Open Access: en endring av forskningspubliseringen med begrenset rekkevidde?

Forskningslitteraturen står i en særstilling i forskningssystemet, både som valuta for den enkelte forskerkarriere og som fundament for faglig utvikling. Tilgang til forskningslitteratur er derfor blitt et viktig tema, da tilgang til artikler kun oppnås via stadig dyrere abonnementsordninger. De siste 20 årene har svaret på tilgangsproblemet vært open access - eller åpen tilgang på norsk. Åpen tilgang er et meget aktuelt forskningspolitisk tema, noe som understrekes av «Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater» (2017) og Plan S (2018). Hovedproblemstillingen i prosjektet har vært: Hvordan påvirker Open Access forskningssystemet generelt, publiseringen spesielt og hvilken nytte har Open Access for brukergrupper utenfor akademia. Det er et mål å få forståelse om hvordan forskningssystemet påvirkes av Open Access og hva som er til gagn eller hinder for innføring av åpen tilgang. Et annet hovedmål er å se om nytteverdien av forskningslitteratur for ikke-akademiske brukergrupper øker med åpen tilgang. Hovedfunnene kan summeres opp slik: -Fordelene ved åpen tilgang for brukere utenfor akademia er lite studert, og er et av temaene som avhandlingen har satt fokus på. Dette ble gjort gjennom en studie av 11 norske akademiske tidsskrift innen humaniora og samfunnsvitenskapene, som i 2017 gikk fra å være abonnementsbaserte til å være åpent tilgjengelig. Besøkstallene steg sterkt som følge av overgangen, og økningen skjedde i andre sektorer enn de som tradisjonelt var abonnenter i UH-sektoren. -En studie tar utgangspunkt i at åpen tilgang har sterk støtte blant forskere som trenger lese-tilgang til det siste innen litteratur, men som forfattere av forskningsartikler, er ikke åpen tilgang høyt prioritert ved valg av kanal. Det gjelder spesielt de rene tilgangsåpne tidsskriftene (gulltidsskrift) som ofte har til gode å oppnå samme prestisje som abonnementsbaserte tidsskrift. Studien sammenligner gull og hybrid åpen tilgang sett opp mot tidsskriftets presumtive kvalitet slik angitt i det i det norske tellekantsystemet som opererer med to nivåer, der nivå 2 er høyest. Det finnes svært få tilgangsåpne tidsskrift på nivå 2, det publiseres følgelig også lite gull-artikler på nivå 2, relativt sett i forhold til nivå 1. Frikjøp av enkelt-artikler i abonnementsbaserte tidsskrift, såkalt hybrid-publisering, oppfører seg motsatt, her øker hybrid-publisering markert på nivå 2 relativt sammenlignet med nivå 1. -Hybrid-publisering er en form for åpen tilgang som er forsøkt organisert gjennom publiser-og-les-avtaler mellom forlag og konsortier av norske forskningsinstitusjoner. Disse avtalene er strategisk viktige internasjonalt gjennom Plan S, da formålet med avtalene er å dytte abonnementsbaserte tidsskrift til rene tilgangsåpne tidsskrift innen 2024. Avtalene har økt andelen hybrid åpen tilgang betraktelig, fra å være et lite populært alternativ til å nærme seg omfanget av publisering i rene tilgangsåpne tidsskrift. -Norske universitet har adoptert åpen tilgang og innlemmet åpen tilgang i de tre hovedoppdragene; utdanning, forskning og samfunnskontakt/innovasjon. En studie i avhandlingen finner at Norske universitet har institusjonalisert åpen tilgang i egne strategier, planer og policyer, og målbærer åpen tilgang som et redskap i forhold til samfunnskontakt. Universitetene er også i god synk med Nasjonale retningslinjer og noen universitet kan også sies å være proaktive ved å gå lenger enn det de Nasjonale retningslinjene legger opp til. Dette gjøres likevel uten å utfordre tradisjonelle verdier som akademisk frihet og fritt kanalvalg.

Det er for tidlig å si noe om nyttverdien av studiene, men det er en direkte teknisk nytteverdi som er anvendbar i Sikt og våre oppdrag på statistikk og rapportering. Sikt bidrar til Tilstandsrapporten for høyere utdanning av HK-dir/departementet, Indikator-rapporten som utgis av Forskningsrådet, og Sikt sitt eget nettsted www.openscience.no spesielt på OA-barometeret. Hovedfunnene i prosjektet er også direkte anvendbart i Sikt og er viktig kunnskap i Sikt sin rolle som nasjonal koordinator for åpen tilgang. Videre utnyttelse av kunnskapen vil primært skje innenfor rammene av dette arbeidet. Sikt har et stort nettverk inn mot sentrale institusjoner i Norden og Europa som arbeider for åpen tilgang, hvor resultatene naturlig deles og videreformidles.

Forskningslitteraturen står i en særstilling i forskningssystemet, både som valuta for den enkelte forskerkarriere og som fundament for faglig utvikling. Tilgang til forskningslitteratur er derfor blitt et viktig tema, da tilgang til artikler kun oppnås via stadig dyrere abonnementsordninger. De siste 15 årene har svaret på tilgangsproblemet vært Open Access, som har blitt støttet oppunder av blant annet Norges forskningsråds policy på feltet. Open Access har fått stor politisk tyngde i hele Europa de senere årene og er et meget aktuelt forskningspolitisk tema, noe som understrekes av arbeidet med «Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater» i disse dager. Problemstilling Gitt en ønsket forskningspolitisk retning der åpen tilgang til forskningslitteratur ses som viktig: Hvordan påvirker Open Access forskningssystemet generelt, publiseringen spesielt og hvilken innflytelse har Open Access i norsk næringsliv? I Norge har vi lite kunnskap når det gjelder status for norsk Open Access-publisering. Det er derfor viktig å etablere et fundament for publiseringsmønstre på Open Access-publisering i Norge. Det er også behov for å undersøke i hvilken grad forskningslitteratur utnyttes av sluttbruker utenfor akademia. Dette kompletteres av en studie av publikasjonens rolle i forskningssystemet og hvordan Open Access endrer dette. Det å måle forskningens påvirkning utenfor akademia er en sammensatt og komplisert oppgave. Men ser vi på selve litteraturen isolert kan vi sammenligne fritt tilgjengelig og innelåst litteratur og se hvilken effekt Open Access har. Dette er mulig ved å analysere Cristin-basen sammen med andre datakilder samt vitenarkivenes sentrale rolle som tilgjengeliggjøringstjeneste. Prosjektet kan tilføre verdifull kunnskap om hva status på Open Access er i Norge, hva som skal til for å implementere Open Access ved norske forskningsinstitusjoner og hvordan forskningslitteraturen kan utnyttes også utenfor akademia.