Collective Bargaining, Information Frictions, and Labor Market Dynamics

Formålet med UNIFRIC-prosjektet var å undersøke betydning av kollektive forhandlinger og informasjonssvikt i arbeidsmarkedet. Prosjektet har et empirisk fokus, og bruker detaljerte data på arbeidernes kompetansenivå, lønninger, arbeidssted og deltakelse i fagforeninger, samt foretaksopplysninger på utlyste ledige stillinger, ansettelsesforhold og deltakelse i arbeidsgiverorganisasjoner. Det samles videre inn opplysninger fra tariffavtaler som kobles til det øvrige datamaterialet. Prosjektet omfatter forskere fra Universitetet i Oslo, Statistisk sentralbyrå, University of Chicago, Arizona State University, og Universitetet i Uppsala. Den første delen av dette prosjektet undersøker betydning av kollektive forhandlinger på lønnsdannelse og arbeidsmarkedet. Her undersøker vi blant annet de empiriske konsekvensene av kollektive avtaler og lønnsforhandlinger på lønnsfastsettelse, ulikhet og mobilitet i arbeidsmarkedet. Videre forsker vi på hvilken betydning har ansattes styrerepresentasjon i foretakene, og hvorvidt konsekvensene av bedriftsspesifikke sjokk avhenger av strukturen av lønnsforhandlinger. I vår første artikkel gir vi en oversikt over lønnsforhandlingssystemer i en rekke OECD-land og diskuterer vi hvordan sentralisert og koordinert lønnsfastsettelse med innslag av lokale lønnsforhandlinger i den norske modellen påvirker lønnsfordeling og allokering av arbeidskraft (Bhuller, Moene, Mogstad & Vestad, 2022). Denne artikkelen er akseptert i et anerkjent tidsskrift i samfunnsøkonomi, Journal of Economic Perspectives. I et pågående arbeid undersøkelser vi videre hvordan virksomhetenes adopsjon av kollektive avtaler påvirker ansattes lønnsnivå, lønnsulikhet og sammensetning, foretakets fortjeneste og merverdi, og fordelingen av verdiskapningen mellom bedriftseiere og ansatte (Bhuller, Vestad & Segiet, 2022). Denne artikkelen har vært presentert i en faglig konferanse og skal sendes inn et anerkjent fagfellevurdert tidsskrift i samfunnsøkonomi for vurdering. I en tredje forskningsartikkel fokuserer vi på betydningen av ansatterepresentasjon i foretakets styre og finner at arbeidstakere i foretak med ansatterepresentasjon har høyere gjennomsnittslønn og lønninger som er mindre følsomme for bedriftsspesifikke produktivitetssjokk enn de uten ansatterepresentasjon (Blandhol, Mogstad, Nilsson & Vestad, 2021). Samtidig finner vi ingen kausal effekt av å innføre ansatterepresentasjon i et gitt foretaks styre. I den andre delen av dette prosjektet undersøker vi betydning av ufullstendig informasjon på dannelse av arbeidsforhold, lønnsfordeling og avkastning av utdanning. Her undersøker vi blant annet empirisk virkningene av utvidelsen av bredbåndsinternett på tilpasning av arbeidstakere og bedrifter i arbeidsmarkedet, og de langsiktige konsekvensene av dette på arbeidsledighet. Vår forskning viser at internettutbyggingen i Norge medførte forbedret matching i arbeidsmarkedet og lavere friksjonell arbeidsledighet (Bhuller, Kostøl & Vigtel, 2020). Vår første artikkel knyttet til denne delen av prosjektet er under revisjon ("revise and resubmit") ved et anerkjent topp-5 tidsskrift i samfunnsøkonomi, Review of Economic Studies. I en annen forskningsartikkel viser vi viktigheten av ufullstendig informasjon for lønnsutvikling og avkastning av utdanning etter arbeidserfaring (Aryal, Bhuller & Lange, 2022). Denne artikkelen er publisert i et anerkjent topp-3 tidsskrift i samfunnsøkonomi, American Economic Review. I et tredje forskningsartikkel undersøker vi hvordan individer tar utdanningsvalg når de har ufullstendig informasjon om kostnader og gevinster ved de ulike valgene i et livsløpsperspektiv og hvordan sekvensielle valg under usikkerhet skaper opsjonsverdier (Bhuller, Eisenhauer & Mendel, 2022). I en fjerde forskningsartikkel studerer vi "bedriftsinterne" karrierestiger, hierarkier og lønnsprofiler (Huitfeldt, Kostøl, Nimzcik & Weber, 2022). Denne artikkelen er publisert i et anerkjent tidsskrift i samfunnsøkonomi, Journal of Econometrics. Av de syv forskningsartikler som er nevnt ovenfor er tre publisert/akseptert for publisering i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter i samfunnsøkonomi og de resterende er under revisjon eller sendt til vurdering i anerkjente internasjonale tidsskrifter. I tillegg til disse artiklene har prosjektet ledet til en publisering i et fagfellevurdert norsk tidsskrift og det har videre blitt skrevet 14 mastergradsoppgaver veiledet av prosjektleder ved Universitetet i Oslo og prosjektmedarbeiderne har til sammen holdt over 50 vitenskapelige/faglige foredrag. Prosjektleder har også lykkes med å få et prestisjetungt stipend (ERC Starting Grant) som skal følge opp forskningen som ble initiert i UNIFRIC-prosjektet. Det nye ERC-prosjektet skal etter planen starte i slutten av 2022 og pågå over en femårsperiode.

