2011

2010

2009

2008

2007

2006

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Ukjent

Landbruks- og matdep

Diverse

Landbruks- og fiskerifag

Medisin og helsefag

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Akershus

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Innlandet

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

UoH-sektor

Næringsliv

Øvrige

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Helse

Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Forskerprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Bioteknologi

Nordområdene

Grunnforskning

Utviklingsarbeid

Energi

Tjenesterettet FoU

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på år

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på fylker

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på fagområde

Research leader

Ansatte ved Sykehuset Telemark HF var medforfattere på 51 CRISTIN-registrerte publikasjoner i 2017 hvorav 30 artikler ble publisert i tidsskrifter med åpen publisering. STHF søker herved om støtte til å dekke kostnader til APC for 5 av disse publikasjonene, totalt 54 844,15 NOK. Beløpet er regnskapsført i 2017 (Se vedlagte liste)

Søknad om støtte til åpen publisering i regnskapsåret 2017

Tilleggssøknad til 164110/I10 - Fruktkjøtsamanfall i tidlege eple

Prosjektet har som mål å frambringe nye kunnskaper om tekniske og funksjonelle forhold ved løsdriftsfjøs som har betydning for dyras helse og velferd, og som gir mulighet for lavere bygge- og driftskostnader. Hovedfokus vil være planløsninger og handterin gslinjer, golv og gjødselhandtering, samt utforming av liggebåsene.  Målene søkes nådd gjennom feltstudier, evaluering av plantegninger, kontrollerte forsøk og studier for å evaluere økonomiske forhold ved driftsbygningene. 
Feltstudien vil bli gjennomfør t innen100-200 driftsbygninger av nyere dato i Østlandsfylkene, Sør- og Nord-Trøndelag og Rogaland. Det vil bli fortatt miljøregistreringer samt registreringer av kyrnes produksjon, helse og velferd. Innen et utvalg av besetningene vil det bli foretatt me r detaljerte studier av funksjonalitet i relasjon til dyras atferd, helse og produksjon. Tekniske egenskaper til golvene vil også bli evaluert. 
Eksperimentelle studier vil fokusere på utforming av golv og liggebåser. Det vil bli gjort faktorielle forsøk for å studere hvordan utformingen av liggebåsene påvirker kuas legge- og reisebevegelser og bruk av liggebåsene. Videre vil effekten av ulike golvutforming på kyrnes renhet, gjødselmenge på golvoverflaten, sklisikkerhet og klauvhelse bli utprøvd. Tekniske  og funksjonelle egenskaper vil også bli testet. 
Det vil bli skaffet oversikt over aktuelle planløsninger for ulike bygningsstørrelser for studier av funksjon med vekt på dyras velferd og arbeidsmiljø og arealforbruk/kostnadseffektivitet. Videre vil det bli gjort forsøk på å optimalisere den enkelte handteringslinje ved hjelp av systemanalyse.
Driftsbygninger vil bli gått gjennom for vurdering av materialvalg, konstruksjoner og utførelse med tanke på funksjon og økonomi. Økonomien vil videre bli sammenli gnet på et spekter av ulike syntetiske bruk med hensyn til størrelse, tekniske løsninger og bygningsløsninger, blant annet ved hjelp av data fra Effektivitetskontrollen (Tine). 
Som en syntese av prosjektet vil det bli utviklet prosedyrer for evaluering a v husdyrvelferd i nye driftsbygninger.
Prosjektet vil li gjennomført i et nært samarbeid mellom Norges veterinærhøgskole, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Høgskolen i Nord-Trøndelag.


Løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku.

I ei tid med stadig større press på den tradisjonelle landbruksproduksjonen har mange sett etter alternative produksjonar som kan auka verdiskapinga på bygdene. Alt nå finst det døme på vellukka småskalaproduksjonar som skaper inntekt og arbeidsplassar ut  i frå små ressursar. Mange ser på slike produksjonar som ein viktig faktor for å oppretthalde busettinga i deler av landet vårt. Politisk er det for tida stor velvilje for småskala- og økologisk matproduksjon.

