Tilbake til søkeresultatene

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

The Lifetimes of Epidemics in Europe and the Middle East

Alternativ tittel: Epidemiers livstider i Europa og Midtøsten

Tildelt: kr 9,0 mill.

De siste to årene har verden virkelig fått kjenne på hvordan epidemier omorganiserer tiden vår. På folkemunne har denne tiden fått tilnavnet «disse koronatider». Hva ligger egentlig i dette begrepet? Hva er de sosiale, kulturelle, biologiske og epidemiologiske årsakene til at en epidemi kan få oss til å kollektivt føle at vi bebor en «annen tid», altså epidemiens tid? Hvorfor er epidemier en så voldsom erfaring at det endrer selve tidsoppfatningen? Dette prosjektet går nysgjerrig inn i disse årsakssammenhengene. For det første er epidemier ikke bare et medisinsk fenomen. De representerer en trussel som krever kollektiv sosial respons. De fører dermed til en opplevd sameksistens med de vanligvis så usynlige mikrobene, hvis tid har en helt annen rytme og varighet enn vår. Tiden vi venter i karantene, tiden vi venter på vaksine og tiden det tar før krisen er erklært over står i klar kontrast til den frenetiske reproduksjons- og muteringstiden til viruset. Vi er interessert i de ulike tidsskalaene som epidemier opererer på eller iverksetter. I epidemiens begynnelse, kartla prosjektet den voldsomme akselerasjonen av politiske prosesser, sammen med «pause»-settingen av sosialt liv. Hittil har vi formidlet og publisert på spørsmålet om kairos i epidemiens utbrudd, men i prosjektets siste år, har vi også begynt å forske på de mer kronos-baserte rytmene som utgjør hverdagslivet i en epidemi, og å undersøke hvordan epidemiens slutt virker ufokusert og «underwhelming» fordi den skjer ute av sync med seg selv. Der noen av epidemiens temporaliteter for lengst er over, har andre så vidt begynt, og vil gi konsekvenser i lang tid fremover.

This project sets out to study what we refer to as the "lifetimes of epidemics", which include the lifetimes and mutation times of microbes, the speed of the transmission of pathogens, and the lifetimes of the human body, as well as the temporal arrangements involved in global health governance, response and control. We explore the temporal experiences and arrangements at work in biopolitical concepts and practices, in which biological, political, scientific, technological, and social temporalities combine to form "temporal arrangements", which serve to govern human lives. The long-term planning-horizon of biosecurity and the event-like immediacy of an epidemic are only two of the most striking examples. A lot of work has been done on the history of epidemics, not least on the biography of specific diseases. The objective of this project is to combine medical history, global history, conceptual history, media history, and literary criticism, in order to create a richer, more complex picture of the epidemic event. Furthermore, event will be used as an analytic term, even a prism, to gain a synchronic transnational view of what is happening in different places, such as Oslo and Istanbul. The project will map the set of concepts used to describe the epidemic event, such as "epidemic", "crisis", and "emerging disease". Using both quantitative and qualitative methods as well as methods from translation and transfer studies, we will explore how these concepts have moved, both in time and in space. At each moment of usage, new and innovative meanings compete with traditional ones, forming different layers of meaning at work in the concepts. In part these competing meanings are the results of entanglements across languages, to the extent that Norwegian and Turkish usages echoes the usage in the Anglophone world. We will also study how new concepts are coined and new meanings emerge in genres that envision future catastrophic epidemic events.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Aktivitet:

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell