Opportunities and trade-offs in managing kelp forest in an era of blue growth

Tareskogene langs kysten av Midt- og Nord-Norge har vært kraftig nedbeitet av kråkeboller helt siden 1970-tallet, men er nå i ferd med å vokse tilbake ettersom kråkebollebestanden de siste årene har gått ned. Tareskogen er et viktig økosystem og leveområde for mange marine organismer, inkludert kommersielle arter. Taren er også nyttig for samfunnet gjennom for eksempel vannrensing og karbonlagring. I Norge finnes en stor interesse for å bruke tang og tare til flere og nye bruksområder som mat, dyrefôr og biobrensel. De enorme kystområdene med gjengrodd tareskog bidrar ikke bare med viktige økosystemfunksjoner, men har også et potensial for kommersiell utnyttelse gjennom høsting. Med disse nye mulighetene er det viktig med kunnskap som bidrar til en bærekraftig forvaltning og utnyttelse – til nytte for ulike sektorer og interessenter. Forskningsprosjektet OPTIMAKELP har bidratt med relevant kunnskap om samfunnsmessige aspekter tilknyttet forvaltning og utnyttelse av tare, med spesielt fokus på kystområder i Midt-Norge og Nord-Norge. OPTIMAKELP har produsert detaljerte utbredelseskart for stortare (Laminaria hyperborea) og sukkertare (Saccharina latissima) i høyoppløselige modeller for hele Norskekysten. Med dette bidraget har Norge antageligvis verdens beste taremodeller med nasjonal dekning. Modellene viser at tettheten av tare varierer mye langs miljøgradienter. Høyest tetthet finner vi i grunne områder, der solinnstrålingen er størst. Stortaren foretrekker middels bølgeeksponering, mens sukkertaren lever mer beskyttet. To vitenskapelige artikler er publisert fra modelleringsarbeidet. Gundersen m.fl. (2021 – Frontiers in Marine Science) viser variasjonen i populasjonsstruktur og stående biomasse av tare langs miljøgradienter, samt implikasjonen av dette for karbonlagring og andre økosystemtjenester. Kvile m.fl. (2022 – Frontiers in Marine Science) viser tareskogens utbredelse i Norden. Publiseringen av de norske høyoppløselige taremodellene (Andersen m.fl.) er forventet ute i løpet av 2022. Modelleringsarbeidet er gjort i synergi med prosjektene «Nordic Blue Carbon» finansiert av Nordisk Ministerråd (#17080044) og «BlueTrans» finansiert av NFR (#280778). I prosjektet har man utarbeidet en bio-økonomisk modell for å studere dynamikken mellom høsting av sukkertare og nedbeiting av kråkeboller, som planlegges å bli publisert i et økonomisk tidsskrift (Nævdal m.fl., under utarb.). En annen artikkel som utforsker den økonomiske verdien av økosystemtjenester fra tare, har blitt publisert i Ecological Economics i 2021. Arbeidet med å estimere verdien av økosystemtjenester fra tare har hatt gode synergier med EU-prosjektet MERCES. Videre har prosjektet tatt for seg historisk forvaltning og bruk av tang og tare i Norge. Forskjellen i hvordan tang og tare, som høstes på henholdsvis privat eiendom og som en nasjonal ressurs, er interessant da den gir ulike forutsetninger for hvor ressursene kan brukes og forvaltes på en bærekraftig måte. Studier av hvordan tareressurser har blitt brukt og forvaltet fra et historisk perspektiv har gitt innspill til den globale tarerapporten som ferdigstilles i november 2022 (UNEP 2022). Basert på fokusgrupper og intervjuer gjennomført på Vegaøyene i perioden 2019-2022 er vi i sluttfasen av en artikkel som tar for seg utfordringene ved å forvalte tangressursene bærekraftig i lys av begrenset kunnskapsproduksjon (Kvanneid og Sundnes, under utarb.). OPTIMAKELP har også sett på hvordan tarehøsting forvaltes i praksis, noe som har gitt en god oversikt over hvilke forvaltningsmessige utfordringer og interessekonflikter som foreligger mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer. Sammenligningen mellom forvaltningen av tarehøstingen i Trøndelag og Skottland har resultert i en publikasjon (Greenhill m.fl. 2021). Utfordringer med en kunnskapsbasert og adaptiv forvaltning diskuteres for disse to tilfellene. Prosjektet har videre fulgt den siste prosessen med forskriftsrevidering for tarehøsting i Trøndelag. Med utgangspunkt i forvaltingshistorikk og intervju av nøkkelpersoner er en artikkel om tare som forvaltningsobjekt nær ferdigstilling (Sundnes, under utarbeidelse). Dessuten er bærekraftig høsting og forvaltning av tang blitt undersøkt i Kvanneid og Sundnes (under utarbeidelse). Tidlig i OPTIMAKELP gjennomførtes «The Kelp Experience» – et to-dagers undervisningsopplegg for to ungdomsskoler i Vega og Frøya og ble et vellykket arrangement. Prosjektet har også bidratt til den globale UNEP-rapporten om tare (UNEP 2022) med et kapittel om hvordan tareskog forvaltes i et internasjonalt perspektiv. Flere av prosjektets forskere har bidratt tungt inn i denne rapporten. Bilder fra dette kan finnes på prosjektets hjemmeside.

