Lifetimes: A Natural History Of the Present

I debatten om klimaendringene blir menneskene omtalt som en "geologisk kraft", som er i ferd med å påføre kloden uopprettelig skade. Påvirkningen har innledet det mange forskere anser som en ny epoke i Jordas historie, kalt «antropocen». Den forrige, «holocen», begynte for omtrent 11 700 år siden; den før der igjen, "pleistocen", regnes fra 2,58 millioner år tilbake. Dette er helt andre tidshorisonter enn de vi er vant til å tenke på - og med - når vi snakker om «historie». Ikke desto mindre er klimaendringene også vår historie. Hva innebærer det når det vi kaller «fortid» omfatter mange millioner år? Og likedan, hvis «fremtid» skal kombinere både budsjettforhandlinger og konsekvensene av å nå eller ikke nå togradersmålet? Hvilken «nåtid» lever vi i da? Prosjektet «Livstider: en naturhistorie for samtiden» besvarer disse og lignende spørsmål, som følger av at naturen griper inn i historien på måter som vi ikke lenger kan ignorere. COVID-19-pandemien er kanskje det mest aktuelle og dramatiske eksempelet. Disse radikale endringene krever en ny forståelse av tid og historie som strekker seg på tvers av human- og naturvitenskaper. For å oppnå dette har vi introdusert begrepet "livstider", som beskriver tid som iboende i forskjellige former for liv, fra mikrobers liv til planetens liv, fra nanosekunder til milliarder av år. Med dette begrepet som linse vender vi oss mot historien og analyserer hendelser, situasjoner og prosesser der forskjellige tider veves sammen i menneskelig adferd og praksiser. Prosjektet har en kunnskapshistorisk del, som undersøker dels 1600- og 1700-tallets naturhistorie, dels etterkrigstidens klimaforskning, og en teknologi- og ingeniørhistorisk del, som studerer infrastrukturoppbygging og gruvedrift både i kolonier og metropoler. I tillegg gjør vi mer nåtidsrettede undersøkelser av tider i computerspill, kulturarv og museumsarbeid og -utstillinger. Det første året av prosjektet ble tilbrakt på CAS, som vertskap for underprosjektet In Sync, co-ledet av prosjektleder Helge Jordheim og delprosjektleder Espen Ytreberg. En gruppe på 8 mennesker satte der hele eller deler av tiden, som omfattet både internasjonale seniorforskere og yngre forskere og PhDer fra UiO. Dette samarbeidet ga opphav til en rekke individuelle og kollektive publikasjoner, deriblant om hvordan språk og medier brukes til synkronisere forskjellige livstider til sosial og politiske tidsregimer. Da COVID-pandemien rammet, tilpasset prosjektet seg gjennom å flytte aktiviteten over på nett, dels gjennom løpende seminarer, dels gjennom den heldigitale konferansen «Material Life of Time», i samarbeid med Edinburgh University, Sidney University og Wellcome Institute, London. som samlet over 400 deltagere. Konferansen utspilte seg over en rekke plattformer som tillot både presentasjoner, diskusjon, sosialisering og til og med et omfattende kulturelt program, med både konserter og utstillinger. I etterkant gjennomførte vi en deltagerundersøkelse som ga svært oppløftende resultater. I ettertid har vi publisert to artikler om erfaringene. På innholdssiden omhandlet konferansen hvordan tid ikke er noe universelt og abstrakt, men er knyttet til ting, teknologier, praksiser og adferd, og dermed antar mangfoldige og ofte paradoksale og motsetningsfylte former. Som en slags 'motprogrammering' mot isolasjon og distansering som følge av pandemien har LIFETIMES jobbet intensivt med å styrke de kollektive delene av prosjektet. Vi har skrevet vår første kollektive artikkel, signert The LIFETIMES Research Collective, publisert i det prestisjetunge tidsskriftet History & Theory. Artikkelen bruker fossiler og fossilieringsprosesser til å tenke rundt forskjellig mulige fremtider i en periode da mennesker setter uutslettelige spor på planeten. Resultater fra alle delprosjekter er samlet i boka Lifetimes som er akseptert til publisering av velrennomerte og innovative Punctum Press, London, og som kommer ut i løpet av 2024. Boka er en gjennomarbeidet monografi, med flere forfattere, der teorien om livstider blir prøvd ut på forskjellige typer materiale, fra 1700-tallets vitenskapshistorie via arabisk tidsskriftkultur, geologi på Grønland og etnografi på Bjørnøya til trafikkork og hvalfangst. De aller viktigste resultatet av prosjektet er tre glimrende doktorgrader, om henholdsvis klimatider i videospill (Laura op de Beke), framveksten av klimaforskningen (Emil Flatø) og kolonisering og infrastruktur i Surinam (Leonoor Borgesius). To av dem, Flatø og op de Beke, har fått allerede blitt rekruttert til attraktive akademiske jobber ved henholdsvis København universitet/New York University og Utrecht universitet. Et tredje ting som er verdt å nevne er at prosjektet har gitt opphav til to populærvitenskapelige bøker, Espen Ytrebergs Utryddelsen og Helge Jordheims Berlin. Byen og historien, som begge har blitt bredt og godt omtalt i mediene og kan vise til gode salgstall. Dette er sjelden i dagens forsknings- og formidlingsvirkelighet.