Arbeidet vil i stor grad bygga på erfaringa r og resultatet frå det strategiske NFR programmet Økologisk infeksjonskontroll, og blir i vidaste forstand mikrobiologisk forskning og rådgjeving knytta til småskala og økologisk matproduksjon. Dette skal vinklast slik at den praktiske nytteverdien for p rodusentane blir størst mogeleg. Produksjonsprosessar som er tilpass småskala matproduksjon frå jord til bord skal kartleggast, kvalitetssikrast og forbetrast. På mjølkesektoren vil arbeidet med å få kontroll med S.aureus og toksinutviklinga frå denne få første prioritet. Deler av det praktiske arbeidet vil bli lagt til Sogn Jord- og Hagebruksskule, og det vil om mogeleg bli etablert eit samarbeid med ostemiljøet i EU (Frankrike, Sardinia)

På kjøttsektoren er det viktig å definere kva som er naturleg bak terievekst i produkta. Og at denne truleg har mykje å bety for den endelege produktkvaliteten. I denne samanhengen er det særlig viktig å fokusere på kjøleprosessen og redusert stress før slakting. Og det er svært viktig at slike produkter ikkje blir vurd erte mikrobiologisk ut i frå same kriterier som ved industriell produksjon.

Prosjektet skal framskaffe kunnskapar og dokumentasjon som vil bli viktige både for produsentane og Mattilsynet. Ved dette blir produksjonen i den enkelte bedrift tryggare og Mat tilsynet får dei bakgrunnsopplysningane dei treng for sine vurderingar. 

Det er grunn til å rekna med at prosjektet vil legga grunnlaget for ei lettare etablering og drift av småskalaproduksjonar. 


Trygg mat frå småskala landbruksproduksjon

To successfully transplant agricultural species in the spring, hardening prior to transplanting is of great significance. In particular, in situations with fluctuating temperatures common to early spring, low temperature treatment leading to increased col d tolerance prior to transplanting, might be critical for survival. It is well known that cold tolerance can be increased in many species by exposure to a period of low, non-freezing temperature. However, among others in some Brassica species, periods of continuous low temperature tend to promote bolting, thus reducing the quality of the transplants. Preliminary studies show that diurnal temperature drops of two hours appear to result in improved cold tolerance as compared to constant low temperature. It also appears that the cold tolerance is more persistent after temperature drop treatments than after exposure to constant low temperature. It would be worthwhile to further investigate the use of temperature drop as a tool to achieve cold tolerance withou t quality reduction. In greenhouse production, considerable attention has been paid to controlling plant elongation growth by means of diurnal temperature fluctuations. In several species, diurnal temperature drops lead to reduced elongation and thus more  compact, robust plants.
In this project, we aim to develop methods to improve the quality and frost tolerance of transplants of agriculturally important vegetables such as Brassica species. Specifically, we aim at studying the effects of temperature drop s as compared to constant low temperature on quality-related characteristics of vegetable transplants such as cold tolerance, compact growth and bolting. We also aim to increase our knowledge of the mechanisms underlying the responses of plants to fluctua ting temperatures, as these mechanisms are largely unknown.

Improved quality and frost tolerance in transplants of vegetables

Et hovedmål med dette prosjektet er å utvikle bedre metoder for genetisk analyse og avlsverdiberegning av helseegenskaper generelt og mastitt spesielt. Dette er forskning med praktisk nytteverdi. I dette prosjektet vil det være et nært samarbeid med avlso rganisasjonen og resultatene kan raskt implementeres i praksis. Bedre metoder for genetisk analyse og avlsverdiberegning kan bidra til å gjøre avlsarbeidet mot mastitt enda mer effektivt. Mer effektivt avlsarbeid vil bety færre mastitt tilfeller, og derme d betydelige sparte kostnader for norske mjølkeprodusenter, samt være et viktig bidrag for å sikre kvalitet i produksjonen. Utvikling av nye metoder som Geno kan ta i bruk vil være en styrke med tanke på eksport. Gjennom internasjonal vitenskaplig publise ring får en fram informasjon om at en i Norge driver et avlsarbeid med stor vekt på helse og fruktbarhet, og publisering fra dette prosjektet vil kunne vise at en tar i bruk metoder for å gjøre dette mest mulig effektivt, noe som også har reklameverdi for  Geno. I dette prosjektet fokuseres det på mastitt, men metodikken som utvikles vil også kunne taes i bruk for andre helseegenskaper. 
Det er også et mål å øke kunnskapen om andre helseegenskaper. I dette prosjektet vil vi undersøke hvilke av sjukdomsegen skapene som er registrert i helsekortsystemet som viser genetisk variasjon, finne genetiske sammenhenger mellom ulike helseegenskaper og mellom helse og produksjon. Det også et mål å undersøke hvordan de ulike helseegenskapene har utviklet seg genetisk i NRF populasjonen og i et seleksjonsforsøk med kyr selektert for henholdsvis lav mastitt frekvens og høy protein ytelse. Dette vil generere ny kunnskap om disse egenskapene, og en vil kunne undersøke om det er aktuelt å inkludere nye helseegenskaper i avls arbeidet. Disse resultatene vil også kunne danne viktig grunnlag for fremtidige QTL-studier og genekspresjons-studier for å finne gener som påvirker helseegenskaper i NRF.