OPTIMAKELP has developed new and adaptive management options for use of recovering kelp forests by providing integrated spatial, socio-economic knowledge and by assessing existing governance regimes. Through the development of a national high-resolution kelp model, the project has placed Norway in world class both in terms of spatial precision and quantitative estimates of spatial coverage, biomass, and carbon storage, at local, regional, and national level. This will have direct implication for decisions taken at the municipality level, but potentially also high-level contributions, such as international reporting of blue carbon accountings. The kelp models have given synergies and spin-offs to several projects, with the aim of quantifying the amount of kelp and its associated ecosystem services in Norway, including the forthcoming UNEP global kelp report (with more than 60 different contributors), and Filbee-Dexter (in prep.) on assessing the value and function of the world’s kelp forests, involving researchers from 12 regions in the world, including Scandinavia, UK, Southern Europe, Southern Africa, Japan and Korea, Australia, New Zealand and sub-Antarctic Islands, Arctic, Northwest Pacific, California and Mexica, south America and Northwest Atlantic. Further, the socio-economic study of the trade-offs between kelp harvesting and other services, gives a foundation for decision-making, also from an economic perspective, which is rarely available for marine ecosystems. Another experience from OPTIMAKELP, is that knowledge-based and adaptive governance is difficult to carry out in practice, and requires strong stakeholder participation, the integration of scientific and local knowledge and the adaptive capacity of legal instruments. A main aim was also to reach out to the young generation about the benefits and joy related to nature, in general, and kelp, more specific. The Kelp Experience, a two-day teaching program for two secondary schools in Vega and Frøya, was carried out and was a successful event.

The kelp forests in the northern regions of Norway are recovering from decades of decline and now can now provide a range of ecosystem services that had previously been compromised. The interest in increased and new usages of kelp is substantial, as macroalgae are being proposed as solutions to several global environmental problems such as climate change and shortage of food, fodder and renewable energy. There are enormous coastal areas (~10 000 km 2) in Northern Norway with potential for kelp regrowth but there is a lack of management relevant knowledge of socio-economic dimensions that is needed to make informed decisions on how to use this resource. OPTIMAKELP will contribute to ecosystem-based management of recovering kelp forests by analyzing kelp distribution, value of ecosystem services, and adaptive management options under climatic and socio-economic change. OPTMIAKELP will also conduct social-impact assessments on increased harvesting and analyze opportunities and barriers for ecosystem-based management within the current governance system, including a comparative analysis with Scotland. OPTIMAKELP focuses on the northern regions of Norway through case studies in Trøndelag, Nordland and Finnmark where kelp exist in different successional stages. These three case studies not only represent variations in ecosystems, but also diverse communities where stakeholders may value ecosystem services differently. Stakeholder preference is a key aspect in designing effective management models, especially when there are potential trade-offs among different economic sectors and interests. We will use an adaptive co-management framework that incorporates change and integrates climate change as a key element. OPTIMAKELP relies on strong integration of natural and social sciences as well as humanities.