Pedagogy for the 21st century - working with "post- theories" in Norwegian early childhood education

Prosjektgruppa for Pedagogy for the 21st century: working with post-theories in Norwegian early childhood education består av: dosent (Phd) Ninni Sandvik, Høgskolen i Østfold, dr. Camilla Eline Andersen, Høgskolen i Innlandet og dosent (Phd) Ann Merete Otterstad, OsloMet. Prosjektgruppa har i en årrekke ønsket å sette postperspektiver relatert til barnehagen på kartet, basert på et ønske om å supplere tradisjonelle teoretiseringer og perspektiveringer i barnehagelærerutdanningen. Vi vil understreke at en slik målformulering bare kan oppfylles gjennom strukturert og langsiktig arbeid. I forkant at prosjektperioden har vi i lang tid arbeidet med å etablere og videreutvikle de postperspektivsøkende nettverk de tre utdanningsinstitusjonene er med i. I dette arbeidet har vi diskutert og problematisert slike perspektiver både internt på den enkelte høgskole/universitet (i forskergrupper på den enkelte høgskole/universitet, i lese og skrivegrupper på masterstudenters samlinger og sammen med ph.d studenter) og i nettverksbyggende aktiviteter/samlinger der ansatte fra alle tre institusjonene har vært deltakere. I tillegg til å videreutvikle nettverkene som viktige for forskerne i de relevante forskningsgruppene på de tre utdanningsinstitusjonene, har målsettingen vært å involvere masterstudenter og p.hd.-kandidater. Dette tenkes som en strategi for ytterligere å kunne videreutvikle tenkningen rundt de tidligere nevnte postperspektivene. Denne allerede påbegynte nettverksbyggingen og utvekslingen har vært et vesentlig utgangspunkt for prosjektet. Med midlene fra prosjektet har vi kunnet utvide våre nettverk gjennom besøk av professor Alecia Y. Jackson og professor Mirka Koro-Ljungberg, begge fra USA. De inviterte forskerne besøkte og arbeidet i Norge på to ulike tidspunkt. Dette var begrunnet i et ønske om en periode mellom besøkene for å arbeide aktivt med de postperspektivene som de to forskerne bidro med sammen med studenter og kolleger. I forkant av besøkene la vi ut relevante artikler slik at interesserte kunne forberede seg faglig, og slik sett komme forberedt til aktivitetene/samtalene og diskusjonene som oppsto. Annonseringen foregikk via høgskolenes emailer, i Fronter, samt ulike Facebookgrupper. Vi invitere bredt og åpent og ønsket at deltakerne aktivt skulle bidra i varierte og flere settinger: forelesninger, workshops/seminarer, turer, cafe- og middagssamlinger. Til sammen arrangerte vi ti forskjellige samlinger. Ved Høgskolen i Østfold holdt de inviterte foreleserne hver sin åpne forelesning for studenter og lærere ved avdeling for lærerutdanning og work-shops for masterstudenter og for forskningsgruppa Småbarnsvitenskap (0-3 år). Ved OsloMet presenterte de inviterte forskerne på åpne workshops/seminarer. I tillegg deltok de inviterte forskerne på mer uformelle møteplasser, som turer, cafebesøk og middagssamlinger. Gjennom å invitere bredt ønsket vi å åpne det som ellers kan oppleves som lukkede forskningsrom for forskere som er interessert i «postperspektiver». Og gjennom å variere settingene, der vi la til rette for både formelle og uformelle møteplasser, har vi gitt forskere som er nysgjerrig på postperspektiver mulighet til å bli kjent med disse uten strenge krav til inngående kjennskap til dem på forhånd. Slik vi har erfart det, har de formelle og uformelle nettverksbyggende aktivitetene i prosjektet bidratt til samhandling og kontaktskaping utover at gjestene presenterer sine perspektiver og tilhørerne lytter og noterer. En slik åpen invitasjonspraksis og en bred tilnærming til begrepet nettverksbygging har bidratt til at flere deltakerne har fått anledning til å diskutere sine prosjekter direkte med gjesteprofessorene. Vi vet, for eksempel at det har vært kontakt mellom gjesteforeleserne og masterstudenter ved Høgskolen i Østfold. Ansatte og ph.d. studenter ved OsloMet og INN har tatt opp arbeidet til de inviterte forskerne. Dette er bakgrunnen for vår påstand om at de gjennomførte workshops/seminarer har bidratt til en aktiv involvering av masterstudenter, ph.d. studenter ved OsloMet og Høgskolen i Innlandet (som presenterte sine prosjekter underveis på et avseminarene) og kollegaer. I tillegg har også deltakere fra andre institusjoner/land vært inkludert i de to forskernes besøk. Med egne midler inviterte barnehageforskningsgrupper ved OsloMet og INN forskere fra England og Finland, for på den måten ytterligere å utvikle nettverksbyggingen. Både professor Maggie MacLure og professor Jayne Osgood ble invitert til å delta i aktivitetene med Alecia Y. Jackson i november 2017. Da Mirka Koro-Ljungberg kom i februar 2018, ble postdoc. Pauliina Rautio inkludert i aktivitetene. Vi arrangerte og en organisk konferanse der deltakerne var med på å organisere tid og sted for presentasjoner. Her deltok forskere og masterstudenter med sine prosjekt. Ved Høgskolen i Østfold koblet vi Mirka Koro-Ljungbergs besøk med forelesninger av professor Anne B. Reinertsen.