Avl for friskere kyr

Forbedringer på fôr, dyremateriale og mannagement har ført til raskere tilvekst og bedre fôrutnytting i slaktekyllingproduksjon. Samtidig har slakteladeren blitt redusert for å tilfredsstille markedet på hel grillet kylling som i dag ligger på ca 950 gram . Dette har ført til at mange kull nå slaktes før de er 30 dager gamle.Målinger viser at beinsituasjonen hos norsk kylling er god sammenlignet med mange andre land. En eventuell økning i slaktelader vil kunne medføre økte problemer med bein og større døde lighet som følge av SDS (sirkulasjonssvikt/hjertestans) og Ascites (bukvatersott). Norge er i en helt spesiell situasjon når det gjelder tidlig slaktetidspunkt for kylling, og næringen har et stort behov for å avklare hvordan dette påvirker kjøttfordeling  og kjøtkvalitet. Det forventes at norsk korn vil måtte utgjøre en stadig økende del av fôr til fjørfe for å opprettholde ballansen innenfor det norske kornmarkedet. Optimal kombinasjon av karbohydrat-, fett-, og proteinråvarer tilpasset ulike slaktetidsp unkt på slaktekylling vil være et prioritert område for forskning og utvikling framover. Færre proteinråvarer tilgjengelig og særnorske kornslag/sorter (eks havre) aktualiserer dette yterligere.

Vi har i dag liten erfaring når det gjelder valg av slaktet idspunkt for mest mulig brystkjøtt pr kg fôr. En stadig større del av kylling går nå til nedskjæring. Kunnskap om riktig slaktetidspunkt for best mulig kjøttfordeling (brystkjøtt) og begrensninger på bukfett blir mer viktig framover.

Det finnes pr i dag en rekke målemetoder for å vurdere beinhelse til slaktekyllingen. Fram til nå har disse vært lite brukt og utprøvd i Norge. 

Både protein og aminosyresammensetning sammen med energi påvirker kjøttfordeling hos kylling. Optimal sammensetning av fôr vil de rfor variere avhengig av hvilke stykningsdeler på kylling som gis størst verdi.

Med bakgrunn i innledningen foreslår Felleskjøpet Fôrutvikling og PRIOR å gjennomføre et prosjekt over 4 år

Effekt av fôrsammensetning og slaktetidspunkt på tilvekst, fôrutnytting, slaktekvalitet, beinhelse og etisk produksjon hos slaktekylling

Topp kvalitet og lav pris på produktet er et krav produsentene må forholde seg til innen veksthusnæringen i større og større grad. Samtidig reduseres tilgangen på effektive plantevernmidler. 
Utfordringene for næringen, veiledningen og forskningen er samm en bedre å forstå sammenhengen mellom klima og dyrkingsforholdene for å bedre vekstforholdene og redusere problemet med meldugg.  Videre forstå hvordan rovinsekter i større grad kan brukes for bekjempelse av skadeinsekter. 
Redusere produksjonskostnadene og samtidig ha en jevn og god kvalitet. 
I det omsøkte prosjekt er flere faktorer med, etter ønske fra næringen, enn i noe tidligere prosjekt. Det gjelder
temperatur, temperaturamplityder og gjennomsnittstemperatur 
lys; både naturlig og tilleggslys gitt opp til 24 timer per døgn som mellombelysning 
 	eller toppbelysning
	CO2, gitt i samspill med lys og temperatur.
	Luftfuktig, konstant og variabel. Hvor stor variasjon og hvor lenge?

Disse faktorene vil bli studert i forhold til:
Kvalitet på roser og ag urk
	Angrep av meldugg
	Hvordan ulike rovinsekter parasitterer skadeinsektene.
Videre hvilke økonomiske konsekvenser dette vil ha i ulike opplegg.

Optimalisering av klima for vekst, avling, kvalitet,  meldugg- og biologisk bekjempelse hos snittroser og agurk.

