Bringing in the state: The politics of wage regulation and low-wage employment

Prosjektet analyserte politikken stater bruker for å håndtere lavlønnsarbeid. Særlig ville vi forklare forskjellene i hvordan stater motarbeider lavlønnet arbeid. Å jobbe for svært lave lønninger har blitt mer vanlig i mange utviklede land. Statene har ulike verktøy for å håndtere denne situasjonen. De kan innføre minstelønn ved lov, de kan betale lønnstilskudd for å hjelpe de med lavest lønn, eller de kan forsøke å styrke kollektive lønnsforhandlinger mellom fagforeninger og arbeidsgivere. Empirisk fant vi tre forskjellige tilnærminger til lavlønnssysselsetting i utviklede land. Nordiske og flere kontinentaleuropeiske land fokuserer mest på å styrke kollektive forhandlinger. Noen øst- og søreuropeiske land beskytter lavtlønnede arbeidere gjennom en lovfestet minstelønn, men benytter seg i liten grad av andre verktøy. Engelsktalende land, men også noen østeuropeiske og andre land, kombinerer minstelønn med betydelige lønnstilskudd. Den første av disse tilnærmingene (å støtte kollektive forhandlinger) fungerer best for å begrense lavlønnsarbeid. Den andre (minstelønn og ikke mye annet) kan være effektiv hvis minstelønnen er høy nok. I land med den tredje tilnærmingen (minstelønn og lønnstilskudd) finner vi mest lavtlønnet arbeid, fordi lønnstilskudd gjør det lettere for arbeidsgivere å betale lav lønn. Siden midten av 1900-tallet har stadig flere land vedtatt lovfestede minstelønner. Denne trenden ble drevet av nedgangen i kollektive forhandlinger, spesielt nedgang i dekningen av kollektive tariffavtaler. Men vi fant også ut at politiske partier gjør en forskjell. Det er mer sannsynlig at venstresidens partier innfører lovpålagt minstelønn (hvis og når kollektive forhandlinger er svekket) og de pleier å heve minstelønnsnivået mer enn andre partier. Interessant nok er det stort sett omvendt med lønnstilskudd: Høyrepartier utvider dem i gjennomsnitt oftere enn andre partier. En casestudie av lavlønnspolitikk i Storbritannia viste hvordan deregulering av organisert arbeidsliv og kollektive forhandlinger førte til økt aktivitet fra staten gjennom mer omfattende offentlige overføringer til lavtlønnede arbeidere samt gjennom den nye lovfestede minstelønnen. Årsaken til denne utviklingen var i stor grad partiers behov for stemmer i demokratisk valg. I en casestudie av Norge observerte vi motsatt regjeringsreaksjon, i en viss forstand: Da organisert arbeidsliv syntes truet av arbeidsinnvandring fra EU, gikk staten inn for å stabilisere det gjennom å utvide kollektivavtalene (såkalt allmenngjøring). Generelt har forskningsprosjektet vist hvordan politikk former ulike staters reaksjoner på problemet med lavlønnsarbeid. Demokrati skaper insentiver for regjeringer til ikke å ignorere tilbakegang av organisert arbeidsliv. Avhengig av eksisterende institusjoner og valgflertall, støtter regjeringer enten kollektive forhandlinger eller erstatter dem med statlige tiltak som minstelønn eller lønnstilskudd.

Vi forventer at WAGEREG vil endre forskningsfeltet på særlig tre måter: (1) fremheve de ulike og sammenkoblede måtene stater kan påvirke lavlønnsarbeid på; (2) gi viktig innsikt i politiske prosesser i dette politikkfeltet; (3) sette i gang nye refleksjoner om hva lovfestet minstelønn er bra for, men også dets begrensninger. Når det gjelder kompetanseutvikling har WAGEREG gitt én person mulighet og veiledning til å fullføre doktorgrad. Postdoktoren fant jobb i britisk statsforvaltning. Forskningsassistenten skrev sin masteroppgave om en problemstilling relatert til WAGEREG og fikk jobb i en forskningsorganisasjon. WAGEREG forskning og funn har også blitt formidlet til studenter i UiB sitt bacheloremne om arbeidslivspolitikk i fire år. Funnene til WAGEREG har blitt formidlet gjennom norske og internasjonale aviser, og blitt målrettet kommunisert til brukeraktører gjennom relevante norske og europeiske nettpublikasjoner. Det er derfor rimelig å forvente at WAGEREG vil hjelpe beslutningstakere til å bedre forstå «menyen» av politiske valg angående lavlønnsarbeid, deres implikasjoner og forholdene som gjør noen løsninger politisk mer gjennomførbare enn andre – og at WAGEREG dermed kan bidra til å redusere lavlønnet arbeid.

Low pay and in-work poverty are major challenges to our societies. This project will illuminate how states react to these challenges as well as the politics determining their choice of action. In doing so, the project will devise a new conceptual framework that brings the state into the analysis of wage regulation. It will assess whether and, if so, why the role of the state in wage setting has increased over the last decades. While wages are often regulated through collective bargaining between trade unions and employers, research has neglected the influence of the state and the politics behind it. After all, the state can regulate wages directly, for example through statutory minimum wages, or indirectly, for example by regulating collective bargaining or through public benefits that affect wage levels. The surge of low-wage employment results from rising service employment, new information technologies, declining collective bargaining, global economic competition, and low-skill immigration. Governments have three main options of responding: (1) legal rules to strengthen collective bargaining, (2) public benefits to supplement low wages, or (3) minimum wages to establish a legal wage floor. This project therefore deals with the policies that affect the worst off in the labour market. The project will first analyse the use of these policies descriptively across developed states. It will then explain their variation. The main descriptive hypothesis is that direct state regulation through statutory minimum wages has increased. The main explanatory hypothesis is that this trend is driven by the weakness of trade unions and employer associations, a weakness that consists not only of declining membership but of weakening ties between these organizations and political parties. Consequently, the new politics of wage regulation is increasingly shaped by political parties.