Towards a Norwegian pork production free of tail biting

Halebiting er et alvorlig velferdsproblem i svineproduksjon og en økonomisk utfordring for bonden. Hensikten med prosjektet var derfor å redusere frekvensen av halebiting i Norge og i andre land hvor Norsvin har genetikk. Prosjektet har vær delt inni to ulike deler, en del som omhandler miljøfaktorer som påvirker halebiting og en del som tar tak i det genetiske perspektivet av egenskapen. Prosjektet har gjort ulike undersøkelser for å kartlegge miljøfaktorer som påvirker halebiting. Blant annet ble en spørreundersøkelse sendt ut til alle Norsvin sine eiere for å kartlegge forekomst av halebiting. Det var stor oppslutning om spørreundersøkelsen, og over 50 % av alle som svarte opplevde aldri eller sjeldent (< 5%) halebiting. Data fra undersøkelsen ble brukt for å plukke ut besøksbesetninger til feltundersøkelsen. Denne ble gjennomført i samarbeid med en bachelorstudent fra Høgskolen i Innlandet som besøkte 13 besetninger i landet for å registrere besetningsmiljø. Resultatene fra datasettet viser ingen signifikante forskjeller mellom besetninger som opplever å ha mer eller mindre halebiting enn landsgjennomsnittet. Selv om datasettet ikke kunne påvise signifikante forskjeller mellom gruppene, er det godt kjent hvilke miljøfaktorer som er risikofaktorer for forekomst av halebiting fra internasjonal forskning. Disse faktorene er blant annet: høy dyretetthet, mangel på eteplasser og vannkilder, mangel på liggeareal, et stimulifattig miljø og manglende sysselsetting, trekk på dyrene, dårlig luftkvalitet, feil temperatur, store temperatursvingninger gjennom døgnet, manglende rutiner og sykdom. Prosjektet har også hatt et godt samarbeid med NMBU, og i forbindelse med arbeidet knyttet til identifisering av risikofaktorer i miljøet som påvirker forekomst av halebiting er det publisert to artikler om sammenhengene mellom helse som risikofaktor og halebiting fra forskere ved NMBU. Hovedkonklusjonene fra dette arbeidet viser at griser som ikke føler seg friske har større sannsynlighet for å gjennomfør manipulativ atferd, som for eksempel halebiting eller ørebiting. Et fôringsforsøk har også blitt gjennomført, for å se om et skreddersydd fôr for å forebygge halebiting (basert på tidligere litteratur) kan redusere forekomsten av halebiting. Basert på datamaterialet kunne det ikke påvises at denne fôret hadde noen effekt på forekomst av halebiting i forsøket. For å kunne jobbe med halebiting i genetiske studier og avlsarbeidet på gris er vi avhengige av informasjon og registreringer om forekomst av halebiting. Prosjektet har utviklet en ny funksjon i et allerede eksisterende registreringssystem, hvor halebiting kan registreres av avlsbesetninger. Dette er viktig informasjon som vi skal bruke senere for å eventuelt implementere dette i avlsprogrammet Norsvin har. Det er også gjennomført en genom assosiasjonsstudie. Det ble funnet signifikante effekter på to ulike kromosomer og i disse områdene lå gener i samme genfamilie som gener i knyttet til egenskaper som Alzheimer, mentalt handikapp, hyperaktiv oppførsel hos mus, depresjon og autisme. Prosjektet har også funnet genetisk variasjon i egenskapen «å bli halebitt». Det er likevel lite av variasjonen i denne egenskapen som kan forklares av dyrets gener. Det ble funnet en genetisk sammenheng til tilvekst, som betyr at dyr med et høyt genetisk potensial for god tilvekst, har et lavere genetisk potensial for å bli offer for halebiting. Prosjektet har funnet at miljø og genetikk påvirker forekomsten av halebiting. Likevel er halebiting en kompleks egenskap som påvirkes av mange faktorer. I tillegg er det stor variasjon mellom fjøs. Tiltak som fungerer i et fjøs, trenger ikke fungere i et annet fjøs. De viktigste tiltakene for å redusere forekomsten av halebiting må settes inn på besetningsnivå, mens avlsarbeid for å forebygge halebiting kan bidra til å redusere forekomsten på lengre sikt.

Prosjektet har gitt fokus på halebiting som velferdsproblem i svinenæringen. Prosjektet har samlet kunnskap og formidlet dette i foredrag og på papir. Dette har gitt næringen mulighet til å ta i bruk teoretisk kunnskap i praksis. Forekomst av halesår har gått ned siden 2017. Dette er et resultat av flinke og fremoverlente produsenter, som ønsker å lære og setter kunnskap ut i praksis. For Norsvin har prosjektet bidratt til verdiskaping. Norsvin er verdensledende når det gjelder avlsarbeid på helse og velferdsegenskaper. Det er viktig å beholde denne posisjonen i markedet. Prosjektet har vist at forekomst av halesår er arvelig og kan avles mot. Fremtidige genetiske endringer er et langsiktig tiltak for å forebygge halebiting. Dette er tiltak som anses for å være viktige og kan øke salget av Norsvins genetikkprodukter internasjonalt. En slik seleksjon vil øke verdiskapningen i den enkelte besetning, ettersom halesår medfører økonomiske konsekvenser gjennom økte variable kostnader.

The main objective of this project is to use current and new methodology to investigate an increasing problem in pork production in Norway; tail biting. The project will identify risk factors related to tail biting in Norwegian grower-finisher production and develop management protocols for the producers. The project will develop methods for including tail biting in our breeding program to avoid further development of the problem. This will be achieved through large-scale recording of farm environment and management in grower-finisher productions, identified based on tail biting recorded in abattoirs, to identify risk factors for tail biting. Further, large-scale recording of tail biting will be recorded on Delta, the boar testing station at Norsvin, and in commercial crossbred herds. In one herd, a feed trial will be conducted. This large-scale recording and feed trial will be used to monitor tail biting in Norsvin's breeds, establish a platform for individual routine recording of phenotypes for breeding purposes and create feed advice to prevent tail biting. Potential proxy traits for tail biting will be investigated for implementation in the breeding goal, such as health- and metabolic indicators. Hopefully, video recording of pens will be available for phenotyping of potential tail biting-related traits (through a different project). Statistical tools for implementation of tail biting will be developed. This includes use of phenotypes and genomic information from commercial crossbred animals in combination with genomic selection and genetic models including social interaction between animals within pen. This project will provide us with new statistical methods and both phenotypic and genomic information that will be used in selective breeding to produce a top quality genetic product on behalf of all Norwegian pig producers. The project will contribute with vital information and research on a prominent issue from a political, social and ethical point of view.