Preparing for H2020 funding by leveraging an interdisciplinary team on health damage and associated societal impacts of heat waves in Europe

Ekstreme temperaturer gir økt dødelighet og sykelighet. Som følge av globale klimaendringer er det forventet at det blir flere og sterkere hetebølger og færre dager med ekstrem kulde i Europa framover. Målsettingen for det tverrfaglige HEAT-konsortiet er å bidra til økt kunnskap om hvordan klimaendringer vil påvirke folkehelsen i ulike befolkningsgrupper i Europa, hvilke ringvirkninger helseeffektene vil ha for økonomi og velferd, og hvilke tiltak som mest effektivt vil kunne redusere negative helseeffekter av klimaendringer. Med utgangspunkt i tre pilotstudier med fokus på metodeutvikling samt utstrakt nettverksaktivitet har vi søkt å posisjonere oss inn mot relevante utlysninger innen H2020 og andre internasjonale finansieringskilder. I det første pilotstudie så vi på hvordan nordiske registre kan utnyttes for å studere sammenhengen mellom klima og hjerte-karsykdommer. Dette ble gjort ved å koble data fra nordiske registre på sykdomsspesifikk dødelighet og sykelighet med meteorologiske data og luftkvalitetesdata. I den andre pilotstudien så vi på hvordan resultater fra klimamodeller kan kobles til epidemiologiske analyser med tanke på å beregne fremtidige helseeffekter. Det eksisterer en rekke indikatorer for å måle fysiologisk temperaturstress. Basert på en litteraturgjennomgang av en rekke indikatorer for fysiologisk temperaturstress, samt klimaparametere hentet fra ulike klimascenarier (for eksempel temperatur og luftfuktighet), beregnet vi hvordan et utvalg av disse helseindikatorene utvikler seg under ulike klimascenarier. I den tredje pilotstudien så vi på hvordan helseeffekter av klimaendringer integreres i makroøkonomiske analyser. Estimater av samfunnsøkonomiske konsekvenser av miljørelatert sykdom og død har hittil ofte vært basert på en enkel enhetspris per case. Dette gir et svært begrenset bilde og i denne pilotstudien studerer vi hvordan de bredere konsekvensene for økonomi og samfunn kan modelleres ved hjelp av en makroøkonomisk modell. HEAT-konsortiet lyktes med H2020 søknaden EXHAUSTION (Exposure to heat and air pollution in Europe - cardiopulmonary impacts and benefits of mitigation and adaptation) ledet av CICERO. Det 4-årige prosjektet (2019-2023) startet opp i juli 2019 og har 14 partnere fra 10 Europeiske land (Grant Agreement 820655, ca 6.7 millioner Euro). EXHAUSTION omfatter temaene som tas opp i HEAT, men nå med fokus på hele Europa. HEAT-konsortiet har deltatt i to andre H2020 søknader som ble sendt inn i 2019 (ikke bevilget). To av HEAT-partnerne har dessuten lykkes med to søknader til Belmont Forum (2020-2023), hvorav den ene er nært knyttet til temaet for HEAT og EXHAUSTION. HEAT-konsortiet står også bak en H2020 CSA (Cooperation and Support Action) søknad med frist 13 februar 2020 hvor hensikten er å styrke samarbeidet mellom klima- og helseforskning. Konsortiet har publisert to vitenskapelige artikler som ser på, henholdsvis, effekter av ekstremhete for arbeidsproduktivitet i Europa og effekter på kardiovaskulær dødelighet blant migrantarbeidere fra Nepal i Qatar. En artikkel med fokus på hvordan et utvalg helserelevante klimaindikatorer (for eksempel Wet Bulb Globe Temperature, WBGT) skalerer med global oppvarming er sendt inn.

A main contribution of HEAT is to build an alliance of medical and public health expertise, climate modellers, and socioeconomic modellers, which has been initiated and brought into ongoing and potential future EU activities and projects.

Air pollution is a well-known cause of ill health in Europe. Recent heat waves in Europe are estimated to have killed thousands of people, but the quantitative relationship between death and disease rates and heat waves, and the role of co-exposure to air pollutants, is not established. Moreover, how health impacts from extreme temperatures affect the broader economy, for instance through enhanced need for health services and changes in worker productivity, is not known. In light of the projected increased occurrence and extreme temperatures of heat waves in Europe there is an urgent need for enhanced understanding of the vulnerability among population groups and countries and what are effective interventions for mitigation and adaptation. The health impacts of high temperatures and air pollution are to a large extent rooted in health conditions where the cardiovascular and/or respiratory system is being compromised. The prevalence of these diseases is projected to rise due to an aging population in Europe. To enable the health sector to guide on effective adaptive measures, an improved understanding of the physiological and behavioural mechanisms behind heat stress and the impact on mortality and morbidity rates is needed. This knowledge must be linked to output from climate modelling in order to project the future health burden and the need for adaptive and mitigating interventions. Finally, an improved understanding and communication of the potential economic and societal consequences of heat-related health effects are needed to motivate more ambitions climate policies. The proposed collaboration will develop a methodological framework for integrating health risks of heat waves into a broader tool for evaluating the societal impacts of the health risks. We use data from Nordic countries to carry out pilot studies and test the framework with available data and projections, aiming at a broader application in EU and other parts of the world in future research.