Det er ei utfordring å redusera svinnet som skuldast fruktkjøtsamanfall i norsk produksjon og omsetning av tidlege eple. Dette er ei fysiologisk skade, som truleg vert utløyst av dyrkingstekniske faktorar. Røynsler frå tidlegare år kan tyda på at skadene er knytta til t.d. gjødslingspraksis, jordtypar og vasstilgang. Andre aktuelle faktorar kan vera pollinering, tynning, avlingsnivå og haustetid.
Ein vil registrera dyrkingspraksis i tre og frukter i ei rekkje hagar kjende for å ha problem, og hagar der ei n har hatt mindre problem med fruktkjøtsamanfall. Ein vil leggja ut forsøksfelt der ein prøver ulike gjødslingsopplegg (nitrogen, kalsium og bor), kontroll av undervegetasjon, avlingsnivå og vasstilgang. Fruktene vil verta analyserte for ei rekkje kvalite tsfaktorar knytta til fruktkjøtsamanfall. Risikoen for fruktkjøtsamanfall vil og verta undersøkt i høve til pollinering og tal frø i fruktene og haustetid.
Næringstilstanden vil verta analysert i kart/eple gjennom sesongen. Dersom ein tidleg i sesongen ka n kartleggja risikoen for fruktkjøtsamanfall, kan ein eventuelt justera nivåa av ulike næringsemne med bladgjødsling.
Justerte dyrkingsopplegg basert på resultata frå prosjektet vil verta utarbeidd, og formidla i dyrkingsmiljøa.

Fruktkjøtsamanfall i tidlege eple

Ved siden av åkersnegl er Iberiaskogsnegl den sneglearten som gjør størst skade i privathager og dyrka områder i Norge. Arten ble først rapportert her i landet for ca. 15 år siden, og er nå etablert i til dels store populasjoner langs hele kysten til Trøn delag.  Iberiaskogsnegl fortrenger ofte andre, naturlig forekommende skogssneglarter der den opptrer, og påvirker dermed vårt stedegne biologiske mangfold på en negativ måte. Arten sprer seg forholdsvis sakte ved egen hjelp, så det meste av den aktuelle s predningen har foregått ved transport og salg av planter og jord.

I dag vet vi lite om mange deler av artens biologi og levevis i Norge, selv så fundamentale ting som livssyklus og overvintring.  Det er også et stort behov for å studere nærmere noen av s neglenes naturlige fiender. I Storbritannia har man utviklet et biologisk produkt basert på nematodearten Phasmarhabditis hermaphrodita. Det er for tiden ikke godkjent i Norge fordi man ikke vet om nematodearten forekommer naturlig her i landet.  

Prosje ktet har som hovedmål å komme frem til effektive tiltak for å redusere skade og videre spredning av iberiaskogsnegl i Norge. Dette skal gjennomføres ved å (1) kartlegge effekten av ulike forebyggende og direkte tiltak i et stort antall norske hager, (2) f astlegge livssyklus og overvintringsstrategi for arten ved ulike klimaforhold i Norge, (3) kartlegge utbredelse og forekomst av ulike former av iberiaskogsnegl, hvor den genetiske variasjonen også analyseres, (4) innsamle iberiaskogsnegl og åkersnegl for eventuell påvisning av nematoden P. hermaphrodita i Norge, og (5) teste effekten av denne nematoden på ulike utviklingsstadier av iberiaskogsnegl og åkersnegl i laboratorieforsøk.

Økt kunnskap om iberiaskogsnegl vil danne grunnlag for en bedre forståelse  av artens opptreden og gi oss større muligheter til å bekjempe den.

Forebyggende og direkte tiltak for bekjempelse av iberiaskogsneglen (Arion lusitanicus) i Norge.

In recent years consumers internationally have been more aware of the high variability and inconsistency of beef product quality. A large and significant variability in quality of aged beef has been documented also in Sweden and Norway (i.e. tenderness an d juiciness), both between slaughter animals and between abbatoirs. Although electrical stimulation (ES) of carcasses today is in widespread use to enhance meat tenderness, there is still a large variation in tenderness also when ES techniques (low voltag e) are used as preventive measures in the meat industry. This is crucial, as the use of ES has been implemented at most of the Norwegian abbatoirs as a measure to guarantee meat tenderness. The cellular changes at the protein level related to ES intervent ion is poorly understood. Unravelling molecular changes at the protein level that are induced by electrical stimulation of bovine carcasses, should be useful in understanding both ES and beef tenderisation. In this project, we will use proteomics as a met abolic profiling tool in the study of ES treatment of beef carcasses. To our knowledge this has not been done before. We aim at identifying proteins that are markers for optimisation of ES regarding final quality.  In practice, we will collect muscle tiss ues from 2 muscles (LD and SM) from 50 bovine animals before and after ES on the industry slaughter line and compare these with non-stimulated muscles. The effects of ES will be monitored by glycolytic rate, muscle contraction, calpastatin activity and te nderness after ageing, and high-resolution 2D gel electrophoresis maps will be established of the cytoplasmic muscle fractions. The metabolic shift patterns of LD and ST muscles will be compared, and shifts in protein profiles that relate to ES will be ch aracterised by MALDI-TOF based peptide mass fingerprinting and de novo sequencing by MALDI-TOF/TOF analyses. A successful project will create a novel basis for concepts for development of new ES systems for bovine c

Metabolic changes caused by electrical stimulation of carcasses measured by proteomics

Beskytter melkeprodukter mot metabolsk syndrom?

Et problem i spekematprodusenter i Norge er at en høy andel produkter har en bløt uattraktiv konsistens. Dette har sammenheng med at enzymatiske nedbrytningsprosesser i kjøttet har kommet for langt. Aktiviteten til de fleste lipolytiske og proteolytiske e nzymer avtar med dyrets alder. Ved å la dyrene bli eldre før de slaktes, vil nedbrytningen av muskelstrukturen i kjøttet gå langsommere, og man får et sluttprodukt med en fastere konsistens. Det er også påvist genetiske forskjeller på enzymaktivitet, slik  at valg av rase spiller en stor rolle.

Etter hvert som flere og flere aktører i Norge satser på nisjeproduksjon av langtidsmodnede produkter med et lavere saltinnhold kommer problemstillingen ytterligere til uttrykk, da lavere saltinnhold også betyr lav ere hemming av enzymatisk aktivitet. Ved å øke grisens levealder før slakt kan problemet reduseres, men er forbundet med vesentlig høyere kostnader.

Proteomanalyser av råvarer og av kjøtt etter slakting er tidligere brukt for å kartlegge proteiner som er  viktige for sluttkvalitet. Teknikken brukes for å analysere mange proteiner i en prøve samtidig. Ved å beskrive proteinprofilen i råvarene som brukes i spekeskinkeproduksjon vil det kunne avdekkes om spesielle proteiner er assosiert med et godt eller dår lig sluttprodukt. På lang sikt åpner dette muligheter for å kunne forutsi variasjoner og ha en bedre styring av produksjonsprosessen.

Dette prosjektet ønsker å dekke behovet for mer kunnskap om optimal alder for de ulike svineraser med tanke på råstoffkv alitet og kostnadsnivå. Det ønsker videre å prøve ut proteomanalyser som kan gi mer og bedre informasjon om enzymatisk aktivitet og proteinstrukturer i kjøtt. Prosjektet ønsker å finne betydning av alder og rase for enzymaktivitet, enzymaktivitetens betyd ning for kvalitet på sluttprodukt og å kartlegge proteinprofil i råstoff og skinker under modning.

Enzymaktivitet i svinekjøtt

Rosenrot (Rhodiola rosea) er i motsetning til de fleste andre plantearter som vi dyrker, en art fra arktiske vekstforhold. Det er et stort marked som etterspør kostholdsprodukt fra denne arten. De viltvoksende bestandene i verden står derfor i fare for å bli overutnyttet. Rosenrot vokser langs kysten og i høgfjellet i Norge. Prøvedyrking har startet, men det finnes nesten ikke forskningsgrunnlag for dyrkingsveiledning. Norge kan bli en stor produsent av rosenrot og kvalitetsprodukt laget av rosenrot.

I p rosjektet "Rosenrot en ny økonomisk mulighet for norsk landbruk" skal Planteforsk i samarbeid med dyrkere, foredlingsfirma og andre forskningsinstitutt i Norge og utlandet, arbeide for å oppnå et godt grunnlag for norsk økonomisk produksjon og foredling a v rosenrot. 

Et godt plantemateriale skal sikres gjennom utvalg og oppformering av de beste klonene som er innsamlet fra 97 steder i Norge. Det skal arbeides for å oppnå effektive formeringsmetoder som sikrer kvalitet og jevnhet i råvaren.

Det skal klar legges hvordan valg av jordart, gjøsling, vanning, høsting, tørking og lagring påvirker avling og kvalitet av rosenrot. Hittil har det vært lite angrep av sopp og skadedyr på plantene, men dette regner en med vil øke med økt dyrking. Virkninger av dyrking sforholdene på slike angrep skal kartlegges.

Dyrkingsstedet kan også ha betydning for avling og kvalitet. I samarbeid med et tysk firma skal det utføres dyrkingsforsøk på ulike breddegrader fra Sør-Europa til Nord-Norge.

