Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Modal Concepts and Compositionality: New Directions in Experimental Semantics

Alternativ tittel: Modalitet og Meningsbygning: Nye Retninger innen Eksperimentell Semantikk

Tildelt: kr 8,2 mill.

Alle menneskelige språk har modalitet. Modalitet uttrykker noe hypotetisk eller ikke-reelt, og er noe helt særegent for menneskelig kommunikasjon som vi ikke finner hos noen andre arter. Dette er noe av det som gjør modalitet så interessant for lingvister. I tradisjonell grammatikk har man antatt at modalitet først og fremst kommer til syne i modale hjelpeverb som kan og må, men i moderne formell semantikk har man foreslått modale analyser av stadig flere språklige fenomen, inkludert leksikalisk- og aspektbaserte fenomener. Vår hypotese er at noen typer modalitet er mer komplekse enn andre. Nærmere bestemt er noen typer modalitet kognitivt mer grunnleggende, mens andre typer er mer komplekse og dermed trenger mer komplekse resonnement. Vi tester hypotesen vår ved å iverksette og utføre eksperimentelle metodologier for å undersøke prosesseringstiden av forskjellige slags `modale´ konstruksjoner, på tvers av språk med forskjellige morfologiske oppsett. Vi sammenlikner spesifikt engelsk og russisk på dette området, som er forskjellige i hvordan de bygger opp modale og aspektuelle egenskaper. Funnene fra dette prosjektet vil ha stor betydning for hvordan man behandler modalitet matematisk i lingvistisk teori. I tillegg er prosjektet banebrytende i at det tidligere har blitt utviklet veldig få eksperimentelle metoder for å teste formell semantikk og de ulike stadiene av betydningsbygging. Resultatene fra blikksporingsstudiene våre har så langt vist oss at det russiske aspektsystemet blir prosessert raskt og uanstrengt hos voksne, og at det blir tilegnet tidlig av barn. Et tidlig resultat fra arbeidet vårt som er særlig spennende, er oppdagelsen at blikksporing kan avdekke fine detaljer om tempusprosessering -- vi har oppdaget konsekvente forskjeller i den trinnvise prosesseringen av former avhengig av om det er prefikser eller suffikser som er involvert på russisk. På den engelske siden ser vi at, selv om bedømmelsene av det progressive aspektet i engelsk ligger tett opp mot russisktalernes respons til imperfektum, oppfører den engelske fortidsformen seg ikke som en perfektum verken i prosessering eller atferdsmessig respons. Men selv for det progressive aspektet viser blikksporingsdataen fra engelsk en langsommere og forsinket respons, hvilket indikerer et konstruksjonsnivå heller enn en leksikalsk respons. I det neste steget av prosjektet vil vi sammenlikne prosesseringsmønstrene for modale hjelpeverb med disse aspektuelle og leksikalske effektene. Den største og mest spennende utviklingen i dette året av prosjektet har vært oppdagelsen at øynene virkelig er vinduer til sjelen, eller i alle fall til sjelen av betydningskomposisjon! Vi har en robust metodologi som vi nå kan bruke på en rekke andre konstruksjoner i engelsk og russisk. I løpet av den nyligste rapporteringsperioden har eksperimentplanene våre blitt påvirket av Covid-19. Likevel har vi i år tilpasset oss ved å utvikle banebrytende nettbaserte teknologier for utførelsen av blikksporings-eksperimenter via deltakernes egne webkamera i deres egne hjem. Vi har suksessfullt replikert vårt infrarøde eksperiment på engelsk og russisk i den nye nettbaserte teknologien (i eksperimenter som er de første av sin art), og vi er nå klare til å bruke denne metoden på en rekke eksperimentelle spørsmål.

-

Modal meanings are found in all human languages. They pose a special kind of interest because they concern meanings where we reason about `non-actual', potential states of affairs. Typological work tells us that verbal modal marking systematically and robustly occurs further away from the verbal root than causational or aspectual morphology, an interesting fact in and of itself. Despite this strict morphological separation and ordering found typologically, much recent work on formal semantics employs modal analyses of verbal and aspectual notions. If modal notions pervade verbal semantics in this way, we lose an explanation of the ordering from general cognitive factors. Further, we reject the idea that there is an innate pre-formed universal template for verbal expressions in natural language. We explore instead the hypothesis that there are (at least) two types of intensionality involved. One, is lexical and conceptual (we call this `internal' intensionality) and inheres in the way roots label natural kinds. The other is inferential and compositional and can be encoded by explicit semi-functional morphology (we call this `external' intensionality). The latter notion is strictly ordered with respect to the root, not the former. We test our hypothesis through a variety of offline experiments involving prediction and classification using the visual world paradigm and and eye tracking as a basic methodology. We zero in on cases where formal semantic analyses mismatch with typological predictions in the domain of modality. Our test languages are English and Russian, since there has been much formal semantic work on both, and because both possess a wealth of aspectual and modal interactions, with crucially different morphological exponence. Since work in experimental semantics is relatively new, we expect the project to contribute new insights and methodologies for testing aspects of verbal composition in a psychologically grounded way.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam