Criminal justice, wildlife conservation and animal rights in the Anthropocene [CRIMEANTROP].

CRIMEANTHROP har utforsket regulering, rasjonalet bak og forvaltning av ville dyr, de normative og rettssosiologiske signalene håndhevelsen sender og deres implikasjoner for artsbevaring og beskyttelse av ville dyrs egenverdi og velferd. Dette har blitt utforsket fra tverrfaglige teoretiske og empiriske innfallsvinkler som har bidratt til å utvikle fagfeltet grønn kriminologi. Christoph Stefes har gjort feltarbeid i Tyskland, Teresa Fajardo del Castillo har gjort feltarbeid i Spania, Tanya Wyatt har gjort feltarbeid i Storbritannia og Ragnhild Sollund og doktorgradskandidat Martine Lie har gjort feltarbeid i Norge. David R. Goyes har undersøkt det filosofiske idegrunnlaget for de to konvensjonene som er sentrale i prosjektet, CITES og Bern-konvensjonen. CITES regulerer handel med truede arter av fauna og flora og Bernkonvensjonen er Europarådets konvensjon for vern av europeiske arter av ville dyr og planter og deres habitater. Norge har vært hovedcase med Storbritannia, Tyskland og Spania som støttende casestudier. Prosjektet har hovedsakelig brukt kvalitative metoder, inkludert intervjuer med nøkkelinformanter i kontrollinstanser, i politikk og frivillige organisasjoner, i tillegg til tekstanalyse av konvensjonene, lovverk, og dommer. Utvalgene i hvert land berodde på den politiske og lokale organiseringen av forvaltningen av ville dyr og deres beskyttelse, og spesifikke, lokale sosio-legale betingelser. Alle landene i studien er tilknyttet konvensjonene, men effektiviteten i håndhevelsen varierer. I Norge er implementeringen og håndhevelsen av CITES mangelfull og lite prioritert, viser Sollunds studie. Det er i lite opplæring i CITES, og prioritering av sakene beror på politi og påtaleadvokaters interesse og kunnskap, som kan være mangelfull. Kunnskap om feltet mangler også i domstolene. Håndhevelsen er paradoksal: Det har vært praksis å avlive dyr av truede arter som beslaglegges. Legaliseringen av 19 reptilarter i 2017 har medført et parallelt legalt og illegalt marked. Dette er vanskeligere å overvåke enn et generelt forbud, og har vanskeliggjort håndhevelse av CITES. Lies studie viser at det er tre typer illegale rovdyrdrap som er identifisert i dommer for organisert jakt, samt drap som hevdes å være i nødverge og «uhellsdrap». Det er likheter mellom disse forbrytelsene og legale rovdyrdrap med hensyn til aktører, mål og metoder. Både legale og illegale rovdyrdrap påfører dyrene stor skade og truer artsoverlevelse. Ulvens svake vern i Norge har ført til at flere frivillige organisasjoner har tatt Norges forvaltning av ulv til retten, med både vinning og tap. I Tyskland iverksettes og håndheves CITES forskjellig fra delstat til delstat. Landets føderale struktur forhindrer oppfyllelsen av de forpliktelser som følger av konvensjonene, ifølge Stefes’ studie. Desentraliseringen av håndhevelse gir nærhet til forbrytelsene, men gir håndhevende organer manglende erfaring og kompetanse i saker som omhandler handel med, og kriminalitet mot, truede arter, og derfor lemfeldig håndhevelse. For mye overlates til de enkelte kontrollaktørers skjønn. Tyskland er et stort mottaksland for handel med truede dyrearter, men med liten oversikt over omfanget av ulovlig handel. I Spania viser Fajardos studie at den økende handelen med truede dyrearter har ført til en aksjonsplan, TIFIES, som følger opp EUs aksjonsplan mot handel med truede arter. Dette har forbedret regelverket, forebygging, folkeopplysning og transnasjonalt samarbeid med avsenderland og transittland. Spanias strategi inkluderer strukturert samarbeid mellom forskjellige instanser og land for å redde de levende dyrene som inngår i handelen, med sikte på retur eller omplassering. I Spania er ulven blitt fredet i hele landet, men det pågår rettsaker for å imøtegå fredningen. I Storbritannia viser Wyatts studie at kompleksiteten i implementeringen av konvensjonene medfører begrenset kunnskap om Bern-konvensjonen, men mye kunnskap om CITES. Som i Norge er Storbritannia mer opptatt av å beskytte ville dyr (og natur) i andre land, enn i å beskytte sine egne. Det har vært omfattende massedrap på grevlinger i planlagte aksjoner som bryter med Bern-konvensjonen, på samme måte som man i Norge driver årlig jakt på ulv, jerv og gaupe for å holde artene nede på Stortingets bestandsmål, på kritisk truet nivå. Konvensjonene oppfyller ikke forventningene og sitt mandat, fordi de er basert på økonomiske og menneskesentrerte interesser, ifølge Goyes’ studie. Budskapene som formidles av implementeringen og håndhevingen av konvensjonene er tvetydige; de feiler i å lære mennesker å beskytte utrydningstruede arter, og de feiler i å beskytte dyr både individuelt og på artsnivå. Samtidig som Bernkonvensjonen har gitt reetablering av ulv i Europa, kan EUs forslag om å redusere ulvens vern medføre ytterligere trusler mot arten. Prosjektet bekrefter at konvensjonene har stor symbolverdi, men er for ineffektive når det gjelder å beskytte ville dyr.

CRIMEANTHROP har hatt stor betydning for forskerteamet. Alle har utviklet sin kompetanse hva angår internasjonale miljøkonvensjoners gjennomføring og effekt gjennom datainnhenting og kompetanseutvikling på feltet. Prosjektet har gitt en post.doc., David R. Goyes, anledning til faglig utvikling som vil ha stor karrieremessig betydning, samt at det vil gi Martine S.B. Lie en doktorgrad, og mulighet for videre akademisk karriere. Professor Stefes har opparbeidet stor interesse for feltet, og er i dialog med Sollund engasjert i en oppfølging av CRIMEANTHROP for å utvikle nye prosjekter. Professor Wyatt har bygget på erfaringen fra prosjektet og er nå ledende forsker på miljøfeltet i UNODC. Professor Fajardo del Castillo har i tillegg til resultatene som er publisert fra prosjektet videreutviklet sin spisskompetanse på CITES og Bern-konvensjonen. Forskningen har gitt ny kunnskap om hva som hemmer og fremmer implementeringen og håndhevelsen av CITES og Bernkonvensjonen i fire land. Forskningen viser at internasjonale konvensjoner er iverksatt på måter som gir landene stort rom for selv å bestemme hvordan de skal håndheves. Dette kan føre til at konvensjonene i realiteten gir ville dyr mindre beskyttelse enn det konvensjonenes mandat tilsier, og kan ha en tilslørende symboleffekt som motvirker deres hensikt. Konvensjonene kan slik gi et generelt inntrykk av at ville dyr har en beskyttelse de i realiteten ikke har, og bidra til å gi land som er tilsluttet konvensjonene et bedre rykte enn de fortjener hva angår slik beskyttelse. Forskningen har videre bidratt til å identifisere hvilke faktorer som vanskeliggjør håndhevelsen av konvensjonene i de forskjellige landene, som manglende erfaring og kunnskap og manglende prioritering og strukturert samarbeid mellom de forskjellige aktører involvert i implementering og håndhevelse. Gjennom publiseringen av forskningens resultater, både akademisk og populærvitenskapelig, samt gjennom publikumsrettede konferanser og mediedeltakelse, har vi bidratt til at resultater av forskningen har nådd både det allmenne publikum og de aktørene som selv er involvert i håndhevelsen av konvensjonene, som politi, toll, grenseveterinærer og miljømyndigheter. Gjennom forskningsmetodene som er valgt, bl.a. dybdeintervjuer, har vi også bidratt med å skape engasjement hos dem vi har intervjuet, i de forskjellige organisasjonene som er involvert, som i sin tur kan forbedre håndhevelsen av konvensjonene. Hvorvidt de håndhevende myndigheter og politikerne i de forskjellige landene som er involvert i studien vil la resultatene lede seg til å gi sterkere prioritet til beskyttelse av truede dyrearter, er for tidlig å si noe om, men prosjektet har gitt et godt kunnskapsgrunnlag for en slik endring. I forbindelse med prosjektet har prosjektleder vært involvert i en klage til sekretariatet for Bern-konvensjonen som kan få betydning for beskyttelsen av ulv gjennom konvensjonen, og forskningen har dermed også hatt et aksjonsforskningspreg.

CRIMEANTROP will explore the regulation, rationale behind and enforcement of wildlife conservation, the normative and socio-legal messages of this enforcement, and their implications for wildlife conservation and individual animal welfare. This will be explored from interdisciplinary grounded theoretical and methodological angles, stemming from and further contribute towards, developing an innovative and emergent strand of international criminology; green criminology. These approaches will jointly enable us to present a comprehensive analysis of contemporary wildlife management, human-animal relations and animal rights. To this end, policies and regulations of CITES and the Bern Convention and their impact concerning wildlife trade and human management of endangered predator species will be examined in four countries with different, local, and socio-legal conditions: Norway, as primary site of investigation, with UK, Germany and Spain as supporting case studies. Qualitative methodologies; interviews with politicians and bureaucrats, law enforcement agencies and NGOs (e.g. WWF, IFAW) will be employed in each case country. CITES and the Bern Convention, national preparatory works, legislation and case law will be subject to discourse analysis. We will empirically and theoretically explore the implementation of CITES and the Bern Convention in the four locations, building on and expanding green criminology scholarship through interdisciplinary approaches from law, political science, criminology, and philosophy. If the implications of CRIMEANTROP's hypotheses prove true; that the messages conveyed by the conventions are ambiguous; failing to educate about and protect endangered species; and that individual and species protection is insufficiently integrated into member states' conservation approaches resulting in continued exploitation and abuse, then endangered wildlife and species survival are further threatened; the anthropogenic species extinction strengthened.