PREVENTING SICK LEAVE AND MARGINALIZATION IN YOUNG ADULTS

Hele 14 millioner unge i alderen 15-29 i Europa står utenfor utdanning og arbeid - såkalte NEETs på engelsk. Tall fra SSB viser at 11,2 prosent av unge i Norge aldersgruppen mellom 15 og 29 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 2020. Det er en mangel på kunnskap om hvilke tidlige faktorer som henger sammen med å falle utenfor utdanning og arbeid, og hva som skjer videre med de unge som først har blitt NEET. Arbeidspakke 1 bruker registerdata av hele den norske befolkningen for å undersøke om kompetanse (som tidlig arbeidserfaring og skoleprestasjon) og samfunnsmessige faktorer/velferdsløsninger kan beskytte ungdom fra å falle utenfor i lengre tid. Vi vil også studere veien inn i arbeidsmarkedet for de som har falt utenfor, som hva som predikerer fremtidig stabil ansettelse for de som har vært NEET, og hvilke arbeidsplasser tidligere NEET på innpass i. I arbeidspakke 2 evaluerer vi et program som benytter seg av en «supported employment/education» metode for sårbare ungdommer i videregående skole. Her har vi intervjuet ungdommer og deres støttepersoner på to tidspunkt for å identifisere potensielle hemmere og fremmere for programmets "effekt". Vi har analysert betydningen av tidlig arbeidserfaring i ungdomsårene på senere NEET risiko blant sårbare grupper. I en artikkel publisert i 2022, fant vi at tidlig arbeidserfaring i tenårene var knyttet til lavere NEET status for unge voksne i registerdata. Betydningen av tidlig arbeidserfaring var en beskyttelsesfaktor for unge som ikke fullførte videregående eller som hadde funksjonshemninger. Funnene støtter at tidlig arbeidserfaring kan være en viktig beskyttende faktor for å senere falle utenfor arbeid og utdanning, spesielt blant mer sårbare grupper. Referanse: Gottschalk, J.B, Heglum, M.A, Nilsen, W, & Bernstrøm, V.B. (2022) Can adolescent work experience protect vulnerable youth? A population wide longitudinal study of young adults not in education, employment or training (NEET), Journal of Education and Work, 35:5, 502 520, DOI: 10.1080/13639080.2022.2099534 Det tas ofte for gitt at det er økende variasjon i hvordan livsløpene til unge voksne utvikler seg fra skole til utdanning og arbeid. Men de færreste har undersøkt hvordan tilknytningen til høyere utdanning og arbeid har forandret seg i løpet av de siste 30 årene. I en artikkel publisert i 2023, følger PhD.-kandidat Mari Heglum 20 fødselskohorter fra alderen 22 til 31, fra 1993 til 2017, med norske registerdata (N = 1 081 702). Heglum har brukt teorier om sosial endring og livsløpsendringer for å se på hva som skjer med overgangen fra ungdom- til voksenliv i Norge over tid. Funnene utfordrer den vanlige oppfatningen om at unge voksne generelt går gjennom stadig mer usikre skole-til-arbeidsløp ved at utviklingsløpene over tid faktisk blir noe mindre komplekse. Det er derimot subgruppeforskjeller. Kvinnelige utviklingsløp er noe mer komplekse og usikre sammenlignet med menns løp, men viser forbedringer på 1990-tallet. Blant menn, spesielt de med lavt utdannende foreldre, blir arbeidsmarkedsløpene derimot mer usikre over tid. Referanse: Heglum, M.A. (2023). Transformed ‘postmodern’ life courses? Continuity and change in young adults’ labour market trajectories in Norway. European Sociological Review. https://doi.org/10.1093/esr/jcad043 Det er viktig å undersøke hvor unge som tidligere har hatt NEET-status kan få arbeidserfaring. I en nylig akseptert artikkel, bruker vi mikrodata for å undersøke hvilke organisasjoner som ansetter unge som tidligere har hatt NEET-status. Referanse: Alves, D.E., et al. (Akseptert 2023). Which companies hire NEET? Organisational characteristics of hiring NEET in a Norwegian full-population registry study. Journal of Youth Studies. Accepted November 2023. https://doi.org/10.1080/13676261.2023.2290112. Vi har også utført en kvalitativ nærstudie av 4 ungdomsforløp, for å undersøke hva slags arbeids- og skolerettet støtte ungdommene har fått gjennom en SE-basert intervensjon lokalisert i en videregående skole. Kort oppsummert, oppfattes bistanden oppfattes av både ungdommene, pårørende og involvert støtteapparat å gi en rekke positive virkninger på "soft factors" som bedre mestring, trivsel og støtte, mens "hard factors" som fast arbeid eller fullført skolegang er mer vanskelig å oppnå. Denne artikkelen er under fagfellevurdering. Referanse: Frøyland, K. (in review). Inclusion of vulnerable youth in school or work – How can individually tailored professional support contribute? Submitted to Children and Youth Services Review. Nettside: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/neet

Despite the increasing costs of early school leaving and failures to integrate into the adult workforce, it is still unknown what the determinants to unhealthy school-to-work transitions are. The NEET-group (not in education, employment or training) currently consisting of 14 million youth aged 15-29 only in Europe, is at particular risk for long-term morbidity and labour force exclusion. With the recent financial crisis and steadily aging population, it is of increasing importance to guide a healthy school-to-work transition. Lacking robust knowledge on early determinants of being and becoming NEET makes it impossible to implement evidence-based prevention efforts. While the importance of both competencies and health is highlighted in existing research, several questions remain relating to entangling causal relation, and identifying potential solutions at the individual and systemic level. The existing studies are fragmented and limited by methodological shortcomings. To move beyond this current impasse, the present multi-method proposal responds by two work packages. WP1) A large population-based study with national registry of the entire Norwegian population using state-of-the-art methodology, such as sibling control and natural experiments to create quasi-experimental conditions. The WP focuses on health and competencies as predictors of NEET, and looks at individual (e.g. early work experience) and systemic (e.g. municipality spending and absence rules) solutions to prevent youth becoming long term NEETs. WP2) A long-term qualitative and quantitative follow-up of a Supported Employment/Education intervention directed at vulnerable youth in high school. Thus, the findings provides valuable knowledge on the protective determinants of being NEET, as well a potential barriers and promoters to prevent being NEET.