Jakt i endring. Hvordan jakta påvirkes av og må tilpasse seg samfunnsendringer, arealbruksendringer og økologiske endringer

Nettverket har gjennomført samling 2 (den 15. 11 2018) hvor følgende tema ble gjennomgått: (1) landskapsendringer med vekt på interaksjoner mellom hjortevilt, rovdyr og mennesker, samt nye metoder (viltkamera) for å overvåke endringer i faunaen, (2) innlegg som omhandlet perspektiver rundt mer økosystembasert forvaltning/flerartsforvaltning versus artsforvaltning, (3) viltsykdommer, med eksempel fra skratnesjukeutbruddet i Nordfjella og ekspansive arter (eksemplifisert med villsvin i Norge), samt betraktninger fra dyrevernhold på hvordan vi mennesker forsøker å kontrollere naturen, stedegne og fremmede arter og viltsykdommer. Mellom samling 2 og 3 ble det så gjennomført en spørreundersøkelse med utgangspunkt i Q-metodikk. I denne undersøkelsen ble deltagerne i nettverksgruppa bedt om å rangere en del 56 påstander fra 8 ulike tema langs en skala fra mest uenig i påstanden til mest enig i påstanden. Det var 16 av 27 deltagere som besvarte undersøkelsen. Resultatet av de foreløpige analysene ble presentert på samling 3 (den 27. 11.2019)og ga en 4- faktor løsning som k\best beskrives av følgende typologier: 1. "helhetsorinterte" som legger vekt på å se naturen i sammenheng med all påvirkning den utsettes for, 2. "Status quo" som er fornøyd med dagens situasjon, 3 "Jakt som kulturbærer" hvor det legges vekt på de tradisjoner og høstingskulturer som jakten er en del av og 4. "lokalpatriotisme" i den forstand at betydningen av lokal forvaltning står meget sterkt. Samling 3 hadde følgende tema: (1) jakt som næring, her ble det gitt presentasjoner av av en nettportal (Huntspot)som formidler jakt i det mer kommersielle segmentet og en større grunneier (Meråker brug) som snakket om trender i det mer kommersialiserte markedet. Tema 2 på denne samlingen var viltkjøtt og her ble opplegget rundt feltkontroll av viltkjøtt presentert av Norsk hjortesenter, deretter snakket Professor Jon Arnemo om effekter av bly i viltkjøtt, før skadeskytingsmodellen til Stokke m.fl. ble presentert. Tema 3 på denen samlingen av Citizen science, og her ga Norsk ornitoligisk forening (NOF) en presentasjon av nasjonale fugleregisteringer og de etablerte systemene for registering og hvilke nytte man kan ha av disse i praktisk forvaltning. til slutt ble resultatene fra Q-studien som allerede er beskrevet presentert for deltagerne.

Gjennom deltagelse i nettverksgruppa, har vi blitt kjent med hvilke utgangspunkt de ulike interessegruppene har for sine meninger knyttet topp mot jakt og jaktutøvelse i dag og i fremtiden. Noen viktige trender å følge nøyere med på fremover er identifisert. Dette gjelder spesielt markedsutviklingen for kommersialisering av jakt, hvor vi mener å se en tendens til at flere ønsker mer tilrettelegging,og gjerne jakt over korte tidsrom enn det som var vanlig før. Videre er effekter av invasive arter som villsvin, samt samfunnsmessige effekter av nye dyresykdommer som rammer jaktbart vilt et tema som bør bli gjenstand for videre forskning. dette gjelder spesielt samfunnsmessige og økonomiske effekter, eksempelvis knyttet opp mot matsikkerhet. Det er svært sannsynlig at deltagerne i nettverket vil smarbeide på søknader i fremtidige utlysninger i NFR.

Jakt er en virksomhet som betyr mye for mange nordmenn. Jakt har vært et viktig verktøy i viltforvaltningen i lang tid. Jakta vil imidlertid påvirkes av en rekke forhold både i samfunnet og i naturen, og mange slike forhold er i dag i sterk endring. Nettverket skal kartlegge og beskrive forhold - og særlig endringsprosesser - som påvirker både mulighetene for jaktutøvelse, jaktpraksiser, rekruttering til jakt og jaktas anseelse i samfunnet. Jakt har vært del av en høstingskultur som i dag er i tilbakegang. Tanken om at natur og dyr trenger beskyttelse mot menneskelig aktivitet står stadig sterkere. Det gjør at aktiviteter som handler om å drepe dyr kan framstå som både fremmedartede og kritikkverdige. Stadig bedre kunnskap om enkeltarter og økosystemer har vist at viltforvaltning bør skje på økosystemnivå og ta hensyn til flere arter samtidig. Dette kan utfordre den ensidige produksjonsorienterte forvaltningsmodellen som særlig har vært dominerende når det gjelder hjortevilt. I tillegg til samfunnsendringer vil også endringer i det fysiske landskapet påvirke rammene for jaktutøvelse. Jakt som næringsvirksomhet er viktig for en del grunneiere. Økt satsing på jakt som kommersielt produkt er imidlertid ikke uproblematisk. Det finnes barrierer mot slik satsing, og samtidig kan kommersialisering oppleves som ekskluderende. I Norge har «samforvaltning» hittil blitt oppfattet ganske snevert, og flere interessegrupper som påberoper seg en legitim rett til å påvirke viltforvaltningen har i dag ikke noen formell rolle. Dette er en utfordring. At kvinner, som ofte kan ha et annet syn på naturvern og dyreetikk enn menn, nå gjør seg sterkere gjeldende i natur- og viltforvaltning (både som jegere og representanter for andre interessegrupper) kan få konsekvenser for mange sider av forvaltningen. Dette er forhold nettverket vil rette søkelyset mot, med det mål å oppsummere tilgjengelig kunnskap, identifisere forskningsbehov, etablere dialog og skrive minst en review-artikkel.