Evaluering av rituell omskjæring av gutter

Lov om rituell omskjæring av gutter (LOV-2014-06-20-40) skal sikre at rituell omskjæring utføres på en forsvarlig måte, og at et offentlig tilbud om rituell omskjæring av gutter er tilgjengelig. Denne evalueringens hovedintensjon er å frembringe forskningsbasert kunnskap om hvorvidt loven praktiseres etter hensikten: om hvor inngrepene utføres, om det er rapportert om komplikasjoner knyttet til inngrepene, og om tilbudet fortrenger andre typer helsehjelp. Evalueringen er utført på oppdrag av Norges forskningsråd og Helse- og omsorgsdepartementet under programmet HELSEVEL. Arbeidet ble påbegynt 1. november 2017 og ferdigstilt 1. desember 2020. Lov om rituell omskjæring av gutter var svært kontroversiell da den ble vedtatt, ettersom den regulerer en praksis som er omstridt i Norge, og som ikke tidligere har vært regulert. Samtidig er praksisen /ritualet av stor verdimessig betydning for deler av befolkningen, først og fremst for den muslimske og jødiske minoriteten. En evaluering stiller følgelig krav til etisk forsvarlig behandling av informanter og data. Alle informanter er anonymisert. Er tilbudet om rituell omskjæring slik det foreligger i dag i tråd med lovens intensjon? For å svare på dette bruker vi begrepene forsvarlighet, tilgjengelighet og bærekraft. Begrepene dekker hovedspørsmålene for evalueringen og lovens intensjon. Forsvarlighet handler om at inngrepet utføres av lege, eller med ansvarlig lege til stede, og at det gjennomføres på en medisinsk forsvarlig måte etter lovens pålegg. Ifølge vår undersøkelse foregår inngrepet slik i dag både i det offentlige og det private tilbudet. Ettersom inngrepet i private klinikker ikke registreres offentlig, og det heller ikke underlegges offentlig kontroll, har man imidlertid ingen garanti for at lovens intensjon er oppfylt. Tilgjengelighet handler om at det finnes informasjon som kan gi foreldre en mulighet for å velge det tilbudet de ønsker i regionen der de bor. Som våre data viser, er det lite tilgjengelig informasjon om tilbudet. Helsestasjonene ser ikke ut til å formidle informasjon, og mange foreldre føler det de tolker som motvilje til inngrepet fra fastlegens side, og vegrer seg for å spørre. Ingen i vårt materiale kjente til IbsenSykehusene. Tilbudet er også svært ulikt mellom regionene. I tillegg gjør aldersbegrensninger at tilbudet bare er brukbart for noen foreldre og ikke for de fleste som praktiserer spebarnomskjæring. Lovens intensjon om at tilbudet er tilgjengelig, er følgelig bare oppfylt for noen befolkningsgrupper, som den jødiske. Bærekraft står for forutsetninger om at tilbud om rituell omskjæring ikke skal skje på bekostning av andre pasienters lovfestede rett til helsehjelp. Bærekraft handler også om hvorvidt og hvordan rituell omskjæring av gutter belaster det offentlige økonomisk (Prop. 70 L). Ettersom våre data viser at det foretas ca. 100 om-skjæringer årlig gjennom det offentlige tilbudet og ettersom disse inngrepene ikke er prioritert, slik at det dannes ventelister, som rapportert for Haukeland universitetssykehus og Stavanger universitetssykehus, kan vi ikke se at rituell omskjæring av gutter i nevneverdig grad belaster det offentlige helsevesen. Når det gjelder private klinikker foretas disse inngrepene stort sett i legenes fritid. Når det gjelder bærekraft ser lovens intensjon ut til å være oppfylt.

Evalueringen har avdekket enkelte uklarheter i lovteksten og områder der lovens formål ikke nåes i praksis. Evalueringen omfatter anbefalinger på åtte områder for bedre å sikre at lovens intensjon kan realiseres.

Rituell omskjæring av gutter er et eldgammelt ritual som praktiseres i store deler av verden og som har vært praktisert lenge også i Norge i den jødiske befolkningen. I Norge har praksisen ekspandert først og fremst gjennom innvandring fra muslimske land. Omskjæring av gutter er imidlertid relativt vanlig også i en del ikke-muslimske land. Bl.a på grunn av at etterspørselen etter inngrep økte, mens tilbudet i det offentlige helsevesenet stort sett forsvant, ble forlag til en lov som skulle sikre at omskjæring foregikk medisinsk forsvarlig foreslått i 2013 og Lov om rituell omskjæring av gutter (Lov -2014 ? 06-20-40) ble vedtatt i 2014 og trådte i kraft fra 1. januar 2015. Loven tillater rituell omskjæring av gutter i Norge så lenge det foregår i offentlige helseforetak, av medisinsk personell eller med lege tilstede under inngrepet. Rituell omskjæring av gutter er svært kontroversielt både blant helsepersonell og i allmennheten og en evaluering av hvorvidt loven fungerer etter hensikten er følgelig viktig. Vår evaluering av loven vil kombinere sosialantropologisk metode og tilnærming, med religionshistorisk ekspertise og innhenting/bearbeiding av kvantitative helsedata, gjennomført av erfarne og svært kompetente forskere. De fire forskerne har alle etablert kontakt og/eller erfaring med de informantgruppene som er målgrupper for loven. Prosjektet er organisert i 6 faser. Fase 1 starter i 2017 med forberedelse av datainnsamling der alle forskerne deltar. Forbedrende fokusintervju i helseregionene og med religiøse eller kulturelle ledere vil foregå i 2018. I 2019 vil vi intervjue i helse-foretakene som tilbyr rituell omskjæring og gjennomføre en kvantitativ undersøkelse av de medisinske sidene ved praksisen. I 2019 og 20 vil vi intervjue foreldre i de aktuelle gruppene og i 2020 vil vi analysere og skrive ute og presentere resultatene. Problemstillingene angitt i utlysningen danner basis for evalueringen. Formidlingsform blir avtalt med oppdragsgiver.