European Management of Migration and Refugees - Consequences for mobility and political stability in transit countries

I dette prosjektet har vi sett på Europeisk flyktningpolitikk og migrasjon blant flyktninger. Vi spør hva som former Europeisk migrasjons og flyktningpolitikk, hvilke konsekvenser denne politikken har for den politiske og økonomiske situasjonen i vertsland som tar imot mange flyktninger, og om denne politikken har konsekvenser for flyktningenes ønsker om å reise videre til Europa eller å bli i nærområdene. Prosjektet har fokusert på situasjonen for flyktninger i Jordan, Libanon, Niger og Uganda – men som konsekvens av krigen i Ukraina, og de høye ankomsttallene av Ukrainske flyktninger i Europa, har vi det siste året utvidet til å også følge flyktninger i Polen og Norge. Prosjektet avsluttes våren 2023. Sluttkonferanse skal holdes 23 November, ved London School og Economics. Prosjektet har hatt tre tematiske hovedområder og under oppsummerer vi funn for disse. Mobilitet i flyktningepopulasjoner Gjennom to ulike artikler (en kvalitativ og en kvantitativ) viser Guri Tyldum at for Syriske flyktninger i Jordan og Libanon, har økonomiske forhold som arbeidsledighet eller fattigdom liten påvirkning på migrasjonsambisjoner. Derimot finner hun at synet på om retur snart vil være mulig, i kombinasjon med kulturelle preferanser for hva slags samfunn flyktningene ønsker å bo i, har stor betydning for om flyktningene ønsker å reise videre eller ikke. Mange uttrykker at de ønsker å reise videre for å gi barna en fremtid de ikke har som flyktninger i nærområdene – men om de ikke hadde hatt barn ville de valgt å bli i nærområdene hvor de lettere forstår språket og kulturelle praksiser ligner mer på de de kjenner fra hjemlandet. Flyktningestrømmene til Europa etter krigen i Ukraina, har gitt prosjektet og dets fokus på flyktningers mobilitet ut fra nærområder en økt relevans. Gjennom en tilleggsbevilgning fra UDI har vi kunnet utvide prosjektet med feltarbeid blant Ukrainske flyktninger i Norge og Polen og prosjektdeltakerne har gjennom 2022 vært etterspurte innledere for offentlige etater involvert i planlegging for mottak av flyktninger. Prosjektleder, Tyldum, har deltatt i UDIs scenario-gruppe som hatt jevnlige møter for å utvikle Norges måltall som har dannet grunnlag for planlegging for flyktningmottak og bosetting. 1-3 artikler er under utvikling som sammenligner migrasjonsmønstre og migrasjonsmuligheter for syriske og ukrainske flyktninger. Utvikling av Europeisk migrasjonspolitikk. I denne delen av prosjektet har forskerne hatt et fokus på hvordan kunnskap og verdier påvirker politikkutvikling i Europa. Natascha Zaun og Olivia N. Benoit-Gonin beskriver i to ulike artikler (en fremdeles i review) bakgrunnen for at det ble besluttet å bruke bistandsmidler til opprinnelses- og transittland som en del av tiltak for å bekjempe migrasjon, til tross for at det er bred faglig enighet om at slik bistand er lite egnet til å adressere irregulær migrasjon. Zaun og Benoit-Gonin viser at aktørene som utformet politikken også var klar over dette, men at politikken ble utviklet fordi det post 2015 var et stort press for å handle og få kontroll på migrasjonsstrømmene, og aktører som ønsker å bevare kjernen av EUs tidligere utviklingspolitikk brukte denne muligheten til å få på plass mer bistandspolitikk. Karin Vaagland leverte PhD avhandlingen “To harmonize or to externalize? EU decision-making in times of migration crises” ved Institutt for Statsvitenskap i Oslo i November 2022. Hun viser blant annet hvordan externaliseringspolitikk (dvs politikk som har som målsetning å hindre at migranter når fram til Europas grenser) ofte blir den eneste migrasjonspolitikken de Europeiske landene klarer å bli enig om, fordi Visegrad landene er så sterke motstandere av samarbeid om den interne dimensjonen av migrasjonspolitikk i EU – som for eksempel systemer for refordeling av flyktninger mellom EU land. Konsekvenser for vertsbefolkning. Ingunn Bjørkhaug har en artikkel og et bokreview som omhandler forholdet mellom flyktninger og vertsbefolkning i Uganda. For å utdype disse analysene har ytterligere feltarbeid blitt gjennomført i Kampala og Nakivale høsten 2022, og basert på dette materialet er ytterligere to artikler under utvikling. Arbeidene hennes viser kompleksiteten i forholdet mellom vertspopulasjonen og flyktningene – og peker på at de i vertsbefolkningen som er mest berørt av økt konkurranse om begrensede ressurser, også er bevisst på at de nyter godt av flyktningenes tilstedeværelse gjennom forbedret infrastruktur, bedre tjenester og for noen – større kundegrunnlag. Bøås og Cisse har gjennomført feltarbeid i Agadez, Niger, og er i sluttfasen av artikkelen «After the goldrush» som ser på konsekvenser av strengere migrasjonskontroll og færre migranter for lokalbefolkningen i dette området.

-

The project will investigate how policies of migration management and protection systems shape access to protection, education and sustainable livelihoods for refugee populations, refugee mobility (their decision to repatriate, remain or move on to Europe or other third countries) and political developments and political stability in host communities. The analysis will focus in particular on the humanitarian responses and how refugees are provided access to education and sustainable livelihoods. The project will provide recommendations for international interventions to governments and humanitarian organisations on ways to improve current policies of migration management and refugee protection. Recommendations will focus on policy options that give refugees better access to education and sustainable livelihoods, limit tension between host population and refugees, limit secondary mobility and facilitate repatriation when possible. The project will target four countries and regions with large refugee populations: Lebanon (the Bekaa Valley); Jordan (Amman); Uganda (Nakivale); Niger (Agadez). The analysis will draw on existing, high-quality survey data on refugee and host populations in three of the regions, in combination with document analysis and qualitative interviews. We approach the refugee protection systems as systems of practice and aim to describe the structural factors that create opportunities for action for international actors, refugees, local governments and host populations, how the various actors respond to these opportunities (or lack of opportunities), as well as how they understand their own situation and opportunities.