Tilbake til søkeresultatene

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

Life After STroke. A Norwegian long-term follow-up project (LAST-long)

Alternativ tittel: Livet etter hjerneslag. En norsk multisenterstudie på langtidsoppfølging etter hjerneslag (LAST-long)

Tildelt: kr 14,8 mill.

Vi har god kunnskap om hva som er den beste behandlingen i akutt og subakutt fase for pasienter som rammes av hjerneslag. Dessverre kan vi ikke si det samme om oppfølgingen på lang sikt. Hovedformålet med LAST-long er å etablere en forskningsbasert, kostnadseffektiv og persontilpasset modell for langtidsoppfølging som har til hensikt å forebygge funksjonssvikt, kognitiv svikt og nye alvorlige hendelser for personer som rammes av hjerneslag. For å nå dette målet vil vi gjennomføre flere delstudier. Først vil vi bruke data fra to pågående studier (Nor-COAST og Midnor-STROKE) med til sammen 1300 deltagere som er fulgt fra akutt fase til tre år etter hjerneslaget for å identifisere hvilke modifiserbare og ikke-modifiserbare faktorer som bidrar til å opprettholde god funksjon på lang sikt. Vi ønsker også å undersøke hvilke kostnader som er knyttet til et hjerneslag over tid. Så langt er datainnsamlingen fullført og de første analysene pågår. Videre vil vi evaluere hvordan pakkeforløpet for hjerneslag, som ble innført i 2018, påvirker funksjon og selvopplevd helse blant personer som er rammet av hjerneslag. Det vil vi gjøre ved å sammenligne data fra Norsk hjerneslagregister fra 2017 med data fra 2019. Arbeidet med hovedresultatene pågår og det forventes at en artikkel vil være klar for innsending før jul 2021. Den mest omfattende delen av LAST-long er en randomisert kontrollert studie som har som formål å undersøke om regelmessig oppfølging av en kommunal slagkoordinator over 18 måneder vil forebygge og hindre tap av funksjon etter hjerneslag. Vi ønsker også å undersøke i hvilken grad oppfølging av en slagkoordinator er kostnadseffektivt. Det skal rekrutteres 420 deltagere fra slagenhetene ved St. Olavs Hospital, Akershus universitetssykehus og Bærum sykehus. Halvparten av disse vil bli trukket ut til oppfølging av en koordinator, mens den andre halvparten følges opp på vanlig måte av fastlege og kommunehelsetjenesten i tråd med det som vi i dag mener er det beste tilbudet. Alle deltagere, uavhengig av hvilken gruppe de blir trukket ut til, vil undersøkes grundig med tanke på fysisk funksjon og selvopplevd helse ved inklusjon i studien, i tillegg til 6, 12 og 18 måneder etter inklusjon. Inklusjon i studien ble stoppet under nedstengingen av samfunnet på grunn av COVID-19 fra mars til juni 2020 i tillegg til at oppfølgingen ble digitalisert i denne perioden. Ved 1. oktober 2021 var 163 deltagere inkludert. Omlag halvparten av disse følges opp av en kommunal slagkoordinator. For å øke inklusjonshastigheten har vi inkludert Ålesund sjukehus som nytt senter i studien fra 1. august 2021. Et siste mål for LAST-long er å formidle, både vitenskapelige og populærvitenskapelige resultater fra prosjektet. Vi har hatt flere posterpresentasjoner på internasjonale kongresser, hvor den siste var under sesjonen for ongoing trials på den digitale European Stroke Organisation Conference i september 2021. LAST-long startet opp i oktober 2018 og avsluttes i september 2024.

Yearly about 12 000 Norwegians suffer from stroke, and the number of stroke survivors is increasing. The Norwegian guidelines recommend acute treatment in a stroke unit and further follow up by an early supported discharge service. The guidelines are vaguer on the recommendations for the long-term follow up, leaving a gap in the evidence for treatment to maintain optimal function in the long term. The evidence for non-pharmacological secondary prevention in order to prevent functional decline and stroke recurrence is also sparse. Hence, there is a need for research aiming to improve clinical practice for long-term follow-up after stroke. The overall aim of the LAST-long project is to establish an evidence based, cost effective, multimodal approach to long-term follow up after stroke, in order to prevent functional decline, cognitive decline, recurrent cerebrovascular events and to reduce the burden of stroke to the patients, their families and to the health care system. Six work packages (WPs) will be established to achieve the aim of the project. The main objectives are: WP1: To adequately manage and control the project and to ensure timely achievement of the overall objectives, milestones, and deliverables at the highest possible quality. WP2: To identify distinct trajectories for function in the long term after stroke. WP3: To evaluate how the introduction of the standardized pathway of stroke care is related to outcome after stroke. WP4: To investigate the benefit of regular follow-up by a health-coordinator who promotes an individualized multimodal treatment to prevent functional decline in the long term. WP5: To investigate how costs varies during the pathway of stroke, in a long-term perspective, and to investigate whether new stroke interventions are cost-effective. WP6: To develop a dissemination and implementation strategy for the project results focusing on dissemination to the scientific community, stakeholders, public community and end users.

Aktivitet:

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering