Dusting the "Dusk of the Dark Ages" - Art Technological Illumination on Late Medieval Altarpieces in Scandinavia

"Hansakunst" er en betegnelse som har blitt stående om kirkekunst i Skandinavia fra senmiddelalderen (1350-1550). Denne oppfattelsen har vært vanskelig å motsi siden gjenstandene bærer internasjonale stilpreg og har manglende dokumentasjon i form av verksteds- eller kjøpskontrakter som avslører deres opphav. Den rotløse karakteren til disse gjenstandene har ledet DATILAS' undersøkelser tilbake til dit det hele startet: håndverkerens verksted. Gjennom kunstteknologiske studier, et felt som kombinerer kunsthistorie, historie og naturvitenskap, har prosjektet latt den fysiske oppbyggingen og materialiteten til gjenstandene være kilde til informasjon om forholdene de ble skapt under og aktørene som inngikk i kunsthandelen. Alle de femti alterskapene i Norge fra middelalderen, samt et utvalg alterskap i Skandinavia og Tyskland, ble i prosjektet undersøkt med hensikt å belyse fire spesifikke temaer som omhandler alterskap-produksjon i Nord Nederland, Nord Tyskland og Norge, for til slutt å kunne besvare hva som karakteriserer akkurat denne delen av norsk kulturarv. Prosjektet stilte grunnleggende spørsmål rundt attribusjon av skandinavisk middelalderkunst og inspirasjonskildene som lå til grunn for deres produksjon. Prosjektet foregikk i nært samarbeid med Hamilton Kerr Institute ved University of Cambridge, et verdensledende institutt innen konservering av kunst. Forskningsformidling, deltagelse i internasjonale forskningsnettverk, og feltarbeid utgjorde fokus i første året av DATILAS. Innhenting av data ble gjort ved hjelp av kunstteknologiske verktøy fra alterskap i Danmark, Sverige, Norge og Tyskland. Prosjektleder deltok på seminarer og workshops, konferanser og nettverksmøter på universitet og museum i Europa (Cambridge, Lübeck, Oslo, Leeds, Bergen og Leuven). En viktig milepæl var workshopen New Directions for Technical Art History organisert av DATILAS og holdt på Fitzwilliam Museum, Cambridge. Metodologi var et nøkkeltema, og et kritisk lys ble rettet mot terminologi, samt samarbeid med teoretiske retninger innen samfunnsvitenskap. Et umiddelbart resultat var at databasen Nodegoat ble valgt for prosjektet. DATILAS har karakterisert en gruppe alterskap som såkalte "hybrider", alterskap fra en rekke opphav og produkter av samarbeid på tvers av geografiske grenser (Kausland, 2019). Sett i lys av samfunnsvitenskapelige teorier om "Det/de andre" har undersøkelsene gitt innsikt i tilflyttede håndverkere i diasporasamfunn. I motsetning til å være definert av geografi, bør begrepet "hanseatisk kunst" ses gjennom oppløsningen av grenser, der migrasjon og flyt er sentrale elementer. Studien oppfordrer til en helhetlig tilnærming i problemstillinger rundt opphav, der undersøkelser av de mer "anonyme" elementene, og ikke bare opphøyde kunstformer som maleri og skulptur, står sentralt. Et annet fokus har vært utforskningen av forgylling og polykromi på de strukturelle delene av hele bestanden av nordtyske alterskap i Norge (Kausland, 2020). Studien belyser håndverkerens bruk av sofistikerte materialer og teknikker og viser at skrindekorasjonene var betydningsfulle meningsbærere med iboende materielle og estetiske verdier. Både endring og kontinuitet var til stede i det spesifikke håndverket gjennom hele perioden som ble undersøkt. På grunn av reiserestriksjoner ifm COVID 19 så har prosjektet i deler av 2020 og 2021 foretatt større arkivundersøkelser enn forespeilet. Dette kulminerte i et fokus på alterskapenes såkalte etterliv i kirkene og de mange funksjonene og utseender de har hatt i takt med samfunnsendringer. Teorien som er blitt brukt er en objekt-biografisk tilnærming, og resultatene har blitt presentert ved to digitale konferanser, samt to artikler (Kausland, 2022, 2024). Studiene viste at det ikke nødvendigvis var reformasjonen og skiftet til Luthersk protestantisme som utgjorde største trussel til de katolske gjenstandene, men kirkerenovasjon med påfølgende overføringer til profane lokasjoner (Kausland 2022). Et annet interessant funn er at følelser av slektskap, nærhet, lokale praksiser, og en viss treghet i kulturell forandring kan bidratt stort til at de gamle katolske skapene ble bevart - ikke minst i nord, der størstedelen av de intakte skapene er plasserte (Kausland 2024). En viktig milepæl var å forankre den importerte kunsten i ulike håndverkstradisjoner på kontinentet. I denne forbindelse påviste prosjektet at et av de verdifulle skapene (i Trondenes kirke) ikke er som før antatt laget i Lübeck, men ble importert fra Nedre Rhin på 1400-tallet (Kausland 2024). Prosjektet kastet dermed ikke bare lys på en produksjon og handelsrute over Nordsjøen som så langt har vært ukjent, men demonstrerte også viktigheten av å integrere tekniske og kunsthistoriske studier i spørsmål om attribusjon. To monografier vil bli publisert som resultat av DATILAS, den ene en katalog over det norske materialet, den andre en bok om håndverkersamarbeid i Nord-Tyskland.

Vertsinstitusjonen Hamilton Kerr Insitute (HKI), Fitzwilliam Museum, University of Cambridge, er en internasjonalt anerkjent ‘Centre of Excellence’ innen malerikonservering. Med sitt store bibliotek, konserveringsfasiliteter og ikke minst menneskelige ressurser i verdensklasse, har PI’s faglige kompetanse blitt betraktelig hevet. Oppholdet ved University of Cambridge var spesielt verdifullt for utvikling av overførbare kunnskap. Vertsinstitusjonen har lang erfaring med å ta imot ‘visiting fellows’ og gjennom kontinuerlig støtte, tilgang til seminarer, arrangementer og et sammensatt program for ‘transferable skills’ ble evner som kritisk og analytisk tenkning, problemløsning, administrasjon, og tidsplanlegging betraktelig utviklet. I tillegg til å gagne PI’s egenutvikling var oppholdet også verdifullt for de enkelte ansatte ved HKI og deres tematisk-like prosjekter. Dette kom særlig til syne ved feltturer og gjennom åpne diskusjoner i laboratoriet. En annen betydningsfull virkning hadde et seminar arrangert av PI der kolleger ved NIKU i Norge fikk muligheten til å møte kolleger i Cambridge, samt et utvidet internasjonalt nettverk. Det strategiske valget å invitere kolleger ved NIKU i Norge til å presentere sin forskning for, samtale med og høre på kolleger fra utlandet har hatt positiv og langvarig effekt med tanke på opprettelsen av kontakter, og kontinuerlige tverrfaglige og internasjonale samarbeid. Gjennom Pis foredrag og artikler har kulturarvforskere og ansatte innen kulturminnevern fått en betraktelig bedre forståelse av kunstkonservering og kunstteknologi som disiplin, og hvordan denne kan ha essensiell betydning for hvordan vi ser på vår materielle kulturarv. Brukere innen kulturarvsforvaltningen har fått kunnskap om uerstattelige gjenstander i deres besittelse og vil med dette stå bedre rustet til å se deres ulike verdier, noe som er avgjørende i bevaringsstrategier. I ferdigstillelsen av prosjektet er den første og eneste postdoktor-prosjektet innen kunstkonservering og kunstteknologi avsluttet. Med den unike prosjektleder-erfaringen som mobilitetsstipendet har gitt, så står både PI og det utvidede fagmiljøet i Norge bedre rustet til å lede og bidra videre i tverrvitenskapelige prosjekter: dette vil ikke bare føre disiplinen videre, men vil være en grunnleggende og nødvendig innen bevaring av vårt samfunns materielle arv i en fremtid preget av klimaskifter og ekstremt utsatte kulturarvsmiljøer.

Many intriguing dichotomies surround our knowledge of late medieval church art in Scandinavia, a part of cultural heritage often simply categorised as "objects of Hanseatic import". This assumption has proved difficult to refute, due to both the style of these objects - predominantly altarpieces - reflecting common pan-European trends, and their lack of associated documentation. Their "rootless" character has led DATILAS' trail of research back to where it all began: the medieval craftsman's workshop. Through the burgeoning field of technical art history - the interdisciplinary coupling of conservation, historical studies and the natural sciences - the project will use the physical objects as the primary sources of information to elucidate the social and cultural conditions surrounding their making, and the interrelationships between commissioners and craftsmen, merchants and guilds, social structures and society. To operationalise the research objectives, the entire Norwegian corpus and a selection of Scandinavian and German altarpieces will be analysed within a sophisticated interdisciplinary methodological framework (2.2.2), executed through four work packages (2.2.3). The empirical foundation will be provided by close-hold visual examinations aided by instrumental analyses, to distinguish original layers from overpaint, and to identify incongruencies with established standards. When identified, such idiosyncrasies can serve as the "fingerprint" of a specific craftsman, or hallmark of a geographic region or cultural tradition. The objectives will develop innovative approaches and will help to model conservation strategies by casting light on short and long-term effects of past restoration campaigns. Through a historical socioeconomic lens, the project raises fundamental questions regarding the attribution of Scandinavian medieval artworks, and of the regional and international influences surrounding their production.