Paradoxes of wealth and class: historical conditions and contemporary configurations

Den norske eller nordiske «modellen» kjennetegnes blant annet av generøse, universelle velferdsordninger og små lønnsforskjeller. Disse egalitære trekkene innebærer ikke at rikdom er jevnt fordelt i Norge, eller at de som er rike ikke opparbeider seg store formuer. Tvert imot, tidligere forskning tyder på at relativt til mange andre land, er fordelingen av formue svært skjev i Norge, og Skandinavia for øvrig, andelen svært rike mennesker er høy, og norske arvinger peker seg ut blant de rikeste unge i verdensmålestokk. Slike paradoksale trekk ved det norske samfunn er utgangspunkt for prosjektet HISTCLASS. Prosjektet reiser spørsmål som: Hvorfor er ulikhet i formue så markant i et samfunn som ellers på mange måter preges av likhet? Hvorfor har disse paradoksene oppstått, og hva betyr de for forståelsen av Skandinavisk egalitarisme? Er dette paradokser som er oppstått i nyere tid, eller viderefører dagens familier velstående familiedynastier som har klart å beholde sin posisjon over et langt tidsrom? Er akkumulasjon av ressurser som overføres over generasjonene noe som primært kjennetegner familier med økonomisk kapital, eller finner vi slike dynastiske tendenser også i familier med topposisjoner i andre sektorer, som kulturlivet, profesjonene, embetsmenn og akademia? I hvilken grad bidrar ekteskap mellom folk fra tilsvarende miljøer til akkumulasjon av ressurser over tid? Disse spørsmålene adresseres ved hjelp av en kombinasjon av historiske og nyere datakilder. Dette gjelder blant annet data fra eldre folketellinger og andre historiske kilder, nyere registerdata over hele befolkningen. Blant forskningsresultater, vil vi trekke frem følgende: - Det er en sterk sammenheng mellom klassebakgrunn, altså hvilken klasse foreldrene dine tilhører, og den formuen du oppnår. De som har overklassebakgrunn, og spesielt økonomisk overklassebakgrunn, har høyest formue. Forskjeller i utdanning forklarer ikke formueforskjellene over generasjonene. Klasseforskjeller i formue har økt over tid og sammenhengen mellom klassebakgrunn og formue er langt sterkere rundt 2020 enn den var på begynnelsen av 1990-tallet. For å forklare disse tendensene peker vi på endringer i økonomien som har gitt nye muligheter til akkumulasjon av formue. Vi viser også at låneopptak er en strategi som har blitt stadig viktigere for å akkumulere formue, og at denne strategien er mest utbredt blant personer fra overklassen. - Før 1900 var det det små klasseforskjeller i oppnådde karakterer på faget jus, et fag som leder til eliteposisjoner i samfunnet dersom man har gode karakterer. Klasseforskjellene i karakterer øker utover 1900-tallet og frem til 2015. Kandidater fra overklassen, og spesielt kultur- og profesjonene, oppnår de høyeste karakterene. Kandidater fra den økonomiske overklassen oppnår et noe lavere karakternivå. Klasseforskjellene vedvarer også hvis man sammenligner kandidater med likt karakternivå fra videregående skole. De som har det høyeste karakternivået fra videregående skole oppnår høyest karakterer på jusstudiet gjennom de 200 årene vi studerer, men karakternivået fra videregående skole forklarer altså ikke de sosiale karakterforskjellene. Vi antar at mekanismer som favoriserer «insidere» i profesjonen svekkes over tid, mens betydningen av å ha kulturell kapital i familien har økt. Mønstrene som avdekkes tyder på at jurister med bakgrunn i overklassen har de beste karrieremulighetene i faget jus. - Studier av pardannelser i overklassemiljøer tyder på at personer fra slike miljøer har en tendens til å gifte seg innenfor samme klassefraksjon. Det vil si at de som tilhører kulturoverklassen har størst sjanse for å gifte seg med noen med tilsvarende bakgrunn, og det samme gjelder den økonomiske overklassen. Samtidig er det slik at det er vanligere å ha partnere fra nedre del i klassestrukturen blant dem i den økonomiske overklassen enn i kulturfraksjonen. Mønstrene vi har avdekket, tyder på at pardannelser bidrar til å styrke utviklingen av klasseforskjeller. - Når vi undersøker hvordan klassebakgrunn former økonomisk avkastning i norsk overklasse (3,8% av befolkningen), finner vi først at inntektsfordelen til dem som har privilegert bakgrunn, øker kraftig når de stiger i inntektsfordelingen. Dette gjelder både i businessvirksomheter og i kulturlivet. For det andre viser vi at de med økonomisk overklassebakgrunn får de høyeste inntektene. Resultatene tyder også på at det er foreldrenes formue, eller «the bank of mom and dad», som i størst grad forklarer inntektsforskjellene i den norske overklassen.

While Scandinavan societies are widely recognized as egalitarian societies with low inequalities of income, the level of wealth inequality is found to be very high. This paradox of Scandinavian egalitarianism forms the point of departure of this project. However, the accumulation of wealth and its effects are blind spots in the sociology of stratification, which is more preoccupied with the equalizing or stratifying the impact of education. Why is this so, and what does it mean for the understanding of Scandinavian egalitarianism? This project will fill the gap in knowledge through embedding the study of wealth accumulation within the framework of a more broadly oriented sociology of stratification. By drawing on a combination of novel and recently available data sources, as well as data from contemporary administrative registers, we will unpack how structures of stratification have endured or changed during the past two hundred years, with special attention to the accumulation of wealth, the transmission of wealth across generations and the production and reproduction of ?dynasties? at the apex of the social structure. We will accomplish this through four work packages focusing on: 1) how the class structure itself changes, through the changing relations between positions and emergence of new ones; 2) changes in the accumulation and reproduction of wealth through the last decades; 3) the degree to which elites become more open over time by drawing on a Norwegian equivalent of the Who's who and other data sources providing historical and contemporary information; and 4) the changing contours of homogamy, and class endogamy, as a way to gauge the relative permeability of class boundaries over time.