Bærekraftig verdiskaping i verdensarvområder og andre beiteområder med store verdier og uutnytta potensiale knytta til utmarksressursen.

Utmarksressursene innehar viktige verdier og høy status, men likevel er det utfordrende å finne økonomiske og miljømessige bærekraftige bruksmodeller for utmarksressursene. Hovedmålet med dette nettverksprosjektet var å forsøke å se verdien av utmarksressursene på en ny måte, og om det er mulig gjennom nye samarbeidskonstellasjoner og nye forretningsmodeller å sikre en miljømessig, økonomisk og sosial bærekraftig økt verdiskaping i lokalsamfunn med tilgang til store verdier i utmarka. Verdensarvområdet i Geiranger og Nærøyfjorden har vært brukt som studieområde, men vi har også fått innspill fra andre områder, for eksempel Røros-området. Vi har gjennomført fire arbeidsmøter med eksterne og interne innledere - fra akademia, fra forvaltningen, fra turistnæringa, fra landbruksnæringa - som har belyst forskjellige tema og utfordringer, og vi har gjennomført noen enkle semikvalitative intervjuer av bønder og andre ressurspersoner i området og deltatt på dialogmøter. Materialet nettverket har samla gjennom dette prosjektet og refleksjoner rundt videre arbeid og framtidige forskningsbehov er samla og blir publisert i en egen rapport. Vi ser økende turiststrømmer til steder der natur- og landskap er hovedattraksjon; for eksempel verdensarvområder. Interessekonflikter oppstår og forsterkes med en ubalanse i maktforhold. Fordeler og ulemper blir ujevnt fordelt. Landbruket blir mer og mer marginalisert, samtidig som kvalitetene skapt av «det gammeldagse landbruket» blir ansett mest verdifullt. Tap av biologisk mangfold og reduksjon i de naturlige økosystema skjer i et høyere tempo enn før. Den fastboende del av befolkninga på slike steder utgjør en stadig mindre andel. For å få en endring på dette og sikre utmarksressursene og økosystemtjenestene fra kulturlandskapet, mener vi det er behov for mer forskning på verdien av og verdsettingsmetoder av økosystema og ulike kulturlandskapselementer. Vi mener det er særlig behov for forskning på sosiale, juridiske og økonomiske flaksehalser for rekruttering til landbruksnæringa, på mer bærekraftige driftsmodeller og på nye forretningsmodeller der en i større grad går sammen på tvers av næringer og forvaltning for å sikre en helhetlig og bærekraftig verdikjede med utgangspunkt i verdiene fra naturen i området. Vi vil også anbefale at det blir valgt ut et område som kan utforskes og prøves som en pilot for nye virkemiddel og nye forretningsmodeller slik at en kan få erfaring med hva som kan fungere under norske forhold. Det er en stor ubalanse i maktforhold og økonomisk uttelling som gjør at det må etableres nye former for troverdige partnerskap dersom en skal få ei vellykka utvikling lokalt. Sist, men ikke minst, har vi sett at det virkelig haster med å finne nye virkemiddel, drifts- og forvaltnings- modeller for at ikke gjengroing og nedbygging av særlig verdifulle kulturlandskap og verdifulle utmarksressurser skal gå tapt.

Deltakerne har fått økt kunnskap om utfordringer sett fra ulike aktører sin side. Deltakerne vil ha mulighet til å posisjonere seg med relevante søknader i framtidige utlysninger. Deltakerne har utvida sitt nettverk til forvaltning og næring og kan bidra med råd overfor særlig landbruksnæringa. Prosjektet har synliggjort behov for mer forskning på aktuelle områder, noe som kan få betydning for langsiktige endringer på samfunnsnivå.

Mens man i Europa ser at et av de viktigste trusselbildene for utmarksressurser er nedbygging og alt for intensiv bruk, er det snarere det motsatte, fravær av bruk, som er den største utfordringen her til lands. Dette er også en utfordring i noen av de mest besøkte områdene her til lands, verdensarv-områdene.Til tross for at utmarksressursene innehar viktige verdier og høy status, ser man likevel at det er utfordrende å finne økonomiske og miljømessige bærekraftige bruksmodeller for utmarksressursene. I dette prosjektet ønsker vi å bygge et nasjonalt og tverrfaglig nettverk som setter fokus på miljømessig bærekraftig bruk av utmarksressurser gjennom en økosystemtjenestetilnærming. Målet er å kople ulike næringer, fra primærnæring til tertiærnæring, der man ser etter nye muligheter for felles synergier mellom involverte parter. Verdensarvområder med tilhørende verdier tiltrekker seg mengder med besøkende, og utgjør dermed et viktig potensielt direkte marked for lokale bedrifter. Kan lokale produsenter i større grad bruke dette direktemarkedet for å sikre et driftsgrunnlag som også ivaretar utmarksressursene? Hvilke forventninger har turister og andre tilreisende når de kommer, i hvilken grad verdsetter de kulturlandskapet med kulturminner og ulike økosystemtjenester og hvordan kan lokale produsenter eventuelt omsette disse verdiene gjennom produktutvikling og merkevarebygging? Hvordan kan man løse interessekonflikter og finne felles løsninger som gagner de involverte partene? Kan man øke lokal og regional verdiskaping basert på bærekraftig matproduksjon, kunnskapsbasert turisme andre økosystemtjenester og i verdensarvområderog tilsvarende områder med store verdier? Nettverket vil samle aktører i Nærøyfjorden og Geirangerfjorden og diskutere nyskapende, bærekraftig og mer lønnsom verdiskaping for biobaserte ressurser i verdensarvområder. Nettverket vil se på om verdiene til utmarksressursene kan forvaltes og utnyttes gjennom nye og bærekraftige forretningsmodeller.