Det er i prosjektet lagt vekt på  verdikjedetenking, dvs. at minst 20 prøvedyrkere i Nettverk Rosenrot (eget prosjekt) skal knyttes til prosjektet gjennom gjensidig utveksling av erfaringer og resultat. To norske foredlingsfirma er kommet i gang med produksjon, og i tillegg er flere fors kingsinstitusjoner trukket med i arbeidet for å gi grunnlag for økonomisk produksjon og foredling av rosenrot i Norge.

Rosenrot - en ny økonomisk mulighet i norsk landbruk

The two-spotted spider mite, Tetranychus urticae (Koch), is one of the most serious pests to various plants of agricultural importance throughout the world. This pest has developed resistance to a wide range of acaricides (= pesticides used to control mit es) in many countries worldwide. In Norway, T. urticae is a serious problem in economically important greenhouse crops and in field strawberries. In the last years, the growers have faced increasing problems with controlling T. urticae chemically, and res istance is suspected. As a consequence of this, the acaricide use has been intensified (higher dosages, more frequent spraying). This is costly: increased production costs, reduced crop, reduced product quality, increased health hazard for people working in agriculture and an increased risk for contamination of food and environment by acaricides. To reverse this development there is a great demand to increase the knowledge regarding resistance to acaricides in Norway. In this project we will investigate t he resistance of T. urticae to four of the most used classes of acaricides in Norway. By using molecular techniques like differential display, cDNA AFLP and cloning and characterizing of genes, we will study the mechanisms involved in resistance developme nt in the two-spotted spider mite

Acaricide resistance in two-spotted spider mite, Tetranychus urticae (Acari: Tetranychidae)

Talet på arbeidsinnvandrarar til landbruket har auka kraftig det siste tiåret. Det er venta at utvidinga av EUs indre marknad, som Noreg er ein del av, vil føre til at endå fleire arbeidsinnvandrarar søker seg arbeid på norske gardsbruk. Ein kan vente at denne utviklinga vil prege det norske landbruket og dei norske bygdene på mange måtar.

Arbeidsinnvandringa kan sjåast som ein vinn-vinn situasjon: landbruket får hardt tiltrengt arbeidskraft mens arbeidsinnvandrarane kan skaffe seg kompetanse og legge se g opp pengar ved eit arbeidsopphald i Noreg. 

Samstundes kan ein sjå for seg ei utvikling kor auka arbeidsinnvandring skaper nye problemer for landbruket og for bygdene, til dømes konflikter omkring løns- og arbeidsbetingelser. 

Dersom talet på arbeidsi nnvandrarar aukar og på sikt nærmar seg talet på aktive bønder, vil det også kunne stillast spørsmål ved om det er legitimt å støtte norsk landbruk over jordbruksavtalen. Dersom landbruket i fleire media-oppslag blir kopla til utnytting av arbeidsinnvandr arar, kan til dømes næringa risikerar å miste den sterke tilliten den har i den norske befolkninga. Denne tilliten er ei forutsetning for at dei statlege overføringer til næringa skal halde fram.

Det er derfor viktig gjennom forsking å legge eit faktagru nnlag for debatten kring arbeidsinnvandringa til landbruket, og bidra med kunnskap før ein vurderer om dette fenomenet utviklar seg på ein slik måte at det trengst fleire og eventuelt andre politisk tiltak. 

Prosjektet integrerer fleire analytiske perspe ktiv og forskningstradisjonar, som til saman kan kan kaste lys over arbeidsinnvandringa. Spesielt vil vi dra vekslar på tre forskingstradisjonar: a) landbrukspolitiske perspektiv, b) levekårsforsking, og c) migrasjonsforsking. Både kvantitative og kvalita tive metodiske verktøy vil bli brukt.

Arbeidsinnvandring til det norske landbruket. Kortsiktig redningsplanke for norske bønder eller undergraving av landbrukets legitimitet?

Trender i det norske markedet tilsier at en stadig større andel av befolkningen vil etterspørre lavenergiprodukter. Å utnytte melkeråstoffet til produkter som forbrukerne etterspør er et overordnet mål for TINE. TINE ønsker derfor å sette større fokus på produkter med lavt fettinnhold og lavt sukkerinnhold. 

Metodeutviklingen i dette prosjektet er knyttet opp mot produksjon av ost og yoghurt, men målsetningen er at opparbeidet kompetanse også skal benyttes på andre produkter som smaksatt melk med lavt su kkerinnhold og magrere varianter av smør. Sammenlignet med markedene ellers i Skandinavia er markedspotensialet i Norge høyt på lavenergiprodukter. Utfordringen er å lage innovative lavenergiprodukter som blir foretrukket av forbrukerne.

I dette prosjekt et vil det bli utviklet arbeidsmodeller for produktutvikling hvor en integrerer informasjon om forbrukernes smaksopplevelser i den teknologiske utvikling. Med utgangspunkt i forbrukerne skal faktorer som har betydning for kvaliteten på lavenergiprodukter av melk kartlegges. Videre skal det dokumenteres hvordan disse kritiske faktorene skal styres for at produktene skal bli foretrukket av forbrukerne. Hovedutfordringen med produkter med lavt fettinnhold er å bedre kvaliteten på disse produktene med hensyn på smak og konsistens. For produkter med mindre sukker vil utfordringen ligge i å oppnå god smak med mindre bruk av sukker. Utvikling og bruk av multivariate analysemodeller vil gjøre det mulig å definere segmenter i markedet for å kunne skreddersy produk tene i forhold til ulike forbrukergruppers forventninger og smaksopplevelser.

Lavenergiprodukter med utgangspunkt i forbrukerpreferanser

Mjøldogg er en av de viktigste kornsykdommene i Norge, og kan forårsake relativt store avlingsskader dersom det ikke sprøytes med fungicid. Dette er et paradoks siden alle nye norske hvetesorter må være resistente mot mjøldogg for å bli godkjente. Den ras espesifikke resistensen har vist seg å ha svært kort varighet, og som en følge av dette må store deler av hvetearealet sprøytes for å hindre økonomiske tap for bonden – en kostnad som samtidig medfører unødvendig forurensning av miljøet. 

Utvikling av so rter med varig resistens ville bidra til en mer miljøvennlig korn¬produksjon og samtidig bedre bondens økonomi. Dette prosjektet fokuserer derfor på partiell resistens, som i motsetning til rasespesifikk tillater noe infeksjon, men resistensen brytes ikke  så lett ned og kan ventes å vare i hele sortens levetid. Foredling for partiell resistens er i utgangspunktet ikke så vanskelig siden egenskapen er styrt av et fåtall (2-4) gener, men i et foredlingsmateriale som det norske - hvor det samtidig finnes ras espesifikke gener - kan sikker seleksjon for partiell resistens bare skje ved hjelp av molekylære markører. Dette prosjektet tar sikte på å karakterisere resistensmekanismene i aktuelle kilder til partiell resistens, studere det genetiske grunnlaget, og u tvikle molekylære markører som kan lette seleksjonsarbeidet og bidra til foredling av sorter med varig resistens. 

Prosjektet bygger på nesten tjue års erfaring med forskning på partiell resistens ved IPM, og Morten Lillemos nyervervede kunnskaper fra å jobbe med samme typen resistens i et av verdens mest framstående hveteforedlingsprogram på CIMMYT. Arbeidet er nært integrert i den praktiske sortsforedlingen på GRAMINOR og vil foregå i samarbeid med CIMMYT og forskningsmiljøet ved John Innes Centre i En gland. Aktivitetene i dette prosjektet vil dessuten inngå som en del av det norske bidraget til COST 860: ”Sustainable low-input cereal production: required varietal characteristics and crop diversity”.

Norsk hvete med varig resistens mot mjøldogg

Gilde Norsk Kjøtt BA har nylig vedtatt  en ny konkurransestrategi. Denne består av to hovedkomponenter: (1) ’industriell rasjonalitet’ som har vært den rådende gjennom flere tiår og (2) ’kvalitativ spesialisering’, som forventes å få økende betydning i fr amtiden. Den nye konkurransestrategien stiller imidlertid den eksisterende organisasjonsstrukturen under press. Den tradisjonelle samvirkestrukturen har vist seg å være godt egnet for volumproduksjon av homogene produkter,  men har åpenbare svakheter når det kommer til spesialiserte (differensierte) produkter. Dette er problemer som Gilde nå søker å finne løsninger på, og dette forskningsprosjektet skal gi viktige bidrag i form av å representere et kunnskapsmessig grunnlag for nødvendige strategiske beslu tninger. Formålet med prosjektet er  å utarbeide operasjonelle prinsipper for organisasjonsstrukturen i Gilde Norsk Kjøtt BA. Prinsippene skal sørge for størst mulig grad av samsvar mellom Gildes organisasjonsstruktur og de to sentrale konkurransestrategi ene (hhv. ’industriell rasjonalitet’ og ’kvalitativ spesialisering’). Godt samsvar mellom konkurransestrategi og organisasjonssstruktur er nødvendig for å gi Gildes eiere korrekte insentiver til produksjon og investering, samt at de opplever å bli likebeh andlet og få reell innflytelse i beslutningsprosesser. Prosjektet vil bidra til å utvikle nye arenaer og metoder for samhandling, ledelse og styring i Gildes organisasjon. Prosjektresultatene har et anvendelsesområde også utover Gilde Norsk Kjøtt BA. Gild e Norsk Kjøtt er i dag et konsernorganisert, flerstrenget samvirke med regionale datterselskaper og med differensiert strategi. Dette er en nyskapning innen samvirkeorganisering. Den pågående utviklingen av medlemsorganisasjonen og den interne struktureri ng og samhandling forventes å ha betydelig interesse og overføringsverdi til andre samvirkeorganisasjoner i Norge som i den senere tid har valgt lignende konsernmodeller.

