Tilbake til søkeresultatene

MARINFORSK-Marine ressurser og miljø

The impact of new technologies on fisheries management

Alternativ tittel: Flerbestandsdynamikk over og under havet

Tildelt: kr 6,8 mill.

Utviklingen av ny teknologi, den raske utvidelsen av stordata og den dype digitaliseringen av samfunnet som gjør det mulig for forbrukerne å spore produkter til deres opprinnelse eller bedrifter til å strømme direktevideo av trålfiske, åpner hittil ukjent potensiale for mer effektiv ressurskontroll og økt verdiskapning. Spesielt har det vært en kraftig utvikling av ny teknologi som øker effektiviteten av kontrollaktiviteter, som satellittovervåking av fartøyer og elektroniske loggbøker. Sammenlignet med tradisjonell fiskerikontroll tillater dette for kontroll med mange av operasjonene i ethvert fartøy til enhver tid, noe som gir en betydelig økning i den effektive kontrollen og håndhevelsen av reguleringer. Samtidig kan slike tilnærminger også medføre alvorlige bekymringer med hensyn til personvern og databeskyttelse som lett kan undergrave overholdelse. Dette innebærer at forvaltningssystemet nøye må ta hensyn til konsekvensene av overvåking og kontroll, både på kort og lang sikt. Dette er utgangspunktet for forskningsprosjektet. I tillegg analyserer vi hvordan ny teknologi kan øke verdiskapningen fra havene, for eksempel ved å muliggjøre finere fangstselektivitet eller økt sporbarhet for sjømatprodukt, og hvordan forvaltningen kan bidra til å utnytte havets fulle potensial. Fordi effekten av ny teknologi på lovlydighet er vanskelig å studere, angriper vi dette fra flere ulike vinkler. FishTech-prosjektet bruker empirisk, eksperimentell og teoretisk økonomi, i tillegg til biologisk modellering og kvalitative tilnærminger fra samfunnsvitenskap for å forstå hva som bestemmer lovlydighet og for å øke kunnskapen om hvordan man forvaltningsmessig kan styrke dette. For å forstå mer generelt hvordan atferdsfaktorer som sosiale normer kan styrke eller undergrave fiskeriforvaltningen, samarbeider vi med ICES-arbeidsgruppen for marine systemer (WGMARS) om gjennomføringen av en systematisk gjennomgang (Wieczorek et al. 2021). Mer spesifikt har vi utforsket hvilken rolle teknologien spiller i utnyttelse av naturressurser. Mens teknologiske forbedringer kan gjøre det mulig å høste mer effektivt, og dermed øker den mulige verdiskapningen fra havet, krever dette effektiv regulering. Uten dette kan økt teknologisk effektivitet i fangsten være en hovedårsak til overkapasitet og overutnyttelse av naturressurser. Vi utvikler en modell som studerer kapitalinvesteringer i et fiskeri, der investeringsbeslutninger tas sjeldnere enn beslutninger om andre innsatsfaktorer. Vi studerer hvordan muligheten for å investere i kapital påvirker dynamikken som enten er uregulert eller regulert gjennom samarbeid som en del av CBM (community-based management). Vi finner at muligheten for å gjøre store kapitalinvesteringer kan destabilisere samarbeidet, spesielt hvis håndhevelseskapasiteten er lav. Videre finner vi at lokalsamfunn kan bevare samarbeidet ved å bli enige om et ressursnivå som er lavere enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Dette reduserer insentivet til å avvike fra samarbeidsstrategien og investere i kapital. Videre har vi gjennomført en spørreundersøkelse der mer enn 650 norske fiskere deltok. Spørreundersøkelsen omhandlet oppfatningen av tradisjonelle og moderne kontrollaktiviteter. Vi fant ut at forventninger om og erfaringer med tradisjonelle kontrollaktiviteter har en betydelig innvirkning på overholdelsesatferd, selv om kontrollintensiteten er relativt lav. Videre viser undersøkelsen at moderne kontrollaktiviteter, som satellittovervåking av fartøy og elektroniske loggbøker, er langt mindre aksepterte enn tradisjonelle kontrollaktiviteter - i hvert fall foreløpig. Ved å bruke landings- og fartøyregisterdataene for kystfiskeriet, har vi analysert fartøyets (dis-) investeringsatferd etter introduksjonen av strukturkvoteordningen. Mens fartøy i reguleringsgrupper som har tilgang til strukturering har høyere exit-rate, finner vi at det er mer sannsynlig at små fartøy blir skrotet, mens de med store fartøyer investerer mer i kvoter og i større fartøy. Videre finner vi økende konsolidering av kvoter også geografisk, der kvote konsentreres i et utvalg kommuner. Konsolideringen har implikasjoner for flåtestrukturen, som igjen har implikasjoner for fangstteknologi. Til slutt har vi kombinert landingsbillettdata og loggbokdata for den norske torsketrålerflåten for å studere fangstadferd for høyteknologiske fartøyer. Flåter med høy teknologi (mobilitet) kan reagere på tidsvarierende stedsspesifikke fangstkostnader, og vurderer slike kostnader når de bestemmer når de skal fiske ulike kvoter gjennom sesongen. I denne studien utviklet vi en dynamisk teoretisk modell for kvoteutnyttelse for flere arter som vi estimerer med norske data. Dette arbeidet er publisert i ICES Journal of Marine Science. I fortsettelsen vil vi videreutvikle modellen og undersøke hvordan teknologiske endringer og forskjeller mellom fartøy påvirker atferd gjennom sesongen samt implikasjoner for ressursforvaltning.

The advance of new technologies, the rapid expansion of big data, and the deep digitalization of society that allows consumers to trace products to their origin, or firms to live stream their trawl hauls online, opens hitherto unknown - and unassessed - potential for more effective resource control and increased value creation. In particular, there has been a surge in new technologies increasing the effectiveness of the enforcement activities, such as satellite monitoring of vessels and electronic logbooks. Compared to traditional fisheries enforcement, this allows for control of all operations of every vessel at all times, which significantly boosts enforcement efforts. At the same time, such approaches may also raise serious concerns about privacy and data protection that may easily undermine compliance unless they are accompanied by conscious efforts to maintain maximum transparency. This implies that the management system carefully has to take into account the repercussions of monitoring and compliance, both in the short- and long-term, which will be at the heart of the proposed research. We also analyze how new technologies may enhance the value created from the oceans, for example by allowing for finer selectivity or increased seafood traceability and how management may contribute to harnessing the full potential of the oceans. Because the impact of new technologies on compliance is difficult to study, we approach it from different angles. FishTech uses empirical, experimental, and theoretical economics as well as biological modelling and qualitative approaches from social science to understand what determines compliance behavior and generate the knowledge that informs management how to strengthen compliance behavior. FishTech brings together the Norwegian social and economic marine research centers of Bergen, Oslo, and Tromsø to join forces and further strengthen Norway's world leading position in fisheries science.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

MARINFORSK-Marine ressurser og miljø