Where does grammar come from? The cognitive basis of transitivity and grammatical relations

Språk er noe av det som gjør oss til mennesker, og alle mennesker har språk. Men er alle menneskelige språk grunnleggende like, eller kan de være bygd opp på svært ulike måter? Hvor kommer vår felles evne til å bruke språk fra - har vi en spesialisert språkevne i hjernen som bestemmer hvordan språk kan være strukturert, eller springer språket ut av våre allmenne kognitive evner og vårt felles behov for å kommunisere? I dette prosjektet bruker vi den sistnevnte tilnærmingen til å forsøke å forklare hvordan grunnleggende setningsstrukturer oppstår. Hvis alle menneskelige språk har en felles grammatisk grunnstruktur, ville man vente at alle språk organiserer setningsstrukturen sin rundt kategorier som subjekt og objekt, slik de europeiske språkene gjør. Vi tar utgangspunkt i den austronesiske språkfamilien, som dekker øystatene i Sørøst-Asia og mesteparten av Stillehavet, og strekker seg helt til Madagaskar øst for Afrika. I denne språkfamilien har noen av språkene kategorier av typen subjekt og objekt; men andre ser ut til å være strukturert på en annen måte som henger mer direkte sammen med kommunikasjonssituasjonen, så som hvilke sider ved situasjonen taleren synes er viktigst og vil framheve. Videre vet vi at de austronesiske språkene som har et subjekt/objekt-system, har utviklet det fra noe som ligner denne andre typen system. Dette tyder på at selv de mest grunnleggende sidene ved grammatisk struktur kan knyttes til språkets funksjon som kommunikasjonssystem. Prosjektet bruker den store variasjonen i setningsstrukturer innenfor den austronesiske språkfamilien som utgangspunkt for å utvikle en teori om hvordan våre kommunikasjonsbehov former grunnleggende setningsstruktur, og hvilke egenskaper som former ulike typer systemer. Slik får vi mer kunnskap om hvordan språk som generelt fenomen fungerer, og hvordan menneskelig språk og menneskelig erfaring former og påvirker hverandre. Så langt i prosjektet har prosjektmedlemmer gjort feltarbeid på to ulike steder i Indonesia for å finne ut mer om de grammatiske strukturene i språkene der. Her får vi ny innsikt både i hvordan tidligere beskrevne grammatiske strukturer fungerer i detalj og hvordan de passer inn i den geografiske og historiske konteksten, og hvordan et språk som mangler mange av de grammatiske mekanismene som brukes til å endre setningsstrukturer i andre språk, håndterer disse funksjonene. Vi er i ferd med å bygge opp en database med informasjon fra publiserte grammatiske beskrivelser som skal hjelpe oss å se hvordan ulike strukturer varierer på tvers av den austronesiske språkfamilien. Vi samarbeider med eksterne forskere om å studere likheter og forskjeller mellom språkstrukturer i en liten språkgruppe innenfor austronesisk som har svært ulike systemer selv om de er nær hverandre både geografisk og i slektskap; her jobber vi med å bygge opp et så detaljert bilde som mulig av likhetene og forskjellene, som gir oss innblikk i hvor mange ulike faktorer som påvirker endringer i grammatiske systemer. Innenfor dette delprosjektet ble det også levert en MA-oppgave ved UiO i 2020, som ser på hvordan man velger mellom ulike mulige setningsstrukturer i ett av språkene. Vi er også i ferd med å ferdigstille en artikkelsamling med bidrag fra internasjonalt anerkjente forskere om hvordan prominens, dvs hvilke sider ved en situasjon som framstår som viktigst eller mest framtredende, påvirker grammatisk struktur i ulike austronesiske språk. Mot slutten av prosjektet skal alle disse ulike trådene dras sammen til en overordnet forståelse av hvilke faktorer som påvirker setningsstrukturen i austronesiske språk, som igjen skal danne grunnlag for en bredere teori om hvordan dette fungerer i språk generelt.

-

A core question in the study of human language is: Where does grammar come from? That is, what is the source of the complex structural rules which speakers of any language follow in putting words together into meaningful utterances, and which do not appear to have obvious parallels in any non-human communication system? The ability to use complex language is one of the characteristics that define humans as a species, and so understanding the nature of language is essential to understanding ourselves as humans. The project will challenge traditional views of grammar as being biologically determined by specialised architecture in the brain, by showing how certain grammatical principles often thought to be key to the organisation of clauses in all languages - transitivity and grammatical relations - have a direct basis in the function of language as a system of human communication, and are not in fact language-universal. By providing a detailed account of how these principles have developed and changed within the Austronesian language family, the project will make an important contribution to the development of a theory which understands grammar as arising out of general principles of cognition and the use of language in human communication, adding to our knowledge about the nature of language.