Future Ways of Working in the Digital Economy

Vi undersøker hvordan enkeltpersoner jobber - koordinerer, kommuniserer og samarbeider - i og utenfor tradisjonelle organisasjoner og i stadig større grad formidlet av digitale teknologier. Spesielt undersøker vi hvordan arbeidernes funksjon, status, så vel som tilhørighet og mening påvirkes av digitale arbeidsplasser og nettbaserte plattformer. Forskningen vår er strukturert i tre temaer med fokus på henholdsvis makro-, meso- og mikrodimensjoner i den digitale økonomien, og er ment å hjelpe til med å forstå og skape vilkår for utformingen av inkluderende arbeidsmiljø for en rettferdig og meningsfull digital økonomi. Basert på en kartlegging av den digitale økonomien, undersøker prosjektet for tiden organisasjoners, institusjoners og plattformers rolle i utformingen av opplevelser av digitalt arbeid. Dette inkluderer forespørsler om kontekster av gig-økonomien, store nettsamfunn, virtuelle og eksterne arbeidsoppsett og det bredere nettverkssamfunnet. I løpet av de siste årene har vi spesielt jobbet med følgende spørsmål: Hvem ser digitale plattformer som sine brukere, og hvordan kan de sikre inkluderende og rettferdige plattformopplevelser? Gjennom en rekke workshops og artikler og konferansedeltakelser prøver vi å forstå hvordan plattformer og organisasjoner kan sikre rettferdige og inkluderende plattformopplevelser. Her tar vi et helhetlig perspektiv som omfatter ikke bare synet på arbeideren, men også synspunktene til klienter og plattformer-og de relasjonelle spenningene knyttet til arbeidsordninger, inkludert både menneskelige og ikke-menneskelige sjikt. Vi er interessert i hvordan disse andre partene i det triadiske plattformforholdet ser på sin egen rolle og ansvar for å sikre meningsfulle plattformopplevelser. Spesielt ser vi også på tradisjonelle organisasjoner for å se hvordan arbeidersentrerte tiltak (f.eks. HRM) kan oversettes og vedtas i plattformsammenheng. Vi ogsa ser på bedriftsprofilering (systematisk og målrettet registrering og klassifisering av data relatert til enkeltpersoner) som en viktig utvikling i den digitale økonomien. Vi kartla feltet, og tok særlig hensyn til fenomenet «chilling effects», og er i ferd med å fullføre en publikasjon som undersøker brukernes oppfatninger av algoritmisk profilering. Vi har utviklet et rammeverk for «transparency-by-design» som tar hensyn til åpenhet gjennom hele livssyklusen til AI-systemer (arbeid med dette pågår). Vi tok også opp åpenhet i forbindelse med sosiale roboter, for eksempel gjennom organisering av en nylig workshop angående overdreven tiltro til roboter. Sammen med samarbeidspartnere gjennomførte vi undersøkelser og intervjuer med deltakere fra tre organisasjoner i Norge for å undersøke agile programvareutvikling blant teammedlemmer der vi så på digital interaksjon og opplevd sosialisering under jobbing hjemmefra under pandemisk nedstengning. Våre første forskningsresultater indikerer at team som var flinkere til å ha spontan kommunikasjon, takler den tvungne situasjonen med hjemmearbeid bedre. Tendensen til spontan kommunikasjon var forbundet med typene digitale kommunikasjonskanaler som ble brukt til å strukturere teamarbeidet. Dette prosjektet og den tverrfaglige, flermetodiske og den tilknyttede tverrfaglige forskningsinnsatsen utdyper vår forståelse av hvordan individuelle digitale arbeidere kan skape en følelse av tilhørighet, meningsfullhet og betydning i den stadig mer fjerntliggende, dekontekstualiserte og fragmenterte digitale økonomien.

We anticipate the findings of the project to be useful for different stakeholders in the future, including fellow academics, policymakers, and industry (e.g., platform workers themselves and platform managers). Specifically, they provide in-depth knowledge about the perceptions and work modalities of new forms of work, including crowdwork, online freelancing, the gig economy, sharing economy (e.g., short-term rentals, ride-hailing), and social media work. Some of the overarching implications are: - spotlighting prominent issues and challenges of new types of work such as poor working conditions, specifically among marginalized groups such as migrants, a lack of recognition in the form of low prestige and low perceived social value of much digital work, and heightened customer demands, for example in terms of emotional labor. This can lead to policy initiatives that try and strengthen the working conditions as well as the external perceptions. - discussing ethical aspects such as a lack of transparency and visibility of certain new types of work as well as their surveillance (privacy infringements), especially in the domain of AI development and training. Making these issues more visible and giving the workers a voice can empower them and can create wider social awareness. - Introducing opportunities of new work modalities, for example in terms of flexibility and new forms of working. Overall, the research has been well received by the academic community, with considerable interest and impact across disciplines. Despite most publications from the project coming out since 2020, the outputs have accrued ample citation counts, for example. Taken together, the publications have had tens of thousands of views and downloads on the journal websites and on institutional repositories as well as commercial repositories (such as ResearchGate, SSRN), with the fact that they were published open access (many in gold open access journal) contributing substantially to this high uptake and thorough dissemination. Several outputs from the WP have been used by policy reports. Christoph Lutz was also invited to give experts talks for the Personvernkommisjon (https://personvernkommisjon.no/) in 2021 and for the The Norwegian Society of Engineers and Technologists (NITO) in 2023. In summer 2023, Christoph Lutz and Gemma Newlands started a collaboration with the International Labour Organization (ILO), putting together a joint working paper based on their recent research on occupational prestige and occupational social value of digital economy occupations, scheduled to be published in the coming months.

As digital labor markets continue to grow, transferring the risks and costs onto workers while profiting from their labor, it is critical that the experience of the individual digital worker is re-prioritised as a focus within research and public discourse. Accordingly, we propose an in-depth empirical investigation into the function, status, and meaning creation of individual workers in the future digital economy. Research along three work packages, focusing on macro-, meso-, and micro- dimensions of the digital economy respectively, will result in the development of inclusive labor designs for a fairer digital economy. For the macro-dimension, this project will commence with a thorough mapping of the current and future digital economy. For the meso-dimension, the project will investigate the roles of organizations and institutions, especially the pivotal role of platforms, in shaping the experiences of digital labor. The micro-dimension refers to the situational experiences of digital workers, where we will explore questions of digital literacy and preparedness, identity, and status. As an overall driving construct, this project aims to understand how individual digital workers can create a sense of belonging, meaningfulness, and mattering in the increasingly remote, decontextualized, and fragmented digital economy. We research this topic from a multi-disciplinary social science perspective, including a variety of cutting edge methodological approaches as well as research contexts. The research will include elements of both a critical and emancipatory lens, while remaining grounded at its core within a strong empirical perspective. By aggregating our findings in actionable deliverables for stakeholders across business, education, and public policy, as well as in high-quality academic output, we intend to shed light on how responsibility for protecting the individual workers from exploitation and alienation in the future digital economy is shared among everyone.