Overalt møter vi påstander om hva folk bør eller ikke bør gjøre av hensyn til sin helse. For å ta velinformerte beslutninger må vi være i stand til å kritisk vurdere hvor pålitelige slike påstander er. Det er viktig at tenåringer lærer å tenke kritisk om helse og ta informerte beslutninger etter som de blir ansvarlige for egne valg og som borgere i et demokrati.
Målet med dette prosjektet er å utvikle og evaluere digitale læringsressurser rettet mot ungdomsskoleelever i Kenya, Rwanda og Uganda. Læringsressursene skal både gjøre elevene i stand til å ta informerte beslutninger om egen helse, samt delta som vitenskapelig opplyste borgere i helsepolitiske debatter.
Vi har utført kontekstanalyser for å undersøke vilkårene for å bruke digital teknologi i undervisning om kritisk tenkning om helse på ungdomsskolen. Vi fant ut at alle de tre landene nylig har iverksatt eller er i ferd med å iverksette kompetansebaserte læringsplaner der kritisk tenkning inngår som en nøkkelkompetanse. Hvordan kritisk tenkning forstås og hvordan undervisningen foregår varierer imidlertid, og det undervises ikke i kritisk tenkning om helse.
Det undervises både i kritisk tenkning og i helse på tvers av fag. Selv om ikke kritisk tenkning om helse eksplisitt er en del av læringsplanene, var både utviklere av læringsplaner, lærere og elever enige om at det bør undervises i dette og at det er behov for læringsressurser. Det varierer hvor utbredt bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er i undervisningen. I Kenya og Uganda er det få skoler som har datamaskiner til elevene, mange skoler har ikke prosjektorer og internettforbindelsen er begrenset. I Rwanda har de fleste offentlige skoler datamaskiner til elevene, prosjektorer og internettforbindelse, men bruk av IKT i undervisningen er begrenset.
Sammen med lærere og medlemmer av de nasjonale komiteene for læreplaner i de tre landene, har vi i utgangspunktet prioritert 17 nøkkelkonsepter som bør inkluderes i læringsressursene for ungdomsskoleelever. Prioriteringene er basert på en systematisk oversikt over rammeverk for kritisk tenkning og en analyse av læringsmål for ungdomsskoler. Konseptene er prinsipper for å evaluere påliteligheten av påstander om behandling, og av forskning som brukes til å understøtte påstander og foreta informerte beslutninger. Planen var å utvikle og evaluere ressursene over to skolesemestre. Men på grunn av covid-19-pandemien og stengte skoler var det bare mulig å utvikle og evaluere ressurser for ett semester. Vi har derfor utviklet læringsressurser for ni av nøkkelkonseptene. Vi pilottestet disse ressursene og reviderte dem. Vi har evaluert de reviderte “Be Smart about your Health”-ressursene gjennom randomiserte studier og prosessevalueringer i Kenya, Rwanda og Uganda. Vi analyserer for tiden dataene.
Det primære utfallsmålet for studiene er «Kritisk tekning om helse»-testen. Testen inkluderer to flervalgsspørsmål for hvert nøkkelkonsept. Spørsmålene er fra en database utviklet i et tidligere GLOBVAC-prosjekt for å måle effektiviteten av bruken av læringsressursene på elevers (og læreres) evne til å tenke kritisk om helsepåstander, forskning og valg. Vi gjennomførte intervjuer med elever for å sikre at de forstår spørsmålene og validerte testen i alle tre landene.
Vi har jobbet tett med elever, lærere og utviklere av læringsplaner for å utvikle ressursene. Ressursene er designet for fleksibel bruk og for å tilpasses ulike kontekster. De kan brukes i skoler der IKT er tatt i bruk i ulik grad. Ressursene kan lastes ned på smarttelefoner og datamaskiner. De omfatter ti leksjoner for elever i en klasseromsetting for en periode på et semester. Hver leksjon er designet for å avholdes i løpet av en 40 minutters periode. Hvert undervisningsopplegg inkluderer en oversikt over leksjonen, leksjonen og bakgrunnsinformasjon for lærerne. Prosjektorversjonen inkluderer illustrerte presentasjoner. Ressursene inkluderer også opplæringsmateriell for lærere. Undervisningsstrategiene som benyttes i ressursene er basert på en systematisk oversikt over effektiviteten av ulike strategier.
I prosessevalueringene utforsker vi mulige ugunstige effekter og positive tilleggseffekter, samt i hvilken grad elevene bruker det de har lært i deres hverdagsliv. Etter et år vil vi måle hvor mye av det de lærte som er bevart, samt mulige negative effekter og bruken av det de lærte som identifisert i prosessevalueringene.
Læringsressursene og resultatene vil bli gjort åpent tilgjengelig for alle og formidlet bredt for å bidra til å hjelpe unge mennesker med å ta informerte beslutninger om egen helse og helsepolitikk.
Background: We are bombarded with claims about what might improve or harm our health, including claims about health promotion, prevention, therapies, public health policies, and health system policies. To make well-informed choices, we must be able to assess the reliability of those claims. It is important that teenagers learn to assess claims and make informed decisions as they become responsible for making their own choices and as citizens in a democracy.
Objectives: To develop and evaluate learning resources for secondary school students to help them make informed personal choices about caring for their health and to participate as scientifically literate citizens in informed debate about health policies.
Methods: We will prioritise Key Concepts to be included in the resources based on consultation with teachers, students, and others. This will be informed by a systematic review of frameworks for critical thinking, and an analysis of curricula in Uganda, Kenya, and Rwanda. We will use multiple-choice questions from a database developed in a previous GLOBVAC project as the basis for evaluation tools. We will validate the tools using psychometric testing and Rasch analysis. We will develop learning-resources in collaboration with teachers and students using an iterative process of brainstorming, prototyping, user testing, and feedback from teacher and student networks and advisory groups. We will randomise half of 80 to 100 schools in the three countries to use the resources and then compare the ability of the students in those schools to assess claims and make informed choices to that of the students in the comparison schools. We will use process evaluations identify unintended consequences, and explore factors that might affect scaling-up use of the Learning-resources.
Expected results: Freely available and widely disseminated learning-resources to help young people make informed decisions about their health and health policies.
