SmaT - Smart technology for sustainable agriculture

Smart teknologi må ta hensyn til omgivelsene. Å ta teknologi i bruk i bred skala er en prosess hvor marked, kultur og sosial aksept spiller inn på hvordan produkter utvikles, formes og om den i det hele tatt blir tatt i bruk i stor skala. Kunnskap fra prosjektet Smart teknologi for et bærekraftig landbruk (SmaT) kan bidra til en mer balansert og moden teknologisk utvikling og innovasjon for økt bærekraftig produksjon i norsk landbruk. Arbeidet har vist at den teknologiske utviklingen både forutsetter og fører til markedsmessige, regulatoriske og organisatoriske endringer. I prosjektet er det utarbeidet en modell - balansert modenhetsvurdering - som kan gjøre det lettere å vurdere hvor moden en teknologi er ut fra henholdsvis teknologisk, markedsmessig, regulatorisk, sosial aksept og organisatorisk perspektiv. Modellen er publisert i en vitenskapelig artikkel (Vik mfl 2021). Det er også utviklet prototype av en nettbasert kalkulator som er et verktøy for vurdering av konkrete teknologier. Prototypen er åpent tilgjengelig for utprøving via nettside hos Ruralis (Kalkulator - Ruralis). I prosjektet er teknologien som er studert avgrenset til utendørsteknologi i jordbruket, som sensorteknologi, presisjonsjordbruk, robotisering mv. Dette omfatter teknologi som involverer digitale løsninger med sensorer, dataregistreringer mv. Det er stor aktivitet med mange som lanserer ideer og nye teknologier i ulike varianter. Samtidig kan det registreres at modenhetsgraden for flere av disse teknologiene er variabel. Det kan være vanskelig for potensielle forhandlere, investorer, rådgivere m.fl. å ta stilling til teknologier som de blir bedt om å bidra inn til på en eller annen måte. Flere aktører i sektoren vil ha nytte av et hjelpemiddel for å kunne vurdere modenheten i teknologier som er i en utviklingsfase før de er lett tilgjengelig i markedet. Modellen for balansert modenhetsvurdering er et perspektiv og et verktøy som kan brukes operativt av næringsaktører til å vurdere hvor godt utviklet ulike teknologier er. Det er gjennomført dybdestudier av utviklingen av henholdsvis virtuelle gjerder, rundballeteknologi og bruk av droner. Disse studiene viser sammenhenger mellom teknologien og samfunnet. Dette omfatter samfunnets rammer for utvikling av teknologi, slik som for eksempel samfunnets krav til at dyrevelferd blir vektlagt ved bruk av virtuelle gjerder. Vi ser også at i et sosiokulturelt perspektiv gjør den virtuelle gjerdeteknologien at det dukker opp en ny type geit som resultat av møter mellom natur-, kultur- og teknologi. Vi kaller dette for en kyborg-geit. Studien viser hvordan smart teknologi implementeres i praksis, og de utfordringer og barrierer som dette fører med seg. Studien omfatter også konsekvenser for samfunnet som kan følge av teknologiens inntog, slik som for eksempel rundballeteknologien har påvirket det norske kulturlandskapet bokstavelig talt. Mye av teknologiforskningen i samfunnet handler om å utvikle den nye teknologien og legge til rette for at brukerne kan nyttiggjøre både den og data fra teknologien. Her kan det være grunn til å stoppe litt opp og stille noen kontrollspørsmål. Hvilke brukere er det som virkelig har nytte av slike data? Skapes det merverdier? Hvem henter ut verdiene? Hvilke sideeffekter følger av teknologien? Hvem får nytte av eller rammes av sideeffektene? Hvordan kan man sikre en balansert teknologiutvikling? Vil det som er nyttig for den enkelte bonden eller bedriften, også være nyttig for jordbruket og samfunnet samlet sett? Svarene på dette er avhengig av hver enkelt teknologi og sammenhengen den inngår i. Vårt bidrag er å hjelpe til at slike spørsmål blir stilt i forbindelse med teknologiutvikling. Et siste element i prosjektet er å relatere teknologien til bedriftenes arbeid med innovasjon, og det vi kan kalle de kritiske støttefunksjonene i de ulike fasene av innovasjon. Ulike faser krever ulik støtte. Det er så langt publisert fire vitenskapelige artikler i prosjektet, og det arbeides med ytterligere to. Disse artiklene dekker de ulike aspektene ved prosjektet som er nevnt over. Prosjektet beskrives også i en ny lærebok. Mål om økt bærekraftig produksjon av mat fordrer i en norsk sammenheng ny og smart teknologi tilpasset små og store bruk. Endra markedsforhold, sosio-økonomiske faktorer og etablerte praksiser påvirker om, og hvordan, nye teknologier innpasses i landbruket. Målet for SmaT-prosjektet var å bidra til å styrke utvikling, tilpasning og implementering av ny bærekraftig teknologi. Prosjektet var et samarbeid mellom nøkkelpersoner fra Felleskjøpet Agri, Norsk landbrukssamvirke og Mære landbruksskole og forskere fra Ruralis og NTNU (Inst. for tverrfaglige kulturstudier, og Inst. for Sosiologi og statsvitenskap). I tillegg har teknologiorienterte bønder og fagfolk vært involvert gjennom fagdager og fokusgrupper. Hovedfinansieringen var fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, mens nærings- og brukerpartnere har bidratt med egeninnsats.

