Mobilizing and Monitoring Climate Positive Efforts in Forests and Forestry

Potensialet for klimatiltak i skog er underutnyttet. Spørsmål knyttet til usikkerhet i vurderingen av karboninnhold i jord og trær har vært ett problem. Introduksjon av strategier som oppmuntrer til klimavennlige tiltak hos grunneiere og andre brukere av trebaserte produkter, representerer en annen side av problemet. Og endelig, hvordan karbon er beregnet og rapportert og således eventuelt er blitt gjenstand for insentiver i nasjonale, regionale og internasjonale rammeverk, representerer et tredje problem. Dette prosjektet adresserer disse tre problemene i detalj. For det første har vi analysert og gruppert ulike strategier på nasjonalt nivå i lys av Paris-avtalen, og analysert hvordan disse strategiene bidrar til insentiver som oppmuntrer til karbonvennlige handlinger hos skogeiere og forbrukere av treprodukter fra skogen. Vi fant at EU, i motsetning til noen andre land og regioner i verden, har satt begrensninger på mulighetene for å utnytte potensialet for skog og skogbaserte ressurser til å spille en viktigere rolle i EU-landenes klimastrategier. Årsaken er at EU har valgt å legge et tak på hvilken rolle skogen kan spille, samt måten skogreferansenivået er definert på. Begge setter viktige begrensninger for mulighetene til å hente ut potensialet skog og skogbaserte ressurser har i strategiene for utslippsreduksjon og klimaendring i EU. Dette hindrer selvfølgelig ikke enkelte medlemsland i EU fra å legge større vekt på klimatiltak i skog, men det reduserer insentivet for betydelige tiltak. Andre land utenfor Europa har derimot valgt å øke rollen til klimatiltak i skog og har foreslått strategier, hvorav mange kan gi reelle og meningsfulle insentiver for å øke betydningen og omfanget av klimatiltak i skog og skogbaserte ressurser. For det andre, vurderte vi nye teknologier og metoder for en mer nøyaktig estimering av jord- og trekarbon, fra nasjonalt nivå og ned til eiendomsnivå. Vi har forbedret modelleringen av jordkarbon og utviklet kostnadseffektive metoder som kombinerer lokale målinger med dagens Yasso15 karbonmodell og Yasso-databasen. Dette ble gjort ved å koble skogmodellen PREBAS med vår jordkarbonmodell (Yasso15). Videre utviklet vi en metodikk for kalibrering av Yasso15-modellen ved bruk av ulike datasett for å oppnå lokale karbonestimater. For det tredje, for å forbedre estimeringen av jord- og trekarbon, som er en essensiell del av et overvåkings-, rapporterings- og verifiseringssystem (MRV), som er nødvendig for effektive strategier for å øke binding av karbon i skog, har vi utviklet metoder for å etablere karbonestimater som er konsistente over forskjellige geografiske nivåer, fra bestandsnivå til eiendoms- og landskapsnivå. Vi foreslår en stokastisk optimaliseringsmetode for å sikre konsistens mellom estimatene som er beregnet på de tre nivåene. Videre har vi utviklet metoder for å klassifisere endringer i skog ved bruk av data fra flybåren laserscanning (FLS) på to tidspunkt. Dette er metoder som kan brukes automatisk over store skogarealer. Klassifisering av skogendringer reflekterer tiltak som øker bindingen av karbon i skog, og vi demonstrerer hvordan effekten av disse tiltakene på karbonlagrenes størrelse kan estimeres. Dette kan være en viktig overvåkningsmetodikk for klimasmart skogbruk på lokalt nivå. MRV-systemet muliggjør estimering av karbonendringer over en viss tidsperiode (f.eks. 15 år, som demonstrert i en case-studie i prosjektet) på bestands-, eiendoms- og landskapsnivå med konsistente estimater på tvers av disse geografiske nivåer og med tilhørende usikkerhet på estimatene. Jordkarbonmodellen Yasso15 brukes sammen med feltmålinger og FLS-data for å oppnå kostnadseffektive estimater av karbonendringer i skog. Resultatene viser at det er mulig å bruke FLS til å estimere endringer i skogens karbonlagrene, både i biomasse så vel som i jorda. Prosjektet undersøkte muligheter for klimatiltak i skog på nasjonalt og lokalt nivå i tre case-studier (Nederland, Romania og Sverige). Videre analyserte vi skogeiernes respons på økonomiske og politiske insentiver. Resultatene av undersøkelsen ble integrert i EFISCEN-modellen og brukt til å beregne klimagassbalansen i skog. Jordkarbonmodellen (Yasso) ble integrert med en forbedret EFISCEN-modell og brukt til å analysere hvordan internasjonale og regionale strategier for å redusere klimaendringer bedre kan knyttes til subnasjonale insentivsystemer. Ved hjelp av EFISCEN kan effekten av de foreslåtte klimatiltakene i skog, fra skogvern til en mer intensiv forvaltning, bli bedre belyst. Resultatene fra prosjektet kommuniseres løpende via hjemmesiden http://forclimit.forestinventory.no/ og twitter-kontoen @forclimit.

Impact: - Improved policy expertise on forests and forest-based resources' potential to play a more significant role in climate change mitigation strategies. - Improved knowledge regarding the potential goals of forest management for climate-smart forestry. - Improved soil modelling using the Yasso15 model in estimating the carbon balance of soils at local level. - Improved Monitoring Reporting and Verification (MRV) for estimation of changes in carbon pools and new methods for accurate estimation of soil and tree carbon in forests, from stand level to the national level consistently over large areas. Outcomes: - Increased research capacity and improved scientific evidence base. - Increased interdisciplinary and international research collaboration. - FORCLIMIT harmonized databases for several models (CBM-CFS, Yasso15, EFISCEN space, EFISCEN, Prebas). - FORCLIMIT results have been implemented by stakeholders/end-users.

Forest potential in the climate policy framework remains underutilized and significantly under-mobilized. Questions about the relative uncertainty surrounding the assessment of carbon content in soils and trees have been one problem. The introduction of strategies for encouraging climate friendly efforts on the part of landowners and other users of wood-based products represents another side of the problem. And finally, how forest carbon is accounted, and thus incentivized or not, in national, regional and international frameworks, represents a third problem. We address each of these at depth. We analyze national level strategies emerging in the context of the 2015 Paris Agreement and how these incentivize the role of forests and forest-based resources in the climate policy framework. Further, we analyze national level incentive systems for encouraging carbon friendly actions on the part of forest owners and consumers of harvested wood products. With this knowledge in hand, we consider new technologies and methods for the more accurate estimation of soil and tree carbon, from the national all the way down to the landowner level. Likewise, we investigate potential mitigation scenarios at the national and local level in three case studies (Netherlands, Romania and Sweden), analyzing response curves to economic and policy incentives. Finally, we analyze how international and regional climate change mitigation strategies can be better linked to subnational incentive systems. The goal is to promote methodologies that will provide a more accurate accounting of forest carbon, and permit the greater mobilization of forests and forest-based resources in national, regional and international climate policy frameworks.