Aller størst betydning og nytteverdi har prosjektet i kraft av den kompetanse den har bygd i alle deltagere. Både stipendiater, juniorforskere og seniorforskere har fått erfaring med å tenke nytt og innovativ om tidsforståelser og tidsbegreper, på en måte som krysser grensene mellom kunnskapsfelt og disipliner. I arbeidet med å skape tverrfaglig nyvinning og innovasjon er dette av stor verdi. Dette viser seg allerede i de mange prosjektene som har blitt avfødt av Lifetimes-prosjektet: ERC-prosjektet Co-Futures (PI: Chattopadhyay), NFR-prosjektet Lifetimes of Epidemics (PI: Wigen), MSCA-prosjektet Messianic Conceptions of Politics and Authoritarianism in Turkey 1850-2015 (PI: Topal), UiO: Demokrati-prosjektet Stakes of Democracy (PI: Asdal/Jordheim), HF-prosjektet Oslo Centre for Environmental Humanities (PI: Jordheim) – for bare å nevne noen. Lifetimes har etablert UiO som et viktig sted i internasjonal tverrfaglig forskning på tid og historie. Under pandemien fungerte Lifetimes-prosjektet som en viktig form for kunnskapsberedskap, både i den norske og den internasjonale offentligheten, blant annet i kraft av bloggen «Times of Covid-19», som hadde deltagelse fra hele verden. Prosjektet har også gjort viktige erfaringer med å organisere heldigitale konferanser med stor overføringsverdi, formidlet i to artikler. Til siste skal det også nevnes at prosjektet også har skapt mer utstrakte virkninger i norsk offentlighet gjennom å formidlerresultater i populære sakprosabøker, som bidrar til at norsk offentlig tenker annerledes om tid, natur og historie.

How can a history of the Anthropocene be written, if not as a history of entanglements? The Lifetimes project sets out to discover these entanglements. To be able to write histories which can help us understand the present, and make choices about the future, we need to "collapse the age-old humanist distinction between natural history and human history", to use a recent phrase by the historian Dipesh Chakrabarty. The Lifetimes project heeds this challenge by replacing the distinction by the continuitiy of scales. Humans as political actors and humans as geological agents exist within different scales of time as well as different scales of life. But in the everyday these scales become entangled and give rise to singular temporal arrangements, or regimes, which govern decisions and actions. In the project these temporal arrangements are identified and described according to their emergence, transformations and effects in the fields of health and medicine (WP2), engineering and resource management (WP3), and politics and government (WP4). Furthermore, we investigate the history of organizing and classifying scales of time and scales of life, turning them into representations and narratives, in the genres and discourses of natural history (WP1), heritage (WP5), and future histories (WP6), in which temporal arrangements are represented as belonging to the present, the past, and the future, respectively. Finally, we look at the new concepts of time and time scales in the field indicated by the short-hand ?the quantum? (WP7). To write the natural history of the present means to engage with all these different scales and explore how they become entangled with each other as well as with political and historical events and experiences to form temporal arrangements and regimes which affect the lives of the people who live and act within them. This is what the Lifetimes research group sets out to do.