The economic effects of escapees, mortality and regulations on the Norwegian salmon production

Rømming av laks er sammen med sjølus de viktigste miljøproblemene som utfordrer bærekraftig norsk lakseoppdrett, og høy dødelighet medfører et potensielt dyrevelferdsspørsmål. Dette prosjektet fokuserte på økonomiske incentiver knyttet til lakserømming, og generell taper (e.g. dødelighet) i lakseoppdrett. Generelt er rømming og andre former for dødelighet dyrt for en produsent, og produsenten foretrekker å unngå dem. Kostnaden av forebygging har imidlertid en tendens til å øke etter hvert som problemet reduseres, og produsenten kan oppleve at det er for kostbart å redusere problemene til null eller ubetydelige nivå, og dermed skape en negativ eksternalitet. Dette antyder at regelverket er hovedredskapet for å frembringe ytterligere forbedring dersom samfunnet ønsker å redusere eksternaliteten under nivåene som produsentene selv vil frembringe frivillig. Ved å bruke teorien om "bad output" med noen tilpasninger, brukte dette prosjektet en kostnadsbasert modell av norsk lakseoppdrettsproduksjon for å identifisere potensielle insentiver bønder har for å redusere rømmere. Videre, ved å dekke en periode da nye krav til installasjoner ble satt i verk for å forhindre rømming i 2006, var vi også i stand til å teste for effekten av denne reguleringsendringen. Resultatene indikerer at rømmede ikke har påvirket lakseproduksjonskostnadene direkte, selv etter at regelverket ble håndhevet i 2006. I tillegg har det ikke vært noen insentiver knyttet til indirekte kostnadseffekter på grunn av den "non-joint" produksjonsprosessen. Med en non-joint produksjonsteknologi og "input-output separability" er det mulig å utforme forskrifter som ikke forårsaker forvrengninger og reduserer økonomisk effektivitet for å redusere antall rømninger. Videre undersøkt dette prosjektet faktorer som påvirker produksjonstap, som inkluderer dødelighet. Faktorene grupperes i fiskespesifikke faktorer (f.eks. arter, genetikk og generasjon), innsatsfaktorer (f.eks. vaksiner og smoltkvalitet), miljøfaktorer (f.eks. geografisk lokalitet) og ledelsesfaktorer (f.eks. eierskap). Resultatene indikerer at produksjonstap i stor grad kan forklares med disse faktorene, noe som betyr at det er mulig å redusere produksjonstap betydelig. Imidlertid, mens noen faktorer er relatert til selskapets beslutninger, er andre utenfor deres kontroll. Faktisk kan noen av disse eksterne faktorene være relatert til reguleringssystemet.

The results from the analysis performed with respect to the project's goal provide information that will contribute to more informed decisions from the regulators and the industry. More specifically, by investigating the incentives farmers have to address escapees, it is possible to design better regulations that limit the industry's environmental impact, but not growth. In addition, knowledge developed in the project on mortality causes provide valuable information for the aquaculture industry, and other stakeholders to avoid that and increase not only the fish welfare, but also the industry's productivity and revenues. Furthermore, the results of this project were also taken as base for new research questions and project applications. For instance, it is planned to investigate the economic incentives farmers have to address also the sea lice problem. We intend to expand the approach used for escapees, and also account for production and environmental inefficiency measures.

Salmon escapees are together with sea lice the most important environmental issue challenging the sustainability of Norwegian salmon farming, and high mortality rates maintain a potential animal welfare issue. In this project the main focus will be on economic incentives related to escapees, but general mortality and its causes will also be investigated. Generally, escapees and other forms of mortality is costly to a farmer, and the farmer would prefer to avoid them. However, the cost of prevention tend to increase as the problem is reduced, and the farmer may find that it is too costly to reduce the problems too zero or negligible levels, thereby creating a negative externality. This suggests that regulations are the main avenue to force them to improve further if society want to reduce the externality below the levels that the farmers would do voluntarily. Applying the theory of bad outputs with some adjustments to model the economics of escapees, this proposal aims understand the economic effects of escapees and mortality in the Norwegian salmon production, recognizing the multi-output structure of the production process, as well as simulate the effect of potential regulatory measures. Based a survey of all salmon companies in Norway containing detailed cost data, and the monthly plant level dataset with more detail on biomass will be used to estimate a cost function with the variables associated with the bad outputs, and to test the research questions and simulate the effect of various regulations. Additionally, potential factors affecting the loss in production in salmon farming will be investigated. In order to do that, regression analysis will be performed on a dataset comprising total salmon loss as well as its causes, and several factors, including inherent factors (e.g. species, time since release and generation), environmental factors (e.g. location, temperatures, latitude), and managerial factors (e.g. smolt provider, ownership, firm type).