Forskere som har deltatt i prosjektet har publisert og er i prosess med publiseringer. Som antydet i søknaden, planlegger vi et temanummer av tidsskriftet RERM https://journals.hioa.no/index.php/rerm/index med postkvalitative barnehagefaglige perspektiver i Norden, knyttet til metodologiske spørsmål. Professor Alecia Y. Jackson har sagt seg villig til å være gjesteredaktør og vi ser at master- og Phd.- studenter ved de tre institusjonene kan være aktuelle bidragsytere til et slikt temanummer i tillegg til medlemmene i våre tre forskergrupper. Foreløpig er dette ikke formalisert, men vi arbeider videre med saken. Ved Høgskolen i Østfold har Alecia Y. Jacksons forelesning og vårt kollektive arbeid med begrepet «refrain», knyttet til Deleuze & Guattaris A thousand Plateau, gitt ringvirkninger inn i masterprosjekter.

In a time of complexity and fast shifts, the field of early childhood education need to engage in more complex theories and bold empirical research inspired by cutting edge perspectives, to create different and new understandings of early childhood education and pedagogy for kindergartens in the 21th century. This relates to the possibilities of creating socially just, sustainable and creative pedagogical practices for children aged 0-6. The last decade we have seen that Norwegian authorities increasingly encourage and finance so called evidence based studies. This is in line with global trends, and the interest in creating knowledge of "what works". We, and many with us (e.g. Biesta, 2010; Dahlberg, Moss, & Pence, 2007; L. Jones & Duncan, 2013; Lenz Taguchi, 2010), understand these trends as contributing to a narrowing down of educational research approaches, of conceptualizations of childhood and children, and also of pedagogical practices with children in kindergartens. This is problematic as we are in the beginning of a century that increasingly calls for different educational understandings related to diversity and complexity in order to confront a globalized world with challenges related to e.g. climate, poverty and democracy. As we see it, the future will need a whole range of different theoretical perspectives in childhood research, more bold methodologies and more creative and experimental research, to create just and sustainable knowledge for complex times. From this background, we apply within the UTNAM program to fund the project Pedagogy for the 21st century - working with "post- theories" in early childhood education. In this project post-theories are in focus as a step towards building knowledge of how to think differently and research differently for a different and just future in the field of early childhood education.