Re-assessing St. Birgitta of Sweden and her Revelations in Medieval England: Circulation and Influence, 1380-1530

I middelalderen var en av de vanligste typene av tekster som ble produserte av kvinnelige forfattere visjonære tekster. Den hellige kvinnen Birgitta av Sverige (1303-73) var kjent over hele kontinentet, og i England, gjennom sin enorme samling av guddommelige åpenbaringer, Den latinske Revelationes, som ble oversatt til mange folkespråk. Imidlertid er vår forståelse av Birgittas påvirkning i England fremdeles utydelig fordi de fleste av hennes engelske tekster ikke har blitt redigert. Hennes innflytelse på litteratur og religion er derfor fremdeles et uutforsket felt. Dette prosjektet legger opp til den første omfattende studien av Birgitta og hennes Åpenbaringers fulle innflytelse i middelalderens England. Hvordan ble hennes tekster mottatt og sirkulert, og hva var omfanget av hennes innflytelse? En dristig overordnet hypotese som vil bli testet er at fra rundt 1380 til den engelske reformasjonen på 1530-tallet var Birgitta den mest innflytelsesrike kvinnelige forfatteren i England, med en uutslettelig påvirkning på det engelske samfunn. Samtidig endret engelske lesere Birgitta og hennes tekster for å passe til sine egne behov og preferanser, noen ganger ved dramatisk tilpasninger av tekstene. For å teste denne hypotesen, kombinerer prosjektet tre innovative metoder. Først opprettet vi en mangefasettert database med åpen tilgang med engelske manuskripter og andre bevis relatert til Birgitta. For det andre blir utvalgte mellomengelsk versjoner av Birgittas åpenbaringer redigert for første gang, i både trykte og digitale utgaver. For det tredje produserte vi nettverksgrafer som kan belyse hvordan Birgittas tekster sirkulerte i England, og hvordan hennes innflytelse spredte seg. Til slutt, med all denne kunnskapen kombinert, gjør vår analyse oss i stand til å foreslå en ny fortelling om kvinners forfatterskap i England, sentrert om Birgitta av Sverige som den mest innflytelsesrike kvinnelige forfatteren. Samlet sett fremmer prosjektet vår forståelse av hvordan kjønn, forfatterskap og religiøs litteratur fungerte i senmiddelalderens England. Prosjektfremdriften i 2024 inkluderer den endelige versjonen av "DIGITAL BIRGITTA"-nettressursen og grafisk visualisering av manuskriptforhold. Forsker Samira Lindstedt fortsetter redigeringen av Revelations i samarbeid med tidligere postdoktor Katherine Zieman (nå i Poitiers, Frankrike). Forskningsassistent Lotte Devoldere bistår med kritisk kildeinnsamling og arbeidet med utgaveordlisten til Revelations utgave. PI fortsetter forskning angående åpenbaringene i middelalderske andaktssamlinger og arbeidet med en offentlig vendt bok om Birgittas innflytelse i England. Deltakerne til det internasjonale seminaret i mai 2025 er valgt ut, og et innsamlet essays volumbokforslag er oppe til godkjenning hos redaksjonen ved Boydell & Brewer Press.

It is a commonplace that we continue to underestimate women's roles in shaping literature and culture, both in the present and in the past. Holy woman and visionary Birgitta of Sweden (1303-73) was well-known in late-medieval England and her Revelations were translated multiple times, but she remains chronically understudied. Nearly all of the English texts concerning Bridget are unedited and trapped in medieval manuscripts, and no-one has yet undertaken what this ReVISION project proposes: a comprehensive study of the full impact of Birgitta and her Revelations on English literature and culture. The main research question will be: what was the reception and influence of St. Birgitta of Sweden, and her Revelations and related texts, in late-medieval England? In pursuing this question by means of a text database, new editions, and their analysis, the ReVISION project will test a bold overarching hypothesis: that from when the Revelations first crossed the Channel around 1380 into the English Reformation in the 1530s, Birgitta was in fact the most influential female author in medieval England, indelibly shaping the English society - and, at the same time, the English also shaped Birgitta and her texts to fit their own needs and tastes, sometimes through dramatic adaptation. The original methodologies chosen to tackle this question would be path-breaking in two ways. First, the combination of an open access database, network graphs, and digital editions represents a leap forward in the development of new knowledge about medieval manuscripts in England and textual circulation (not only for within the project itself but for other research). Second, analysis of these resources offers high potential for significant theoretical advancement about how gender and authorship functioned in late medieval England. This creative approach to expanding the current knowledge base fills important gaps in the fields of English literature, women’s writing, and religious culture.