Inclusive education in Nepal: a study of governance networks in selected municipalities.

'Leaving no one behind' er blitt et slagord for en global mobilisering for å sikre at alle barn får skolegang innen 2030. Før COVID 19 pandemien hadde nesten alle barn i Nepal muligheten til å gå på skole og det fant sted en enormt positiv utvikling i landet i løpet av en generasjon. Tanken bak dette prosjektet var at andre land har noe å lære av Nepal som oppnådde alt dette til tross for væpnet konflikt, hyppige politiske maktskifter og jordskjelvet som rammet landet i 2015. Nettopp fordi Nepal består av over hundre ulike etniske grupper og kaster og fordi store områder er uveisomme og vanskelig tilgjengelige, i tillegg til at landet er fattig, så ville vi da vi startet studien finne ut mer om hvordan Nepal oppnådde inklusjon i skolen. Hvem bidro til å drive inklusjonsprosessen framover, hvem var endringsagentene, hvordan jobbet de, hva betyr inklusjon og hvordan praktiseres inklusjon? Så kom COVID pandemien og førte til stengte skoler over hele landet gjennom store deler av 2021. Vi stilte spørsmål om hvordan Covid 19 epidemien ble håndtert og hva den har betydd for inklusjons- og eksklusjonsprosesser? I løpet av det siste tiåret har Nepal beveget seg fra å være et svært sentralisert samfunn der makten var samlet i Kathmandu mot en mer desentralisert modell som en følge av at Grunnloven fra 2015 ga omfattende myndighet til de 753 nye kommunene. Vårt fokus har derfor vært på kommuner og skolene selv. Vi valgte å ta utgangspunkt i begrepet nettverksstyring som setter fokuset nettopp på hvordan ulike aktører bidrar på ulike måter til å nå et mål, og hvilken rolle ledere og endringsagenter spiller innenfor slike nettverk. Før vi startet innsamlingen av data, gjorde vi et tilfeldig utvalg av to skoler i to kommuner i hver av Nepals sju provinser, samt sju skoler for funksjonshemmede barn. Det vil si 35 skoler. Vi foretok en spørreundersøkelse og utførte dybdeintervjuer blant lokale myndigheter, politikere, representanter for det sivile samfunnet, lærere, elever og foreldre for å finne ut av sammenhengen mellom aktører innenfor utdanningssektoren, deres nettverk og hvordan deres innsats bidro til inkludering av ulike elevgrupper. På grunn av pandemien var det ikke mulig å gjennomføre spørreundersøkelsen som planlagt og arbeidet med den startet først høsten 2021. På grunnlag av resultatene fra surveyen valgte vi ut skoler som hadde ulik score på inkluderingsvariabler, for å gjøre seks dybdestudier av hvordan ulike aktører i lokale nettverk hadde betydning for inkludering. Vi fant at styrkingen av lokaldemokratiet etter valget i 2017 hadde bidratt til å øke mulighetene for at lokale politikere kunne være pådrivere for en mer inkluderende skole, men dette skjedde først og fremst ved satsing på infrastrukturutbygging og til en viss grad også ved ansettelse av lærere i midlertidige stillinger som svar på lærermangel. Data om Covid 19 responsen viste spesielt tydelig at i kommuner der det var godt samarbeid, så resulterte dette i betydelig mer støtte til skolene, noe som gjorde det mulig for skolene å levere for eksempel online undervisning. Den viktigste strategien for å oppnå inkludering var ulike former for økonomisk støtte til elevene, slik som stipender, unntak fra betaling, gratis lærebøker osv. Denne innsatsen reflekterer den grunnleggende forståelsen av inkludering innenfor skolesektoren i Nepal som går på elevers muligheter til å gå på skole, det vil si tilgang til skolegang. Fokus har vært på å få elever inn i skolesystemet og å gjøre dette mulig økonomisk. Hvorvidt elever gjør det bra eller dårlig på skolen blir så i stor grad forklart ved forhold i hjemmet, og ikke ved hvordan skolen drives eller hvordan undervisningen foregår. Dette betyr også at måten undervisningen foregår på i klasserommet har fått liten oppmerksomhet i studier og politikkutforming. Lærere oppfatter det slik at standardisert undervisning er det samme som inkluderende undervisning fordi den er lik for alle. Dette står i motsetning til tanken om tilpasset undervisning. Elever fra lavkastefamilier og fra etniske minoriteter har lavest deltakelse i skolen og oppnår svakere resultater enn andre. Dette gjelder selv om det kontrolleres for inntekt og betyr at inkluderingsutfordringen ikke kan løses utelukkende ved tiltak som dreier seg om økonomisk støtte slik praksis er nå. Støtten til skoler i løpet av Covid 19 pandemien har kommet de ressurssterke skolene til gode og geografiske områder som i utgangspunktet hadde svake institusjoner og få ressurser mottak minst støtte. Mens barn fra mer velstående familier deltok i online undervisning, var undervisning i nærmiljøet noe som alle deltok i. Etnisitet, kaste og kjønn hadde liten betydning for deltakelse i alternative undervisningsformer. Prosjektdeltakere er OsloMet - Storbyuniversitet, University College London, Tribhuvan Universitetet, Universitetet i Sørøst Norge og Social and Academic Innovations (SAIPL). Nettside: www.ienepal.org

The project has generated competence among staff at the Faculty of Education at Tribhuvan university in Kathmandu, and universities in Norway and the United Kingdom on an extremely under-researched topic, e.i. processes of inclusion of ethnic minorities, castes, and persons with disability in schools across Nepal. Competence has been gained on inclusive teaching practices in schools about which there was hardly any prior knowledge, and which may inform not only research but also teacher training at Tribhuvan university. The project has identified challenges linked to the transition to regular classrooms from ‘special classes’ for children with disabilities, a topic on which there was prior to this project practically no knowledge nor competence. For the individual school and the school sector administration, the project data is potentially very useful for informing practice on how to manage this transition effectively. Project findings on the role of governance actors in promoting and facilitating inclusive education, including in a crisis-situation, such as the Covid 19 pandemic, and how inclusive education requires the engagement of local leaders and networks to be successful is important to increase awareness among teaching and research staff and practitioners on the implementation challenges involved in achieving inclusive education. Due to our focus on the practice of inclusive education in schools and municipalities, the findings are highly relevant to inform practice. In terms of methods, the team has gained competence on questionnaire design and more advanced statistical analysis, as well as on using a combination of qualitative and quantitative research methods in article writing. In terms of impact, members of the research group in Nepal have excellent formal and informal contact with policy makers, public administration and organisations working for the rights of minorities and persons with disabilities in the field of inclusive education, and hence will make use of the data accrued by the project in dialogue with policy makers, such as for policy formulation. In addition to the Faculty of Education at Tribhuvan University being a highly influential actor in Nepal, the Faculty is by far the largest education faculty in Nepal, with campuses spread throughout Nepal. This means that the project data and publications have the potential to influence teacher training and hence practice in schools throughout Nepal, ina more inclusive direction informed by findings on the challenges in local communities and schools. This research project has spearheaded long term collaboration between Tribhuvan university and OsloMet as the two universities was awarded a six-year grant by the NORAD funded NORHED programme to continue collaboration, capacity-building, and research on inclusive education, in a network that also included INN university in Norway and Mid-West university in Nepal.

The objective of the project is to identify those characteristics of governance networks that effectively contribute towards inclusive education, with a specific focus on change agents and network leadership. In the context of the Covid pandemic, it is also necessary to understand how these networks have responded to the schooling crisis arising from the pandemic. More specifically, the projects seeks to contribute new knowledge on how political and administrative leaders, schools, communities, civil society, development partners, parents and students in selected municipalities in Nepal work to co-produce inclusive education. Conceptually, we apply a framework that combines concepts from network governance theories with concepts from theories on local politics in the South Asian context. We are interested in the dynamics among local stakeholders and in understanding the politics of such networks, in particular around competition for network leadership and crisis response, and how this impacts on inclusive education outcomes. The Covid pandemic has added a new crisis to Nepal's recent history, and as schools have been closed, the response of network actors, school management, teachers, parents, students and development partners to the crisis has emerged as one of the key research questions. The Nepalese experience with inclusive education is likely to be highly relevant as a model for education in resource scarce countries that are ethnically and culturally diverse, and where discrimination, including gender based discrimination, is a key challenge in order to achieve inclusive education. The project team will stay in continuous dialogue with Norwegian funding agencies in the education sector, by debriefs and end of project workshops in Kathmandu and Oslo. We plan to set up a resource/user groups of Norwegian NGOs working on inclusive education. Moreover, we intend to give feed-back to the Government of Nepal, development partners, i.e. the World Bank and UNICEF, the Municipal Association of Nepal and the Nepal Association of Rural Municipalities through meetings and dialogue, and the end of project workshop in Kathmandu.