Fra prosjektet er det utarbeidet anbefalinger som kan øke betydningen av resultatene. For eksempel: Innovasjon i landbruket krever god støtte, økonomisk og politisk; ved implementering av teknologi bør det stilles spørsmål ved flere sider ved teknologen i en tidlig fase i utviklingen, for eksempel i form av en balansert modenhetsvurdering av ny teknologi (BRLa); mer forskning og økt bevissthet rundt langtidsvirkninger på samfunn og miljø som følge av ny teknologi; det er behov for å tilpasse teknologi til norske forhold. Betydningen av resultatene fra prosjektet er avhengig av i hvilken grad anbefalingene blir fulgt opp og tatt i bruk. Økt bevisstgjøring om teknologiens mangesidige virkninger bør lede til at det blir tatt hensyn til dette i en tidligere fase av teknologiutviklingen slik at en både kan få bedre tilpasset teknologi og mer effektiv og raskere teknologiutvikling. Dette vil gi bedre samfunnsnytte og bedre økonomisk effekt for teknologiutviklere.

The main objective of the SmaT-project is to contribute to technological development and innovation for increased sustainable agricultural production in Norway. We do that by addressing the following subgoals addressed in five R&D workpackages: 1. Build an overview of R&D projects on agricultural robots, drones, digitalisation, electrification, and precision agriculture, and assess TRL (Technology Readiness Level) in WP 1 2. Identify and analyse interfaces between technologies and legal, political and social frameworks for new Technologies in agriculture and assess Societal Readiness Levels (SRL) in WP 2 3. Explore market developments for new technologies in agriculture, and assess market readiness Levels (MRL) in WP 3 4. Analyse potentials and limitations for implementation of new technologies in agriculture in WP 3 5. Development of a technology innovation program in WP 5 A starting point for SmaT is that several of the new technologies that gradually are becoming ready for implementation in agriculture is fundamentally different from previous machinery and equipment connected to a standard tractor. Digitalisation, satellite screening of land, robots and drones, etc. potentially transcends current organisational forms, socio-cultural frames, institutional regulations, and agronomic practices. Consequently, also the way the market functions in providing new technologies are in flux. The project develop a novel methodology for systematic combination of three analytical concepts: Technology readiness level, market readiness level, and societal readiness level. This give us leverage to explore the potentials and ways to implement new technologies in Norwegian agriculture. The SmaT project consist of a team of experienced researchers, innovative key personnel, and promising researchers from Centre for rural Research, NTNU, Felleskjøpet Agri; Mære agricultural School, Federation of Norwegian agricultural Cooperatives, and Landbruk21, as well as innovative farmers.