2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Kultur- og likestill

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Oslo

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Troms - Romsa - Tromssa

Ukjent Fylke

Rogaland

Buskerud

Akershus

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Helseforetak

Øvrige

Næringsliv

Portefølje Helse

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Storbritannia

Østerrike

Island

Danmark

Frankrike

Nederland

New Zealand

Tyskland

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Koordinerings- og støtteaktivitet

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Grunnforskning

Utviklingsarbeid

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på år

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fylker

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fagområde

Head

ESORICS is a prestigious European research event in Computer Security. Since its inception in 1990, ESORICS has been hosted in a series of European countries and has established itself as the premiere European research event in computer security attracting an international audience from both the academic and industrial communities.
Computer security is concerned with the protection of information in environments where there is a possibility of intrusion or malicious action. The aim of ESORICS is to further the progress of research in computer security by establishing a European forum for bringing together researchers in this area, by promoting the exchange of ideas with system developers and by encouraging links with researchers in related areas.

This is the 22nd symposium in the ESORICS series. This year the Symposium is organised by the Norwegian University of Science and Technology, campus Gjøvik and will be held in Oslo, Norway, in the Gamle Museet, on September 11-13, 2017. The co-located workshop will be held in conjunction with the Symposium, on September 14-15, 2017.

Papers offering novel research contributions in all aspects of computer security are solicited for submission to ESORICS 2017. The primary focus is on original, high-quality and unpublished research.

ESORICS has traditionally attracted high caliber and complimentary workshops that have collocated with the Symposium. This has enabled delegates to achieve maximum benefit from their visits; by first attending ESORICS and then remaining for their chosen workshops. Workshops will aim at providing a forum on emerging topics of high interest to the security and privacy community.

Keynotes will be delivered by Cormac Herley from Microsoft Research, Paul Syverson from U.S. Naval Research Laboratory and Sandro Etalle from Eindhoven Technical University. 

More 200 researchers in the area of computer security are expected at the symposium and workshop, including a young audience of students.

ESORICS 2017 European Symposium on Research in Computer Security

Prosjektets vitenskapelige formål er endret siden bevilgningen ble gitt. Formålene er nå å studere hvordan barns risiko for autismespekterforstyrrelser (ASD) påvirkes av følgende eksponeringsfaktorer: 

(1) Mors jodstatus i svangerskapet.
Jod er viktig for hjernens utvikling, spesielt i fosterlivet. I første halvdel av svangerskapet er embryoet/fosteret avhengig av tyroidhormoner fra mor, mens det i andre halvdel av svangerskapet produserer disse selv tyroksin så lenge tilgangen på jod er tilstrekkelig. Et adekvat jodnivå hos mor sikres kun via kostholdet, og gode kilder er meieriprodukter og sjømat. Alvorlig jodmangel i graviditeten er kjent for å gi alvorlige avvik hos barnet, som kretinisme og mental retardasjon. Mild til moderat jodmangel i svangerskapet er assosiert med lavere skår på verbal IQ, nedsatt leseforståelse og lesepresisjon, alvorlig forsinket språkutvikling, atferdsproblemer og redusert finmotorikk ved tre års alder, og med høyere ADHD-symptomskår ved åtte års alder. Dette er også typiske trekk hos barn med ASD. De siste fem årene har det kommet studier som viser at prevalensen av mild til moderat jodmangel er høy blant gravide norske kvinner: mellom 40 og 80% har et jodinntak under nedre anbefalte nivå. Jodmangel gir økt risiko for lavt tyroksinnivå, og lavt tyroksinnivå hos mor i første halvdel av svangerskapet er satt i sammenheng med økt risiko for ASD. Ingen har så langt studert jodinntak i første halvdel av graviditeten og risiko for ASD hos barn.

(2) Mors vitamin D-status i svangerskapet.
Hypotesen om en sammenheng mellom vitamin D og ASD kom i 2008 da en rapport fra Stockholm beskrev høy prevalens av ASD hos barn med somalisk bakgrunn. Samtidig ble en lignende hypotesen fremsatt basert på funn fra dyreforsøk og den økende forekomsten av D-vitaminmangel i befolkningen. Økningen i D-vitaminmangel er et resultat av økt bevissthet rundt soleksponering og risiko for malignt melanom. Det har siden kommet en rekke artikler som sannsynliggjør en sammenheng mellom lavt D-vitaminnivå i svangerskapet med utviklingsforstyrrelser som ASD og schizofreni. En rekke artikler har også vist at D-vitaminnivå hos barn med ASD er signifikant lavere enn hos normalutviklede barn, samt at det er funnet lavere D-vitaminnivå ved fødsel hos barn med ASD enn hos normalutviklede søsken. En studie har vist at lavt D-vitaminnivå midt i svangerskapet er assosiert med økt risiko for ASD hos barnet. Denne studien var liten (68 tilfeller av ASD), men hadde fordelen av tilgang på målte verdier for vitamin D fra blodprøver i svangerskapet. I Mor og barn-undersøkelsen er D-vitamin målt hos et underutvalg av mødre. Disse resultatene kan brukes til å predikere D-vitaminstatus hos resten av mødrene. Med over 800 identifiserte ASD-tilfeller kan MoBa gi et viktig bidrag til å studere sammenhengen mellom vitamin D i svangerskapet og ASD-risiko hos barnet.

The project will utilize data from the Norwegian Mother and Child Cohort Study and the Autism Birth Cohort study to investigate the associations between (1) maternal iodine status during pregnancy and children's risk of autism spectrum disorder and (2) maternal vitamin D status during pregnancy and children's risk of autism spectrum disorder.

INFECTION, FEVER, IMMUNE SIGNATURES AND ANTIBODY PROFILES IN MOTHER-CHILD PAIRS WITH AND WITHOUT AUTISM SPECTRUM DISORDERS.

This is a tribute to the exceptional contributions of the Nordic Countries to psychiatry and in particular psychiatric genetics over the last decades. From early twin studies to studies in genetic isolates, research based on population registries or birth  cohorts, sophisticated biobanking initiatives, and comprehensive next generation sequencing studies, the Nordic countries have been at the forefront of modern complex genetic research for many years. The particular achievements in neuropsychiatric resear ch have fostered a host of long-term international collaborations such as with the multinational Psychiatric Genomics Consortium. 

This meeting features prominent researchers from all 5 Nordic countries presenting on the current state of the art of each  country's research activities in the field of biobanking and health registry research. They will discuss challenges and opportunities with leading experts from Europe, America, and Asia. A major focus of this symposium will lie on the development of strat egies to best exploit the available resources within the context of national and international funding activities. Specifically, presenters and the audience are expected to discuss opportunities of the upcoming HORIZON 2020 framework that will put resourc es such as the registries and the biobanks of the Nordic countries in the spotlight of future neuropsychiatric research.

The meeting will be coordinated with the XXII World Congress of Psychiatric Genetics (WCPG) 2014 which takes place in Copenhagen from  October 12 - 16, 2014. This is the first time the International Society of Psychiatric Genetics, which attracts up to 1000 participants each year, will hold its annual meeting in Scandinavia. Leading psychiatric geneticists from Denmark, Finland, Iceland , Norway, and Sweden take a leading role in organizing this important event. 

We will use this opportunity to increase the research in this field in Norway - and facilitate EU grant proposal.

Neuropsychiatric genetics meeting - facilitate international research collaboration in Norway

Lifebrain aims to establish a solid foundation of knowledge for understanding how brain health and cognitive function can be optimized in response to the enormous societal challenges with the ageing of the European population. Our main objective is to ide ntify and validate trends and determinants of cognitive decline by creating a large database of detailed information about health, cognitive function, genetics and brain imaging. This is central to understanding health, ageing and disease, as called for i n Horizon 2020 and PHC1-2014. We will achieve our objective by integration and standardization of four major longitudinal European studies ? Betula (Sweden), Whitehall II (UK), the Berlin Aging Study (Germany) and Cognition and plasticity through the life span (Norway) ? yielding a total number of participants approaching 10.000. By linking this information to additional national databases and biobanks, including birth registries, national and city archives and conscription data, we will be able to address  life-long risk and protective factors, mediators and moderators, of brain health and cognitive ageing throughout the life span. Brain imaging measures are central to all studies. We will study both cross-sectional differences and longitudinal changes, to  identify and validate pathways through which these risk and protective factors work in affecting cognitive function. The final part of the study will be to test pathways and mechanisms for brain health and cognitive changes experimentally in specific sub -samples. This approach of pooling large and unique datasets from different countries will increase the validity and generalizability of the findings, and lay a foundation for earlier diagnosis of brain disorders and cognitive decline, as well as future p reventive and therapeutic strategies. This project cannot be realized without close collaborations involving both small and medium-sized enterprise (SME) and several of Europe?s major brain research centres.

Healthy brain and cognition from 0-100 years: Prognosis, preservation and plasticity

Everywhere in Europe suicide represents an epidemiological and a socio-economic burden. A number of projects, including European projects, have investigated suicide and related-disorders prevention and provided guidelines for strategies on suicide prevent ion including e-health programmes and awareness raising strategies. However, mHealth interventions for suicide prevention in the general population are not yet available at the European level. The overall objective of this project is to build and assess e ffectiveness, economic benefits and economic impact of an innovative and unprecedented mHealth based intervention for suicide prevention that include a mHealth application promoted by cities involving or not general practitioners (GPs) . This intervention  will aim at helping self-recognition of suicidal risk and associated depressive state in the general population as well as informing users regarding the places where they can seek help in their local area. It will be based on best practices and will be i mplemented in real life settings in X European countries. It will encompass both primary and secondary prevention. Research outcomes from the SPRING project will support stakeholders in making sound policy decisions on the provision of suicide prevention  programme and in making better use of limited financial and manpower resources.

Suicide Prevention mHealth-based Intervention in General Population

The main ambition of this proposal is to reduce the burden of mental health problems of young children and adolescents in Europe. This is important for the children themselves and for their families, but also for the societies they belong too, in view of  all COSTs involved and loss of productive working lives. The identification of risk factors, trends and determinants of developmental trajectories in mental health problems, forms the core objective. 

Many mental health problems of adults, already emerge  during childhood. Studies starting to follow developmental trajectories from pregnancy to infancy, early and middle childhood into adolescence and young adulthood, are definitely needed. The data of existing cohorts will be used, through a combination of  seven longitudinal studies on in total 22,000 children and their families living in five European countries, Norway, Spain, Cyprus, Belgium and The Netherlands. Data were collected on temperament, personality, behaviour problems, cognitive functioning, f amily and socio-economic background,as well as on pre- and peri-natal risk factors. Some studies also included data on genetic make-up, neuro-imaging, neuro-physiology,eye-tracking studies, mother-child interaction, attachment, parental personality and ne uro-psychological or developmental tests. The developmental periods covered, vary from pregnancy, infancy, early and middle childhood, to adolescence. New data will be collected in attunement between the studies. 

All of in total six work packages build  upon the first, containing results of the combination of the different datasets. Four work packages focus upon the developmental trajectories of mental health problems, with the inclusion of different potential mechanisms that might explain the onset, cou rse, and outcomes of mental health problems. Another work package focusses on the design of screening instruments that include the characteristics found to differentiate the trajectories of mental health problems.

Developmental trajectories of mental health problems in young European children

Hovedmålsettingen  med denne studien var å kartlegge psykiske og kroppslige plager hos rammede av terrorangrepet 22.7 og og deres foreldre. En bedre forståelse av hvordan psykologiske og somatiske reaksjoner og plager kan utvikles over tid, samt hvilke forhold som bidrar til å forverre eller mestre plagene er av stor betydning for utforming av effektive hjelpetiltak og råd til rammede. Undersøkelsen omfatter datainnsamling på tre tidspunkt; 4-5 måneder, 14-15 måneder og 30-32 måneder etter katastrofen. Alle ungdommer og voksne (over 12 år) som var på Utøya ble invitert til å delta. I den første runden deltok 325 overlevende (gjennomsnittsalder var 19 år) og 463 foreldre. I den andre runden deltok 285 overlevende og 435 omsorgspersoner, mens 261 overlevende, og 377 omsorgspersoner deltok i tredje runde. Deltakelse var frivillig og informantene kunne når som helst trekke seg.  Trenet personell (de fleste var leger, psykologer og psykiatriske sykepleiere) gjennomførte strukturerte intervju med de overlevende, inkludert et validert hodepineintervju. Ved slutten av hvert intervju vurderte intervjueren de overlevendes behov for helsetjenester, og ga hjelp til å kontakte de aktuelle ressursene hvis nødvendig. Alle deltagerne i studien fikk tilsendt en kort rapport med noen utvalgte resultater etter hver datainnsamling og før resultater ble gjort kjent i pressen eller i vitenskapelige publikasjoner.
Vi spurte alle informanter om samtykke til å samle inn data fra ulike fra kriseteam, sykehus og praktiserende lege, samt om tilgang til ulike offentlige registre.
Resultater
Studien har vist at de som var direkte berørt av terrorangrepet på Utøya hadde betydelige psykiske og fysiske reaksjoner på hendelsen og de utfordringene de møtte i etterkant. Ved det første intervjuet rapporterte nesten halvparten av de som hadde vært på Utøya sannsynlig posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD), dvs symptomer på klinisk nivå (antas å ha betydning for funksjon i hverdagen). Majoriteten (7 av 10) rapporterte også betydelige nivå av angst, depresjon eller somatiske plager. På både det andre og tredje intervjuettidspunkt ble symptombelastningen noe redusert, selv om det fortsatt var langt høyere enn det som forventes i  i befolkningen generelt.
Ungdommens og foreldrenes mentale og fysiske reaksjoner ga en betydelig økning i behovet for hjelp, over flere år, både fra kommunal- og spesialisthelsetjenesten.
Deres egne fortellinger om opplevelsen
Vi ønsket å få mer kunnskap om ungdommenes opplevelser og posttraumatisk stress. Dette kan bidra til å identifisere ungdom som har fortellinger som kan gjøre dem mer utsatt for posttraumatiske stressreaksjoner etter skremmende hendelser. Postdoktor i prosjektet (1,5 år), Petra Filkukova, har analysert fortellingene og funnet ut at det var sammenheng mellom hvordan ungdommene forteller om hendelsen og psykisk helse 14 til 15 måneder etter terrorangrepet på Utøya. Fortellingene til ungdom med få posttraumatiske stressreaksjoner hadde et mer internt fokus med flere beskrivelser om tanker og følelser enn fortellingene til de med høyt symptomnivå. Filkukova fant også at mange overlevende hadde opplevd langvarig frykt lenge etter at de var reddet fra Utøya. Ungdommen som opplevde slike "forlenget frykt" hadde også betydelig høyere nivå av posttraumatiske stressreaksjoner.
Rammede av traumatiske hendelser rapporterer om ulike smerter etter hendelser, men det finnes overraskende lite systematisk kunnskap. I denne studien har vi undersøkt forekomst og etiologi blant unge overlevende som var utsatt for terrorangrepet.  Postdoktor Synne Øien Stensland har gjort to studier om tematikken; den første har anslått risikoen for hodepine etter terror i en sammenliknet kohortstudie. Vi fant at flertallet av overlevende rapporterte migrene eller spenningstypen hodepine i etterkant av terrorangrepet; unge overlevende hadde tre ganger høyere sannsynlighet for å oppleve alvorlig og hyppig hodepine sammenlignet med kontroller. Tidsskriftartikkelen som beskriver denne studien er for til trykking i det anerkjente (nivå 2) tidsskriftet Neurology, og kunnskapen vil dermed spres til fagmiljøer i nevrologi og andre medisinske spesialiteter og bidra til å øke kunnskapen og bedre behandlingen av denne tilstanden hos rammede. Den andre studien er i sluttfasen og klargjøres for innsending ila sommeren 2018. I dette arbeidet analyses det longitudinelle forløpet av psykiske og somatiske helseplager over tid (tre tidspunkt). Målsetningen er å undersøke om tidlig smerte og andre somatiske plager som går langt utover den akutte kan prediktere senere funksjonsnedsettelse og hvordan disse plagene relaterer seg til psykiske symptomer over tid.  Studien benytter avanserte statistiske analyser og denne typen kunnskap er svært etterspurt i fagfeltet. Resultatene kan få stor betydning for oppbygging av type hjelpetiltak som anbefales etter katastrofer.

Background
Societal response to terrorist attacks include care and support for the victims. Previous research has clearly demonstrated that victims of terrorism may carry a burden of posttraumatic stress disorder, depression, and somatic health problems f or years following a terrorist attack. However, predictors of long-term courses and the temporal development of symptoms are largely unknown.
   
Objective
The current study aims to  identify predictors of long-term health development in adolescents and y oung adults following exposure to a terrorist attack. More specifically we will a) analyze aspects of trauma narratives and identify their relationship with long-term development of posttraumatic stress symptoms, b) examine the developmental trajectories  of ill-health and resilience, and their predictors, and c) investigate comorbidity and the temporal development of mental health, somatic health problems and social support.
 
Methods
A unique opportunity for investigation of longitudinal health trajector ies following a terrorist attack is offered by our study of survivors and their parents following the 22. July terrorist attack at the Utøya Island in Norway. This interview study includes repeated measurements of several health outcomes, as well as narra tives bringing forward the survivors' own voices. We will use a mixed methods approach, mixed effects models, and structural equation modeling.

Scientific importance
This study will address scientific gaps in our understanding of long-term health develop ment following terrorism and disasters. This empirical investigation will guide theory development related to the longitudinal interplay of mental and somatic symptoms, social support and narratives. Identification of pathways of ill-health and factors re lated to resiliency will contribute to develop more evidence informed response programs to disasters and terror, including early outreach and treatment.

2011 Norway attacks: Predictors of long-term physical and mental  health in victims of the Utøya Island massacre.

Depresjon er den vanligste psykiske lidelsen og mange får tilbakefall, både etter medikamentell og psykologisk behandling.Derfor har National Institute of Health and Clinical Excellence pekt ut forebygging av nye depressive episoder (sekundær prevensjon) til å være den viktigste utfordringen i håndtering av depresjon.Deprimerte personer har en tendens til automatisk å rette oppmerksomheten mot negative stimuli (ansikter som uttrykker tristhet, for eksempel).Dette gir kontinuerlig næring til negative tanker og følelser og spiller således en nøkkelrolle i å opprettholde den depressive tilstanden.Spesielt viktig er at denne tendensen også er karakteristisk for deprimerte i remisjon og friske personer som aldri har vært deprimert, men som har en kjent genetisk betinget sårbarhet. Et slikt mønster indikerer at oppmerksomhets skjevhet ("bias") er en sentral sårbarhetsfaktor for utvikling og opprettholdelse av tilstanden og ikke bare et korrelat til depressivt humør. I dette prosjektet har vi anvendt en forholdsvis ny metode (Attention Bias Modification: ABM) rettet mot å modifisere denne type oppmerksomhetsavvik systematisk. En sentral hypotese er at ABM vil påvirke kjente markører for tilbakefall positivt; så som rest symptomer og ut skillelse av stress hormoner, sammenlignet med en kontroll ("placebo") betingelse. Deltagerne følges opp 3, 6 og 12 måneder etter selve intervensjonen. Et sub-utvalg er også inkludert i en hjerne avbildningsstudie med siktemål å undersøke om intervensjonen påvirker nettverk i hjernen som er sentrale for regulering av følelser. Dette er uten sammenligning den største undersøkelsen (design og primære og sekundære utfallsmål pregistrert i Clinical Trial) som noen gang er gjennomført med denne metoden og med deltagere med klinisk depresjons problematikk. 

Til sammen ble 321  tidligere deprimerte personer med residual symptomer randomisert til hhv. en aktiv ABM betingelse og en kontroll betingelse. De første analysene viser en statistisk signifikant effekt av ABM på depressive symptomer (Hamilton Rating Scale for Depression), og som er definert som primært utfallsmål, umiddelbart etter intervensjonen. Det var ingen signifikant effekt  av intervensjonen på selv rapporterte symptomer (Beck Depression Inventory-II). Videre predikerte endring mot mer positive "bias" grad av symptom reduksjon. Det er også gjennomført en såkalt nettverksanalyse som viser at ABM intervensjonen særlig påvirket symptomet "interesse" og som er et kjerne symptom ved depresjon.

 Et sub-utvalg (n=134) ble inkludert i en hjernebavbildningsstudie og et hoved funn er at ABM intervensjonen påvirker nettverk i hjernen som er sentrale i emosjons regulering.

Det er behov for å forbedre behandlingsmetodene ved affektive  lidelser og kliniske studier bør ikke bare fokusere på effekt men også på å identifisere de underliggende mekanismene som kan forklare hvorfor behandling virker. Oppmerksomhets skjevhet mot negative stimuli er en aktuell mekanisme og kan påvirkes ved den enkle ABM intervensjonen. ABM kan videre implementeres i hjemmet og er derfor lett tilgjengelig. Siden ABM påvirker "lavere ordens", implisitte kognitive prosesser vil metoden også kunne kombineres med annen type terapi/intervensjon.Videre er det foreslått at ABM er en basal mekanisme involvert i Kognitiv Atferdsterapi og behandling med antidepressiva. Det følger av dette at behandlings effektivitet skulle øke når slike "biases" modifiseres.

Depression (Major Depressive Disorder; MDD) has been dubbed "the common cold among the mental illnesses" and it is also a highly recurrent disorder. Secondary prevention has been identified as a key goal in the long-term management of depression. High rec urrence rate suggests that there are specific vulnerability factors that increase people's risk for developing repeated episodes of the disorder. Preventive strategies should identify and ameliorate these factors to reduce the individual's risk of subsequ ent episodes. Biased attention for emotional stimuli is central to the cognitive model where increased sensitivity to negative cues is believed to fuel the negative thoughts and feelings in depression and play a key role in maintaing the illness. Selectiv e biases in attention can be modified by a simple computerized technique; The Attention Bias Modification Task (ABM). This project aims to investigate whether ABM can reduce surrogate and clinical markers of relapse in a large group highly vulnerable to d epressive episodes. The effects of ABM on three key risk factors for depression will be studied: Emotion dysregulation, cortisol awakening response and residual symptoms. The hypothesis that ABM will reduce subsequent episodes of low mood over the followi ng 12 months in this group in a manner predicted by early changes in these risk factors will be investigated. It will also be tested if such effects in the lab may be dependent on candidate genes which affect serotonin reuptake and which have been implica ted in malleability and emotional learning. Effects on underlying neural correlates of emotion regulation will be studied in an fMRI experiment in a sub-sample stratified by serotonin transporter genotype. The characterisation of the genetic and neural me chanisms underlying the ABM effect will have key implications for future treatment development and combination with other treatment modalities like pharmacotherapy.

Secondary prevention of depression applying an experimental Attentional Bias Modification procedure.

Fra tidligere forskning vet vi at internasjonalt adopterte barn og ungdom har større risiko for å utvikle psykiske problemer sammenlignet med jevnaldrende som ikke er adopterte. Likevel har flertallet av adopterte god psykisk helse på tross av en vanskelig start på livet. Det har blitt foreslått at dette kanskje kan forklares av resiliens, dvs. evnen til å håndtere stress og negative livshendelser, hos adopterte, men ingen studier har til nå undersøkt resiliensfaktorer blant adopterte og sammenhengen mellom resiliens og psykisk helse. Prosjektets mål er å undersøke psykisk helse og resiliens blant internasjonalt adopterte sammenliknet med ikke-adopterte jevnaldrende, og å beskrive utvikling i psykisk helse over tid. Prosjektet vil gjennomføres ved å koble det Norske Adopsjonsregisteret til befolkningsundersøkelsene ung@hordaland og Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag (HUNT3). Ved å bruke det Norske Adopsjonsregisteret vil vi med stor sikkerhet identifisere de adopterte som har deltatt i undersøkelsene, noe som tradisjonelt har vært vanskelig i adopsjonsforskning. Første artikkel fra prosjektet omhandler psykiske helsevansker og resiliens hos internasjonalt adoptert ungdom og ble publisert i Journal of Adolescence i juli 2015. Resultatene er basert på ung@hordaland-undersøkelsen, som er fjerde runde av Barn i Bergen studien. Vi fant at internasjonalt adopterte ungdom rapporterte flere symptom på depresjon, ADHD, OCD og perfeksjonisme sammenliknet med ikke-adopterte jevnaldrende. Det var derimot ingen forskjeller i beskyttende faktorer (resiliens); adoptert og ikke-adoptert ungdom skåret like høyt på personlig kompetanse, sosial kompetanse, sosial støtte, samhold i familien og personlig struktur. Ungdom med høyere resiliensskårer rapporterte færre symptomer på psykiske helsevansker, men det var ingen interaksjonseffekter mellom adopsjonsstatus og total resiliensskåre på psykiske helsevansker. Dette, og senere funn fra prosjektet, kan bidra til bedre tilrettelegging av hjelpetjenestene som tilbys adopterte og deres foreldre, og kan også danne grunnlag for forebyggende intervensjoner rettet mot adopterte barn, unge og voksne. Andre artikkel fra prosjektet fokuserer på bruken av alkohol og ulovlig rusmidler blant samme utvalg av adoptert ungdom. Denne artikkelen ble publisert i American Journal of Orthopsychiatry, og fant at internasjonalt adoptert ungdom rapporterer mer problematisk alkohol og rusbruk, selv om det ikke var forskjeller i bruksmønster. Forskjellene i problematisk alkohol og rusbruk var i stor grad knyttet til symptomer på psykiske vansker. Tredje artikkel i prosjektet er en meta-analyse av publiserte studier på mental helse hos internasjonalt adopterte ungdommer. Artikkelen ble publisert i JAACAP, og viste at selv om de fleste adopterte fungerer fint, har de som gruppe større psykiske vansker, spesielt eksternaliserende vansker, sammenlignet med sine jevnaldrende. Disse tre artiklene inngikk i Kristin Gärtner Askelnad sin doktorgradsavhandling, som ble forsvart i januar 2017. Den siste artikkelen ble innsendt til publisering i slutten av januar 2017, og benytter HUNT3-data koblet med adopsjonsregisteret. Denne artikkelen fokuserer på nasjonalt adopterte voksne, og undersøker nivå av både fysisk og psykiske helse sammenlignet med både stebarnsadopterte og ikke-adopterte.

Adoption can be viewed as an intervention for children with a difficult start in life, with a goal of improving their potential for positive development. Prior studies report major improvements in children's early development following adoption, however,  adoptees are considered to be at risk for developing mental disorders. They also show poorer school performances than their non-adopted peers, though their cognitive competence is similar. We suggest that mental health problems can be one of the factors u nderlying these differences. There is little information available on mental distress among adoptees, and the possible relationships between mental distress, resilience and educational outcomes.  The aim of this project is to examine these relationships,  and how they develop over time. 
This project has the advantage of identifying adoptees by utilizing the Norwegian Central Adoption Registry, ensuring that adoptees are correctly identified, which has traditionally been a challenge in adoption research. T he adoption registry will be linked to several large population-based health surveys. Four of the papers will be based on data from the longitudinal Bergen Child Study (BCS). The first waves of BCS include about 7000 participants, while the fourth wave (a lso called ung@hordaland) include 10 200 participants. Data from BCS will also be linked to official data on school absence and grade point averages provided by Hordaland County. Two papers will be based on data from the two most recent waves of the Nord- Trøndelag Health Studies, including about 74 000 participants in HUNT2 and 48 289 in HUNT3.
Findings from this project could help improve educational and health related services given to adoptees and adoptive parents, and form the basis for preventive int erventions aimed at helping adopted children. In addition, it can shed light on some of the factors that promote positive development in adopted children through the study of resilience.

Mental health outcomes in adopted children - a longitudinal register-based study

Dette prosjektet undersøkte hvordan hjernen og kognitive funksjoner påvirkes av anoreksi. Metodene som ble benyttet var nevropsykologisk/kognitiv testing og funksjonell hjerneavbildning med MR. Pasientene ble undersøkt når de var i den akutte sykdomsfasen av anoreksi og ved 10 måneder etter den første undersøkelsen. Pasientene som deltok, var jenter/kvinner mellom 15 og 18 år. Pasientene ble sammenlignet med friske jenter/kvinner på samme alder, og disse har gjennomført de samme nevropsykologiske testene og hjerneavbildningen på samme tidsintervaller som pasientene. Datainnsamlingen er nå avsluttet, og en av tre planlagte artikler er publisert. Hovedfunnene i prosjektet er at pasientene med anoreksi sammenlignet med friske har redusert volum av hippocampus og tynnere cortex, og at disse anatomiske endringene har signifikante sammenhenger med mål på kognitive og affektive symptomer. Et annet viktig funn var at jentene med anoreksi til tross for cerebrale anatomiske endringer, ikke hadde signifikant lavere evnenivå enn friske jenter på samme alder. Artiklene som er under arbeid omhandler forholdet mellom effekten av cortical tynning på kognitive- og affektive psykologiske mål, og hvordan hjernens nettverk for kognitive funksjoner påvirkes av alvorlig anoreksi.

Anorexia nervosa (AN) is a severe eating disorder with the one of the highest mortality rates of all psychiatric disorders. Previous neuroimaging studies have focused on specific brain areas that might be important for the symptoms and progression of the  disorder, but structural or functional deficits in single cerebral areas are insufficient to explain all symptoms of AN. Several studies have shown that patients with AN displays reduced performance on cognitive tests that measures executive functions (pl anning, response inhibition, cognitive changes, implementation of activity) when compared to individuals without AN. Also, performance in respect of visuospatial tests, visual attention, learning and memory is reduced at group level when compared to peopl e without AN. The present project will use advanced brain imaging techniques (Functional MRI, Structural MRI , Diffusion tensor imaging, Resting state functional Connectivity) in combination with neuropsychological testing to investigate whether brain net works rather than single cerebral areas could explain cognitive deficits in patients with AN. 40 hospitalized Girls/women between the ages of 12 to 20 years diagnosed with AN will be included from the University Hospital North-Norway and Oslo University H ospital. 40 healthy age matched controls will be recruited as control group. Neuropsychological testing and MRI examinations will be performed after admission, and nine months after. The control group will undergo the same examinations with the same inter val. We hypothesize that the patient group will display lower performance on test for executive functions compared to the control group and also lower scores compared to normative data. We expect that the reduction in neuropsychological functioning can be  explained by lower functional connectivity in cerebral executive networks, and structural changes in cerebral tissue.
It is applied for salary and expenses for one PhD student for three years.

COGNITIVE AND CEREBRAL CHANGES IN PATIENTS WITH ANOREXIA NERVOSA

TIM-studien har effektevaluert et ny lavterskel tiltak kalt Mestrende barn blant skolebarn i alderen mellom 8 og 12 år. Studien ble gjennomført med en randomisert kontrollert studiedesign i 36 skoler med 266 barn, mens 428 barn har besvart etterundersøkelsen og deltatt i kontrollskoler (totalt 36 skoler). Hovedmålsettingen med studien var å undersøke programmets effekt og aspekter som er viktig for implementering av tiltaket. 
I den siste datainnsamlingen har minst en foresatt til 75% av barna i studien foresatt besvart spørsmålene. Hos barna og lærerne var svarprosenten opp mot 100%.
Resultatene viser at intervensjonen Mestrende barn ga en signifikant reduksjon i engstelige og depressive symptomer selvrapportert av barna sammenlignet med kontrollgruppen hvor intervensjonsgruppen hadde en dobbelt så stor symptomreduksjon på angst og depresjon sammenlignet med kontroll gruppen. Foreldrene rapporterte generelt sett lavere symptomnivå enn barna gjorde, men også de rapporterte en signifikant reduksjon i depressive symptomer hos barna. Disse resultatene har stor sett holdt seg stabilt i oppfølgingsundersøkelsen ett år etter avsluttet intervensjon.
Vi opplever stor interesse fra kommunale tjenester angående videreføring av tiltaket og kartleggingsmetoder. Samtidig arbeider fire stipendiater sammen med forsker og veileder fra Universitet, RBUP Øst og sør, RKBU Midt og RKBU Nord med publisering av flere forskningsresultater.

Background:  High levels of anxiety and depression are common psychological symptoms among children and adolescents that often affect them negatively in multiple life domains, and are possible precursors of disorders. Despite high prevalence rates, relati vely few children with emotional problems are referred for treatment, indicating the need for preventive approaches.  
Aims: Evaluation of a new indicated preventive program in schools: Coping Kids, to reduce high levels of anxiety and depressive symptoms  among children aged 8 to 10 years.  The program is based on empirically supported treatments, The Coping Cat program and the ACTION program, and developed in collaboration with the program owners. 
Methods: This is a clustered randomized controlled trial . The unit of allocation is 23 schools which are assigned to one of two conditions; The group cognitive behavioral intervention Coping Kids or Treatment as usual (TAU). Assessments will be undertaken at base-line, post treatment, using self-reports questi onnaires for the children (n = 559), and reports on children by parents and teachers. The participants will be reassessed 12 months after the intervention. The primary outcome will be changes in depressive symptoms as measured by MFQ and anxiety symptoms  by MASC. Secondary outcomes will be changes in self-esteem, Life Quality, school and daily functioning. Ethnicity and gender will be studied as moderating factors. 
Collaboration: Active collaboration is established nationally between the three regional c enters in Norway responsible for work with children and adolescents: RKBU-North, RKBU-Mid, and RBUP South and East and with schools/municipalitites in these regions. Internationally P. Kendall and K. Stark will be actively involved in the study.  
Conclus ion: This research aims to evaluate a preventive program in school children with high levels of anxiety and depressive symptoms; early intervention with these children will have important public health implications

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

ESORICS 2017 European Symposium on Research in Computer Security

Tildelt: kr 49 999

Sammendrag

Budsjettformål:

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Finansieringskilder

Temaer og emner