og kommersialisering ut fra forskning i noen utvalgte innovasjonssystemer i Europa. Spesielt er det bli sett på forholdet mellom universiteter, TTOer, forskere og eksterne samarbeidspartnere i industrielt og offentlig finansiert forskningssamarbeid. Studien vil søke å identifisere beste praksis og bygge på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. Deler av studien, som er en del av et større infrastrukturprosjekt under Horisont 2020, vil bruke praksis og data fra marin biologiske forskningsinstitusjoner. Dette PhD-prosjektet har bidratt med både ny empirisk innsikt og teori. Ved å gå i dybden i prosessene og mekanismene for kunnskaps- og teknologioverføring er det kommet frem nye funn om motivasjonen til forskere som arbeider med innovasjon og kommersiaslieringprosjekter. Videre går prosjektet i dybden på samarbeidsstrukturer i prosjektene og ser på støttestrukturene, både hos samarbeidende eksterne partnere i prosjektene, i TTOer og innad i forskningsinstitusjonene.

Prosjektet er et Offentlig PhD prosjekt gjennomført av Vestlandets innovasjonsselskap AS (VIS) som også er en av Norges forskningsråd sine ti godkjente teknologioverføringskontorer (TTO). I perioden prosjektet har vært gjennomført (2017-2022) har både virkemiddelapparatet for innovasjon og kommersialisering fra forskning, inkludert TTOene, vært gjenstand for en langvarig og grundig evaluering. TTOene i Norge har også i perioden gjennomført flere omfattende felles kompetanseprosjekt finanisert av Norges forskningsråd. At PhD kandidat Randi E. Taxt har hatt anledning til å fordype seg faglig innenfor dette området har bidratt til mye kunnskap som både har vært viktig for VIS som organisajon og som er blitt delt i disse kompetanseprosjektene. Taxt har også bidratt direkte inn i kompetanseprosjektene nasjonalt og som rådgiver for ledelsen i VIS. Kunnskapen som er generert i dette offentlige PhD prosjektet forventes også å være viktig i oppfølgingen av TTOenes rolle, organisering og finansering fremover, da disse nasjonale prosessene på langt nær er sluttførte.

I en raskt skiftende verdensøkonomi er behovet for å utnytte forskning og forskningsresultater i et økonomisk- og samfunnsnyttig perspektiv stadig økende. For å forstå hvordan teknologioverføring kan bidra til samfunnsutviklingen, og hvordan dette faktisk foregår gjennom forskningsinstitusjonene, har organiseringen av TTO-funksjonen ved universitetene etter hvert fått en del oppmerksomhet i litteraturen og ulike typologier for TTO virksomhet og funksjoner har blitt utviklet. Det er også vist at det har skjedd en utvikling fra de klassiske internt organiserte TTO-kontorer som på transaksjonelt vis forvalter patenter og lisensavtaler, til mer eksternt organiserte innovasjonsselskaper med en mer relasjonell arbeidsform og en tydeligere regional rolle. I Norge har Kunnskapsdepartementet evaluert virkemiddelapparatet for innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater. Evalueringsrapporten oppsummerer med at det har utviklet seg et profesjonalisert og velfungerende system hvor TTOene er nøkkelaktører. Det pekes likevel på en del begrensede faktorer som tilgang på entreprenører og entreprenørskapskultur, tilgang på tidligfase risikokapital samt manglende samspill mellom virkemidler/ordninger i det norske innovasjonssystemet. Det må også påpekes at enkelte er kritiske til TTOenes rolle, funksjon og oppgaver, og kanskje spesielt den senere tid som universitetene også har fått innovasjon og entreprenørskap mer tydelig inn i oppdraget sitt ('third mission'). Det stilles også spørsmål ved om TTOene fremmer eller hemmer samhandling mellom industrien og forskningsmiljøer. På bakgrunn av disse spørsmålene pågår det nå nasjonale prosesser i regi av Kunnskapsdepartementet hvor TTO rollen tas opp til vurdering. På denne bakgrunn er hovedproblemstillingen i den planlagte PhD graden i dette prosjektet: Hvordan påvirker- og påvirkes TTO-funksjonen av innovasjonsøkosystemer? Problemstillingen vil bli operasjonalisert av en studie med fokus på kunnskap og teknologioverføring med fokus på TTO-funksjonen i noen utvalgte innovasjonsøkosystemer i Europa. Spesielt vil det bli sett på forholdet mellom TTO-funksjoner, industrielt finansiert forskningssamarbeid og etablering av kommersialiseringsprosjekter. Studien vil bygge på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder.