Tilbake til søkeresultatene

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Prestisje: Kjønnsbalanse i forskningsledelse ved UiT Norges arktiske universitet

Alternativ tittel: Prestige: Gender Balance in Research Leadership at UiT the Arctic University of Norway

Tildelt: kr 5,0 mill.

Overrepresentasjonen av menn i forskningslederstillinger/-funksjoner innen akademia har lenge vært fremhevet som et problem i Norge og i utland. Mens kvinner har fått mer plass i akademia de siste tiårene, har kjønnsgapet holdt seg sterkt når det gjelder topp akademiske stillinger/funksjoner. Prestige-prosjektet har i de siste par årene overvåket fremskrittene i kjønnsbalanse ved UiT Norges arktiske universitet nettopp om slike gaper. Tidligere studier utført av teamet vårt fant at kjønnsgapet i professorstillinger har blitt mindre på universitetsnivå til tross for betydelige forskjeller som gjenstår på enkelte fagfelter og enheter, spesielt på realfagsfeltene. Vi fant også at ved UiT er kjønnsfordeling i lederstillinger på alle nivåer -fra rektorat (nivå 1), dekaner og prodekaner (nivå 2), instituttleder/sentre (nivå 3) og leder for formelle forskningsgrupper (nivå 4)- innenfor et akseptabelt område gitt at kvinner innehar minst 40 % av disse toppstillingene/-funksjonene. Den positive utviklingen er likevel fortsatt forvirrende. Ved å analysere disse trendene fra en kvantitativ tilnærming kan vi ikke klart avgjøre om de gode resultatene tilsier at en faktisk nedgang i likestillingsgapet i forskningsledelse eller forskningsledelse ved universitetet samlet sett har blitt en mer administrativ, mer tjenesteorientert og dermed mindre prestisjefylt funksjon. I sistnevnte tilfelle vil ikke den større representasjonen av kvinner i disse stillingene/funksjonene i numeriske termer akkurat takle likestillingsgapet, men kanskje til og med forsterke det siden det kan være at rommene ved universitetet internt fortsatt er hierarkisk kjønnet. I 2021 har Prestige-prosjektet forsøkt å nærme seg dette puslespillet fra forskjellige perspektiver for å finne ut hvor akkurat problemet ligger og hvilke tiltak som bør iverksettes for å løse det. Våre hovedfunn i år er knyttet til kjønns- og forskningslederroller og kjønnede arbeidsmiljøer. Innenfor den tidligere kategorien har vi funnet ut at kjønn korrelerer med variasjoner i lederroller og struktur i forskningsgruppene ved UiT. Nærmere bestemt, mens både menn og kvinner i lederfunksjoner ved UiT har en tendens til å utføre «management» oppgaver i like stør grad, har menn en tendens til å utføre flere av oppgavene som ofte tilskrives i litteraturen som lederoppgaver (f.eks. setter forskningsagendaen for gruppen). Innenfor sistnevnte kategori, gjennomen storstilt arbeidsmiljøndersøkelse utført blant alle ansatte ved UiT om deres oppfatninger og erfaringer med diskriminering på arbeidsplassen, har vi funnet ut at både kvinner og menn føler seg mer komfortable med å jobbe med mennesker med samme kjønn. I tillegg har kvinner rapportert at de opplever mer negative stereotypier og diskriminering på arbeidsplassen enn menn, og effekten øker i enheter med lav andel kvinner blant de ansatte.

Prosjektet "Prestisje: Kjønnsbalanse i forskningsledelse ved UiT Norges arktiske universitet" viderefører UiTs betydelige arbeid for likestilling i vitenskapelige toppstillinger ved å rette fokus mot kjønnsbalansen i ledelsen av toppforskningsmiljøer. Målet med prosjektet er å utvikle effektive tiltak og skape en kultur ved institusjonen som gir stabil kjønnsbalanse i ledelsen av store, prestisjefylte forskningsprosjekter. Gjennom prosjektet søker vi innsikt i hvorfor det fortsatt er menn som leder UiTs største nasjonale og internasjonale forskningssatsninger. Vi undersøker hvilke betingelser som må være oppfylt for å sikre innvilgelse av store forskningsprosjekter, og for hvem disse betingelsene er til stede. Når forskjellene i tildelte midler eksisterer, er spørsmålet i hvilken grad den skjeve fordelinga skyldes bevisst eller ubevisst kjønnspartiskhet i interne fora som prioriterer og/eller innvilger store forskningssøknader. Prosjektet inkluderer kartlegging og analyse av fakultetenes arbeid med forskningsgrupper. Parallelt med denne sentrale prosjektaktiviteten jobber individuelle fagmiljøer med fagspesifikke utfordringer med kvinners lederskap i store forskningssatsninger. Ved å bygge kunnskap om hvor og i hvilken form (ubevisst) kjønnspartiskhet forekommer ved egen institusjon, konkretiseres utfordringene ved likestillingsarbeidet på en måte som gjør det mulig å aktivt motarbeide disse mekanismene. I tillegg inviteres sentrale forskningsgruppeledere til dialog om kvalitet og kjønnsbalanse i forskning. Gjennom disse tiltakene signaliseres målet om kjønnsbalanse i ledelsen av prestisjefylte forskningsprosjekter ut til administrative ledere og forskningsgruppeledere. Ved at kunnskap utviklet gjennom prosjektet implementeres i UiTs lederutviklingsprogram konkretiseres og systematiseres likestillingsarbeidet i institusjonens interne rutiner, og vi etablerer en kultur for å tenke likestilling i sammenheng med både karriereutvikling og forskningssatsninger. BalanseHub Prestisje-prosjektet har vært en del av Balanse-programmet siden 2018. Siden da har Prestisje fullført flere av sine milepæler og økt regelmessig antall resultater. En stor kvantitativ kartlegging av kjønnsbalansen i organisasjonen ble gjennomført og det ble avholdt flere arrangementer. UiTs ledelse og individuelle enheter har støttet prosjektet sterkt og dratt nytte av forskningsresultater og aktiviteter som fremmes i denne perioden. Hovedmålet med Prestisjes inkludering i BalanseHub er å samarbeide og yte bistand til de nyetablerte lokale tiltaksprosjekter ved UiT og utveksle akkumulerte erfaringer med andre prosjekter på nasjonalt nivå for å etablere nye formelle rutiner i strukturene ved universitetet. . Mens positive endringene kan sees på som et klart tegn på fremgang ved UiT, er konsolidering av agendaen for kjønnsbalansepolitikk i strukturene ved universitetet likevel usikkert. Med et skifte i administrasjonen i 2021 er det usikkert om dette arbeidet vil fortsette jevnt, spesielt hvis andre forhåndsviste reformer i norsk høyere utdanningssystem overskygger prioriteringer av kjønnsbalanse i nær fremtid. Det er derfor et presserende behov for å etablere nye rutiner i et langsiktig perspektiv og innlemme dem formelt i strukturene ved universitetet. Som en del av BalanseHub skal Prestisje arbeide videre for formalisering av nye rutiner for kjønnsbalanse når det gjelder langvarig sikring av kjønnsbalanse (f.eks. ved rapportering skal det brukes meningsfull beregning i stand til å spore interne forskjeller) og utvikling av praksis og retningslinjer som fører til en mer stabil kjønnssensitiv ledelse ved institusjonen (f.eks. innføring av spesifikt kursmateriale om å lede for likestilling, mangfold og inkludering til UiTs årlige lederkurs). For å nå dette målet vil Prestisje bli drevet av et nært samarbeid med de andre Balanse-prosjektene ved UiT og fungere som et samlingspunkt for utveksling og veiledning.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse