Modernizing the GP scheme: towards sustainable health policy

Fastlegen spiller en viktig rolle i det samlede helsesystemet, og fastlegen har en nøkkelrolle i et samhandlingsperspektiv. Det er hos fastlegen befolkningen får dekket sine primærlegebehov, og fastlegen skal bidra til at dette skjer med kontinuitet. De økende utfordringene med rekruttering og å beholde fastleger som observeres, er derfor bekymringsfulle. For å imøtekomme den økte etterspørselen fra pasientene, er det avgjørende for beslutningstakere å forstå hvordan man kan øke tilbudet av fastlegetjenester med begrensede ressurser. Vi har analysert hvordan ulike godtgjørelsessystemer for fastleger kan oppnå økt tilbud av tjenester, og hvordan beslutningstakere kan oppnå ønsket tjenestetilbud uten å kun bruke økonomiske insentiver. Et eksempel er bruk av informasjonskampanjer både overfor fastleger og overfor pasientgrupper. Et annet eksempel er bruk av opplæringsprogrammer. For å gi en helhetlig vurdering av fastlegers og pasienters respons på ulike politiske tiltak, bruker vi både teoretiske modeller, observasjonsdata og eksperimentelle metoder. Forskningen har vist at insentiver for å øke tjenestetilbudet blant eksisterende fastleger kan føre til at noen forlater yrket, og avskrekke andre fra å gå inn i det. Videre har vi avdekket utilsiktede konsekvenser av betalingssystem som inkluderer takster når det gjelder fakturering og pasientutvelgelse, og målt effekten av tiltak for å motvirke disse. Forskningen vår viser verdien av kontinuitet av lege-pasientforholdet, men også at en indikator basert på hver pasients kontakter med fastlegen kan overvurdere betydningen av kontinuitet som en egenskap ved allmennpraksis. En alternativ, tjenestebasert måling av kontinuitet kan være egnet som en kvalitetsmåling i primærhelsetjenesten. Fastlegen har en viktig rolle som portvakt gjennom beslutning om å henvise pasienter. Mange henvisninger blir imidlertid avslått, og for noen fagområder er det stor variasjon i andelen avslåtte henvisninger mellom sykehus. I et arbeid ser på hva som kjennetegner barn og ungdom som får sine henvisninger avvist av BUP. Vår analyse viser at i gjennomsnitt avviser HF-ene 22 % av henvisningene til BUP, og andelen henvisninger som avvises varierer fra 3 %-31 %. Analysene indikerer at variasjonen i liten grad kan forklares med ulike egenskaper til pasientene og henvisende fastleger. Vi finner at det er en betydelig sosioøkonomisk gradient i de avviste henvisningene i det sannsynligheten for at henvisningen avvises er i underkant av 10% høyere for pasienter hvis foreldres høyeste utdanningsnivå er grunn- eller videregående utdanning. Mange førstegangshenviste pasienter som fikk henvisningen avvist re-henvises innen kort tid. 80 % av re-henviste pasienter innvilges rett til helsehjelp. I et annet arbeid ser vi hvordan sosioøkonomisk status, målt ved utdanning og inntekt, påvirker ventetid til somatisk sykehusbehandling når vi kontrollerer for pasientenes helsetilstand, hvilken behandling pasientene venter på, og for faktorer som påvirker helsetilbudet pasientene har tilgang til (inkludert fastleger). Vi måler pasientenes sosioøkonomiske status på individnivå gjennom å koble data fra Norsk pasientregister med data fra SSB. Våre data gjør det mulig å dekomponere den sosioøkonomiske gradienten til om pasienten henvises direkte til dag- eller inneliggende behandling, eller om pasienten først henvises til en poliklinisk behandling (før deretter å motta dag- eller inneliggende behandling). Vår hypotese er at fastlegens henvisninger er med å påvirke om sykehusene har nok informasjon til å kalle pasientene direkte dag- eller inneliggende behandling. Vi finner små effekter av sosioøkonomisk status på ventetiden pasientene har relativt til hva som er vanlig i forskningslitteraturen. Totaleffekten er en 3-4% reduksjon i ventetid for de med høyest sosioøkonomisk status relativt til de med lavest sosioøkonomisk status. Effekten er lik for menn og kvinner. Videre finner vi at det særlig er sannsynligheten for direkte henvisning (altså uten først å besøke en poliklinikk) som forklarer den sosioøkonomiske gradienten. Informasjonskampanjer kan brukes til å endre adferd. I et arbeid analyserer vi om revisjon og tilbakemelding kan brukes til å endre fastlegers kliniske praksis. Spesielt analyserer vi om fastlegers bruk av lange pasientkonsultasjoner påvirkes når de blir informert om at de har et høyt forbruk av slike konsultasjoner. Vi måler effekten ved å bruke data fra et felteksperiment HELFO gjennomførte i 2019. I felteksperimentet ble leger med høyt bruk av lange konsultasjoner delt inn i tiltaks- og kontrollgrupper. Tiltaksgruppen fikk en epost (sent fra HELFO) om hvor mye HELFO-utbetalingene til lange konsultasjoner utgjorde i 2018, samt informasjon om at de lå høyt i bruken av lange konsultasjoner. Våre resultater viser at intervensjonsgruppen reduserte sitt bruk av lange konsultasjoner med om lag 2-5 prosentpoeng, og at effekten varte i hele perioden vi har data for (14 måneder).

* Vi har etablert et longitudinelt datasett med detaljert informasjon på individnivå fra både primær- og sekundærhelsetjenesten, samt individuell informasjon om sosioøkonomisk status, etnisitet, familierelasjoner og data om bruk av legemidler. * Vi har utviklet samarbeid på tvers av disipliner og institusjoner (både i Norge og internasjonalt) * Vi har hatt brukerinvolvering, blant annet gjennom forberedte kommentarer på det nasjonale helseøkonomikonferansen og gjennom innspill til fellessesjoner på den europeiske helseøkonomikonferansen vi var med å arrangere i Oslo i 2022 (EUHEA 2022). Vi har også hatt brukerinvolvering i de tre felteksperimentene vi har gjennomført. Diabetesforbundet har vært med som partner i ett av våre felteksperiment. HELFO kontroll har vært med som partner i to av våre felteksperiment. * Vår stipendiat leverer sin avhandling (om fastlegeordningen) i juni 2023 * Per nå har vi ikke utviklet en EU-søknad basert i prosjektgruppen, men dette er noe vi vil vurdere i året som kommer.

We are studying coordination of health care by General Practitioners (GPs) by analysing their decisions regarding continuity of care, treatment, and referral. The project is comparative as data from Denmark and Norway will be combined in several analyses. The project is directly related to structural, organizational and financial aspects that i) hinder and foster coordinated and integrated health services, and ii) that contribute to a sustainable health sector with greater equality among users of equal need. Furthermore, one main point is to emphasise how the regular general practitioner scheme affects the prioritised themes. The project involves cooperation between researchers from different disciplines (economics, medicine and public health) and different institutions (University of Oslo, Uni Research Rokkan centre, The University of Southern Denmark, NTNU, and cooperation with University of York, the leading centre in Europe for research in health economics). An important aim is to establish a unique longitudinal data set with detailed patient level information from both primary and secondary care, as well as individual information on socioeconomic status, ethnicity and family relations. We will use different panel data and multilevel estimators combined with innovative empirical strategies to analyse the effects on the GPs allocation of health care. The project is organized in four work packages: 1) Continuity in GP-patient relationship and quality of care 2) Remuneration (Payments) 3) Equality 4) Evaluating primary care quality for patients with type 2 diabetes (T2D)