Spesialproduksjoner i Gilde: Tilpasning av samvirkeformen

Formålet prosjektet er å undersøke geitas toleranse for lave temperaturer og effekt av liggeunderlag i enkle, uisolerte hus samt å undersøke hvordan gruppestørrelse, areal, antall eteplasser og sosialt stress gjennom omgruppering påvirker aggresjon, produ ksjon og reproduksjon. 

Det har vært en oppsiktsvekkende nedgang i antall driftsenheter for geit i Norge. Denne næringen er derfor sårbar for en ytterligere forverring i den økonomiske situasjonen. Dårlig helsestatus i geitebesetningene og langt lavere m elkeproduksjon per dyr enn det som er potensielt mulig, gjør ikke situasjonen lysere. Dette har også et viktig velferdsaspekt. Hele 96 % av geitebesetningene har relativt gamle driftsbygninger som tradisjonelt er isolerte og med gulv av strekkmetall i bin gene. Behovet for fornyelse av bygningsmassen med til dels større og mer kostnadseffektive bygninger er derfor stort. 

En stadig omgruppering av dyr medfører sosialt stress, og kan påvirke reproduksjonen negativt. Dessverre finnes det lite informasjon om  sosial adferd hos geit og hvilken betydning dette har for arealkrav og utforming av miljøet generelt. Det er sterkt behov for kontrollerte studier som vil gi grunnleggende informasjon om geitas krav til klima, areal, liggeunderlag, gruppestørrelse og utf orming av eteplasser for grovfôr.  Dette vil danne grunnlaget for utforming av et optimalt miljø i fremtidige kostnadseffektive bygninger for norske geitbesetninger. 

Prosjektet vil bli gjennomført i nært samarbeid med Norges veterinærhøgskole, to andre institutter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Tine Norske Meierier og Noras hus. Prosjektet er en oppfølging av prioriteringer i forprosjektet ”Kostnadseffektive bygningsløsninger for drøvtyggere”.

Fysisk og sosialt miljø for geit

The main aim of the project is to exploit the functional properties and health benefits of barley by advanced analytical techniques, and develop processing methods that retain and promote these benefits. To do this barley, the most grown Norwegian grain, and brewer’s spent grain will be degraded with different enzymes (proteases, peptidases, glucanases, xylanases, deesterases) to solubilize proteins and carbohydrates and release bound antioxidants. After establishment of biological activity the processes will be optimised with regard to the bioactive compound(s) present. Both the raw materials and products will be fractionated by extractions with aqueous extractants and chemically characterised (antioxidants, proteins/peptides, oligo-/polysaccharides) and  tested for fermentability and immunological properties and included in broiler and fish feed in order to establish which fractions are biologically active. Selected bioactive fractions will be further fractionated by mainly chromatographic methods, and t he isolates analysed, tested for bioactivity and compared with non-bioactive fractions to determine function/structure relationships. Both in the raw materials and after enzymic degradation antioxidant (amount/capacity), carbohydrate, and peptides will be  studied both by traditional methods as well as by advanced instrumental methods (NMR,MALDI-TOF,Ion-Trap MSn). Anaerobic fermentability will be tested with intestinal bacteria from faeces and/or with cultures of representative strains and studied for heal th promoting fermentation products, e.g. SCFAs. The bacterial community will be analysed by DNA-techniques to identify potential prebiotic fractions or compounds. Immunological activity will be investigated by the complement-fixation test. Nutritional and  health effects in broiler chicks and fish will be studied by feeding trials. In addition to the direct relevance for the anianimal and aquacultural industry, the broiler chick will also serve as a human model.

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

Søknad om støtte til åpen publisering i regnskapsåret 2017

Tildelt: kr 27 000

Sammendrag

Budsjettformål:

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

Finansieringskilder

Temaer og emner