Formålet med UNIFRIC-prosjektet var å undersøke betydning av kollektive forhandlinger og informasjonssvikt i arbeidsmarkedet. Ved å ha et empirisk fokus bidrar prosjektet med økt kunnskap om disse fenomenene og kvantifisere deres påvirkning i ulike dimensjoner. Prosjektet har bidratt med kunnskap om betydning av sentralisert og koordinert lønnsfastsettelse på tvers av sektorer, om hvordan virksomhetenes adopsjon av eksisterende kollektive avtaler påvirker ansattes lønn og sammensetning, foretakenes fortjeneste og resultat, og fordeling av verdiskapning mellom bedriftseiere og ansatte, og videre om virkningene av ansatterepresentasjon i foretakenes styrer. Slik kunnskap er viktig ikke bare viktig for organisasjonene som representerer henholdsvis arbeidsgivere og arbeidstakere, dvs. «partene i arbeidslivet», men også for myndighetene som utformer politikk og spillereglene for lønnsforhandlinger og arbeidslivet ellers. Videre er slik kunnskap også viktig for virksomheter og arbeidere enkeltvis som foretar viktige valg knyttet til hvor vidt de skal adoptere en kollektiv avtale og hvor vidt de skal bli medlemmer i en fagforening. Prosjektet har også bidratt med kunnskap om hvilke roller ufullstendig informasjon eller informasjonssvikt spiller for arbeidssøkeres jobbsøking og ledighetsforløp, for valgene individer tar knyttet til deres utdanning og kompetansenivå, og for "bedriftsinterne" karrierestiger og hierarkier. Denne typen kunnskap er svært viktig i utforming av effektive måter å «matche» arbeidssøkere opp mot ledige jobber, blant annet i digitale plattformer som benyttes av NAV, Finn.no og andre offentlige og private aktører i arbeidsmarkedet. Videre er kunnskap om asymmetrisk informasjon i arbeidsmarkedet med hensyn til individenes produktivitet og kompetansenivå viktig for å forstå mekanismene som kan gi et avvik mellom privat- og samfunnsøkonomisk avkastning av utdanning, som har implikasjoner for i hvor stor grad det offentlige bør finansiere utdanning for enkeltpersoner og/eller legge til rette for at slik informasjon blir synlig for begge sider av arbeidsmarkedet. Videre er kunnskap om hvordan individer tar utdanningsvalg i situasjoner med ufullstendig informasjon viktig for å forstå mekanismer som senere kan lede til frafall i utdanningsløp og dermed utforming av utdanningssystemet og informasjon om ulike utdanningsvalg. Prosjektet har videre bidratt til økt forskningssamarbeid mellom forskere fra Statistisk sentralbyrå og fra Universitetene i Oslo, Chicago, Arizona State, Virginia, McGill, Bonn, Uppsala, mm. Forskningen som er utført i forbindelse med prosjektet har også vært viktig for at prosjektleder har lykkes i å motta et prestisjetungt stipend fra EU-kommisjonen (ERC Starting Grant). Det nye ERC-prosjektet skal følge opp forskning på arbeidsmarkedet som ble initiert i UNIFRIC-prosjektet.

Real labor markets depart in important ways from a canonical model of the competitive labor market. First and foremost, collective bargaining between worker unions and employer confederations over wages and other important terms of the employment relationship is a key institutional aspect of the Nordic labor markets, as well as of labor markets in most OECD countries. Secondly, most labor markets are characterized by some level of information friction, either with respect to the availability of jobs, the quality of workers, or the value of a match between a worker and a firm. This research project will investigate the role of collective bargaining and information frictions in the labor market. This will be accomplished by utilizing a unique combination of detailed Norwegian worker-level data on skills, wages, job mobility, and union membership, firm-level data on vacancy posting, hiring behavior, and participation in employer confederations, and collection and digitization of collective agreements that will be matched to employer-employee data based on administrative registers. The project consists of two parts. The first part aims to investigate the role of collective bargaining, worker representation, and globalization on the labor market. This part will provide empirical evidence on the impacts of changes to the structure of collective bargaining on wage setting, the role of collective agreements on gender gaps in career progression, the role of workers' board representation on firm behavior, and the role of collective agreements in mitigating the consequences of globalization. The second part is focused on investigating the causes and consequences of information frictions in the labor market. This part will provide empirical evidence on the impacts of the expansion of internet technology on the matching of workers and firms, and the long run implications of the internet on aggregate unemployment and information frictions in the labor market.