HELSEFORSKNING-HELSEFORSKNING

Hypertensjon er antatt å ramme 40 % av verdens voksne befolkning, og er den viktigste modifiserbare risikofaktoren for sykelighet og dødelighet på verdensbasis. I tillegg til livsstilsendringer, er langvarig medikamentell behandling sentralt for å forebygge nyresykdom, hjertesykdom og hjerneslag. De europeiske retningslinjene angir at behandlingsmålet skal være et blodtrykk <140/90 mmHg og helst til <130/80 mmHg for de fleste yngre enn 65 år. Pasienter som til tross for behandling har et vedvarende kontorblodtrykk >140 mmHg systolisk eller >90 mmHg i diastolisk trykk, har såkalt ukontrollert hypertensjon. Denne gruppen utgjør opp mot halvparten av alle hypertensjonspasienter, og har dermed et stort potensial med henblikk på optimalisert behandling. Et hovedspørsmål i IDA-studien er å utforske årsakene til dårlig blodtrykkskontroll. Dette kan skyldes flere forhold; blant annet at legen unnlater å opptitrere behandlingen tilstrekkelig, andre sykdommer, livsstilsfaktorer, bivirkninger og redusert etterlevelse av behandlingen- det vil si at pasientene unnlater å ta de foreskrevne blodtrykksmedisinene som de har fått av legen sin. IDA-studien utgår fra forskningsmiljøet ved Enhet for indremedisinsk forskning ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og samarbeider med ledende forskere innen blodtrykksforskning i Norge samt med fastleger og primærhelsetjenesten. Studien foregår ved fire studiesteder; ved universitetssykehuset i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Finansiering fra Norges Forskningsråd har sørget for fire doktorgradsstipendiater; én ved hvert av disse sykehusene. Disse studielegene/stipendiatene har i perioden 2018-2022 rekruttert deltagere som har ukontrollert høyt blodtrykk til tross for behandling med blodtrykkssenkende medisiner. Pasientene ble henvist fra fastlege eller tok kontakt med studiestedene selv. Alle pasientene som deltok fikk målt kontor blodtrykk, og 24-timers blodtrykk (døgntrykk). I tillegg ble det tatt en grundig standardisert anamnese med lege som inkluderte legemiddelliste og gjennomgang av bivirkninger. Det ble også tatt blodprøver og urinprøver, og pasientene fylte ut spørreskjemaer. Pasienter med hypertensjon ved døgnmåling ble utredet for andre årsaker til hypertensjon og for organskade på hjerte med ultralyd og EKG, og for organskade på nyrene ved urinundersøkelse. Noen av pasientene viste seg å ha redusert medikamentetterlevelse, altså at de ikke tok blodtrykksmedisinene slik som foreskrevet. Disse ble randomisert til to grupper med ulik oppfølging, hvor målet var å sammenlikne endring i blodtrykk fra studiestart til 3- og 6 måneder. Pasientinklusjon i studien ble avsluttet våren 2022. Resultatene fra de første 6 måneders oppfølging er analysert, og i 2023 presenterte flere stipendiater resultater fra IDA-studien ved den europeiske kongressen om høyt blodtrykk i Milano. Vi fant at å fortelle pasienter at vi finner redusert medikamentetterlevelse hos dem, og ha en samtale med pasienten om dette temaet ikke ga redusert blodtrykk hos disse pasientene, sammenliknet med kontrollgruppen. Langtidsoppfølgning i den randomiserte studien ble startet i 2023 og pågår fremover. Flere substudier, analyser og vitenskapelige publikasjoner er på trappene. IDA-studien inneholder flere arbeidspakker og innebærer et tverrfaglig samarbeid mellom nyrespesialister, farmakologer, hjertespesialister, fastleger, atferdsfag samt brukerrepresentanter. To av fire stipendiater er ferdige med sine stipendiatperioder og har disputert med sine doktorgradsavhandlinger i 2024. To stipendiater holder på med artikkelskriving og planlegger å levere doktorgradsavhandlingene sine i slutten av henholdsvis 2024 og 2025. Hovedmålet med IDA-studien er å bidra til redusert sykelighet og dødelighet, gjennom å undersøke de bakenforliggende årsakene til terapisvikt, samt å kartlegge hvordan blodtrykksbehandling kan optimaliseres individuelt.

According to the World Health Organization, hypertension is the most important modifiable risk factor for global morbidity and mortality. The European guidelines aim at maintaining blood pressure <140/90 mmHg; however, a significant number of patients do not achieve this. The cause of this is thought to be multifactorial. With the IDA-study, we aim at exploring these factors to improve blood pressure control, and subsequently reducing morbidity and mortality through individualization of treatment modalities. Patients eligible for inclusion will be randomized into two groups, differing in the nature of the follow-up consultations. Differences in ambulatory blood pressure between the two groups will be registered after 3- and 6 months. The results may be of significant importance for patients with hypertension, possibly providing benefits such as reduced renal-, cardiovascular-, and cerebrovascular disease, as well as a reduction in side effects of medications, thereby improving the cost/benefit ratio of treatment. The IDA-study may be a step towards individualized treatment, increased patient involvement and shared decision-making in treating hypertension.