Tilbake til søkeresultatene

STIPINST-Stipendiatstillinger i instituttsektoren

Stipendiatstilling til NILU (2017-2020)

Tildelt: kr 3,3 mill.

I eksperimentell toksikologi, pågår det et paradigmeskifte mot økt bruk av in vitro modeller, i samsvar med 3 R prinsippet for å redusere, erstatte eller forbedre dyreforsøk. Det er viktig å utvikle nye, avanserte in vitro modeller, som vil kunne karakterisere fare og risiko raskere og billigere, sammenliknet med dyreforsøk, men fortsatt fremskaffe pålitelige resultater. Dette poengteres i reguleringer laget av EUs Registration, Evaluation, Authorization and restriction of Chemicals (REACH). In vitro modeller er tids- og kostnadseffektive, etisk gunstige, gir høyere gjennomstrømming av data og tillater bruk av humane celler. Dette kan bedre gjenspeile effekter i mennesker enn gnagermodeller. Det er dermed et behov for å utvikle mer avanserte in vitro modeller som bedre etterlikner in vivo situasjonen i mennesker. Standard in vitro modeller har typisk celler som vokser i to dimensjoner på en flat overflate, og har flere begrensinger. Denne arrangeringen av celler mangler kompleksiteten og den strukturelle koordineringen som sees in vivo, og har begrenset interaksjon og kommunikasjon mellom cellene. Organer og vev hos mennesker vokser ofte i tre dimensjoner. Dermed vil in vitro modeller der cellene vokser i 3 dimensjoner (3D) være mer representative for responser i mennesker og gi mer realistiske resultater for bruk i human risikovurdering, for å forebygge alvorlige helseskader eller sykdom etter miljøeksponering. Målet med dette PhD-prosjektet er å etablere avanserte humane 3D in vitro modeller til bruk for farekarakterisering av miljøgifter og nanomaterialer, og undersøke underforliggende mekanismer for toksisitet. Hovedfokus vil være på gentoksisitet, som er et kritisk endepunkt i all toksisitetstesting. To ulike lungemodeller har blitt utviklet - en for nedre og en for øvre luftveier. For den første modellen, har humane lungeepitelceller blitt dyrket sammen med humane endotelceller og immunceller på begge sider av membraninnsatser. For den siste typen, har humane bronkieceller blitt dyrket sammen med endotelceller. Cellene har blitt dyrket på en luft-væske interfase, for bedre etterlikning av virkelige eksponeringsforhold. Eksponering for en aerosol av kjemikaler eller nanomaterialer ble utført i et tåke-eksponeringskammer (Vitrocell). Endepunkter som har blitt undersøkt er gentoksisitet og celleoverlevelse, samt betennelsesmarkører. Videre har det blitt etablert en 3D levermodell basert på humane HepG2 leverceller som ble dyrket hengende som sfæroider. Også denne modellen er vist kompatibel med å måle celleoverlevelse og gentoksisitet.

-

Budsjettformål:

STIPINST-Stipendiatstillinger i instituttsektoren